Kråkebolle

Kråkebollen har et grønnfarget skall og grønnlige, rødlige eller fiolette pigger med hvit spiss. Skallet er besatt med pigger som karakteriserer pigghudene.

Kråkebollen trives best på hard bunn og lever helst ved lavvann til ned til dybder på 25–50 meter. Den eter fortrinnsvis tang og tare, men ved dårlig tilgang på hoveddietten kan den også beite på andre organismer. Kråkebollen gyter senvinters og om våren, men det kan være store lokale variasjoner.

Rogna er det eneste spiselige i dette taggete sjødyret. Både hann- og hunn-kråkebollen lager rogn. Når de fem rognsekkene i kråkebollen er fulle, fyller de nesten hele hulrommet inne i skallet, og da er rogna på sitt beste. Rogna er gul til rødoransje. Den er myk og har en helt spesiell søtlig og særegen smak. Best kvalitet på rogna finner vi seint på høsten og tidlig på vinteren før eggene modnes. Før modning har rogna en fast konsistens, mens den blir svært utflytende rett før og under gyteperioden. Vi bør ikke høste kråkeboller i gytetida eller rett etter gyting.

Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet. Høsting av kråkeboller til oppfôring eller direkte salg har muligheter til å bli en ny næring for Kyst-Norge. Høsting av kråkeboller skjer foreløpig bare ved dykking.

Det er kråkebollenes gonader som er spiselige – ofte omtalt som rogn, men gonadene er egentlig eggstokken (hunn) og testiklene (hann). De serveres rå på samme måte som østers, men kan også varmebehandles og for eksempel tilsettes direkte i varme sauser som tilbehør.

Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.