Reflekter over egen språklæring
Del 1: Jobb med fagbegrep
Lag en oversikt der du forklarer med egne ord hva disse fagordene betyr. Bruk gjerne eksempler fra ditt eget førstespråk:
en språkfamilie
et setningsledd, et subjekt, et verbal og et objekt
et SVO-språk, et SOV-språk og et VSO-språk
V2-regelen / plassering av verb i en helsetning og en leddsetning
Se gjennom svarene sammen med en medelev. Er dere enige? Be lærer om hjelp hvis dere er uenige om hva noen ord betyr.
Del 2: Tenk først, del etterpå
Tenk over disse spørsmålene først. Snakk så med en medelev:
Er det noe med det norske språket som du synes er enkelt?
Hva synes du var vanskeligst når du begynte å lære norsk?
Var det å uttale ordene?
Var det å bøye for eksempel substantiver og verb?
Var det å vite hvor du skulle plassere ordene i en setning?
Hvordan er situasjonen nå? Er det noe som har blitt lettere?
Del 3: Velg side i klasserommet
Når læreren leser opp disse påstandene, skal dere bestemme dere for om dere er enige eller uenige. Dere som er enige, går til én side, og dere som er uenige, går til den andre siden. Følg med på hva læreren sier dere skal gjøre.
Påstandene:
Å lære et nytt språk er enkelt for de som har førstespråk som er i samme språkfamilie.
Barn lærer et nytt språk lettere enn ungdommer og voksne.
Å snakke norsk er lettere enn å skrive norsk.
Å forstå norsk tale er enklere enn å lese norsk.
Å lære to nye språk samtidig er umulig.
V2-regelen i norsk er vanskelig å lære.
Del 4: Utforskende samtale
Diskuter i grupper: Hva kan gjøre det vanskeligere å lære seg norsk?
Ta utgangspunkt i førstespråkene dere har og se på likheter og forskjeller.
Stikkordene under kan hjelpe dere. Skriv dem ned på ark og fyll ut med flere stikkord mens dere snakker. Dette får dere bruk for i skriveoppgaven som kommer i del 7:
språkfamilie
alfabet
uttale
plassering av setningsledd
bøying av ord
Del 5: Les to modelltekster
I boksen under kan du lese starten på en tekst om hvordan det er å lære seg et andrespråk for elever som har norsk som førstespråk:
Modelltekst 1
I Norge starter barn tidlig med språkopplæring. Norsk er det viktigste faget for barn i grunnskolen, men de lærer også engelsk tidlig.
På ungdomsskolen begynner mange ungdommer å lære det som kalles et fremmedspråk, og de fleste kan velge mellom spansk, tysk og fransk. Dette er språk som er i samme språkfamilie som norsk og engelsk, altså den indoeuropeiske språkfamilien.
Selv om språkene er i slekt, er det forskjeller mellom dem. Dette kan gjøre det vanskelig for mange å lære fremmedspråket. Det er ofte enklere om språkene ligger nærme hverandre i språktreet, at de er i nær familie. Tysk og norsk har for eksempel mange ord til felles, slik at det kan være enklere for elevene å forstå noe av det som står skrevet i en setning. Eksempler på det er substantiver som Hand, Finger, Sommer og Winter og verb som lesen og reisen. Grammatikken, derimot, er noe forskjellig. Blant annet …
I boksen under kan du lese starten på en tekst om hvordan det er å lære seg et andrespråk når du er voksen:
Modelltekst 2
Å lære et nytt språk kan være vanskelig for voksne. Dette er fordi språk har mange deler, som ord og grammatikk. Forskning viser at voksne ikke lærer språk like lett som barn. Når du er voksen, har du allerede lært et språk, og hjernen din fungerer annerledes enn når du var barn.
For eksempel kan det være utfordrende for en voksen nordmann å lære tigrinja, som er et viktig språk i Eritrea. Norsk og tigrinja tilhører forskjellige språkfamilier og er veldig ulike. Norsk er indoeuropeisk, mens tigrinja er afroasiatisk. En voksen må først lære et helt nytt skriftspråk, som ser annerledes ut enn det latinske alfabetet. Uttalen av lydene i tigrinja kan også være vanskelig, noe som gjør det utfordrende å si setninger riktig.
I tillegg er tigrinja et SOV-språk, som betyr at de setter subjekt og objekt foran verbet. Norsk er derimot et SVO-språk, der verbet kommer etter subjektet. Derfor kan en nordmann i starten skrive De drikker melk på tigrinja, men det blir feil. Det riktige er De melk drikker. Det finnes også andre utfordringer når en nordmann skal lære tigrinja.
For å bli bedre i et nytt språk anbefaler språkforskerne Hanne Gram Simonsen og Bente Ailin Svendsen å ta et intensivkurs i landet der språket snakkes. Da får du bruke språket hver dag og kan få hjelp fra en lærer.
Til slutt – å lære et nytt språk tar tid, men gjør du det riktig, kan det bli lettere og morsommere!
Kilder:
Busterud, G. (2019). førstespråkstilegnelse. I Store norske leksikon. Hentet 29. august 2024 fra https://snl.no/f%C3%B8rstespr%C3%A5kstilegnelse
Einarsdottir, S. (2018). Spør en forsker: Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk? Hentet 27. august 2024 fra https://www.forskning.no/spor-en-forsker-sprak/spor-en-forsker-hvor-lang-tid-tar-det-a-laere-et-nytt-sprak/1214728
Støtteark om Tigrinja. Hentet 27. august 2024 fra https://sites.google.com/goskole.no/veilederkorpsetskole/Mangfold/spr%C3%A5kbeskrivelser
Del 6: Diskuter i klassen
Står det noe i modelltekstene som dere kjenner dere igjen i? I tilfelle hva?
Er det noe som ikke står der som dere har tenkt på når dere lærer et nytt språk?
Del 7: Skriv en reflekterende tekst
Du har nå arbeidet grundig med temaet "å lære norsk". Bruk det du har lært til å skrive en tekst der du reflekterer over hvordan du har lært norsk, hva som har vært vanskelig, og hva som har vært nyttig.
Husk dette!
Det du har skrevet av stikkord og modelltekstene over er gode hjelpemidler.
Teksten din må deles inn i avsnitt: innledning, hoveddel og avslutning.
Øv deg også på å skrive inn kilder. Du kan lese om dette i fagartikkelen "Hvordan sitere og vise til kilder?"