Da vi var yngre (utdrag)

Tekstutdrag 1

lillebroren til jonas 1

fattern til jonas igjen var borte på drikkerunde, så vi var hos han og drakk, og etter litt marco bare, jonas, hvorfor bor du ikke heller hos muttern med lillebroren din, og jonas ble alvorlig, så han sa, vi pleide gjøre det t-t-til et par år siden i niende, for han f-f-flytta og mamma ikke orka ha begge, så jeg ble med til han, og en gang nesa k-knakk, og jeg sa jeg ble treft av f-fotball i gymmen, men når jeg var med mamma på mcern jeg gr-gråt jeg sa, mamma jeg vil hjem, og faktisk hun sa greit du kan komme, og jeg ble så glad som verden lysa tusen f-farger på en gang, og jeg sa jeg alltid skal rydde rommen og gå med søpla, også uten du spør, og da mamma sa, du er en god gutt, i morgen vi henter tinga dine, og det var bedre enn ecstasy jeg sverger, hele mcern ble til d-disco

lillebroren til jonas 2

arjan bare, så bror, du skulle flytte hjem, slippe han tullingen der, hva skjedde? jonas tok slurk, han sa, m-mamma kom i bilen for å hente meg, jeg løp ut med sekken og tilbake for å hente andre baggen med pokemonkorta, men da jeg gikk ut, li-lillebror var på vei inn, han bare, hei, jeg sa, m-mamma hva gj-gjør han her, hun sa, men jonas, du vet jo at jeg ikke kan ha dere begge, så jeg sa, nei, det går bra, jeg vil heller bo hos p-pappa

(Lovrenski, 2023, s. 21–22)

Tekstutdrag 2

julaften 1

det er julaften og egentlig man skulle andre ting, mamma bare, kan du ikke være hjemme for en gangs skyld, men jul er ikke for meg, og fattern til jonas er borte og leilon tom, så sia marco ikke feirer og arjan skal spise kjøttkaker med to kommuneansatte, jeg sa fuck it, la oss samles vi møttes på kjøpesentern rett ved jonas, og til og med han hadde på rød juleskjorte med masse mini-rudolfer på mønsteret, og han var så gæst og lo lyse lattern sin hele tida for han hakke feira ordentlig jul på lenge, arjan også virka som gleda seg for en gangs skyld, han hadde hvit skjorte og hadde fiksa håret med to flasker hårgele og olivenolje først vi hoppa i butikken for handle inn du vet, ordentlig familie og sånn, og etter fem–ti min vi var ute igjen, men jonas var ingen sted å se, og det enda gikk ti minutter til, og da vi var sikre på han var fanga, og vi bynte planlegge hvordan vi skulle gjøre reverse prison break på bakrommet, men så ut av svære glidedøra kom lille gutten i altfor store vinterjakka, og i ene hånda han som vanlig rulla handlekurv med drikke, men i andre var svær hvit innpakning nesten større enn han, og med største gliset han løfta pakka over hodet som simba løvebabyn og ropte så alle kunne høre: gutta se, jeg tæsja en ribbe!!

(Lovrenski, 2023, s. 110)