Fag

Oppgave

Video

Film: Kritisk tilnærming til prateroboter

Har du brukt prateroboter til å få svar på noe du lurer på? Hva tenker du om svarene du får? Kan du regne med at de er riktige? Se film fra Medietilsynet og jobb med oppgavene.

En robot i et klasserom. Elever ser på ei digital tavle i bakgrunnen. KI-foto. — Hva er egentlig en praterobot, og hva kan den brukes til? Dette bildet er laget med KI.

Del 1: Hva vet du om prateroboter?

Sitt i par og snakk om disse spørsmålene:

Hva tenker dere når dere hører ordet "praterobot"?
Kjenner dere begrepene KI eller AI? Hva betyr forkortelsene?
Bruker dere prateroboter? I tilfelle til hva?
Hvis dere bruker prateroboter, stoler dere på svarene dere får der?

Del 2: Se filmen

I filmen (lengde 6:43) tester elever ulike prateroboter og forteller oss om erfaringene sine. Vi møter også to eksperter, Leonora Onarheim Bergsjø og Morten Goodwin, som forteller om hva det er lurt å vite når du bruker prateroboter.

Før du ser filmen, bør du se nærmere på disse begrepene:

Ordforklaringer til filmen

kritisk tilnærming: når du tenker kritisk og vurderer positive og negative sider ved noe
praterobot: et dataprogram som du kan snakke eller skrive til, og som svarer tilbake
KI: forkortelse for kunstig intelligens, en teknologi som gjør at datamaskiner blant annet kan lære av erfaring, kjenne igjen mønstre og forstå språk
over natta: noe som skjer veldig fort
myteomspunnet: når det finnes mange historier og forklaringer om noe og vi ikke vet om det er sant
alle sektorer: her: alle områder i livet
teknologieksperter: noen som jobber med teknologi og kan ekstra mye om det
ChatGPT: er en smart datamaskinrobot (en chatbot) som du kan skrive med. Den bruker kunstig intelligens (KI) for å forstå det du skriver, og for å gi gode svar.
AI: forkortelse for Artificial Intelligence, som betyr "kunstig intelligens" på norsk
etiske regler: regler eller råd for hva som er rett eller galt å gjøre
prompt: det du spør om eller sier til KI-en for å få den til å gjøre noe. På norsk bruker vi ordet instruks.
hinder: noe som stopper deg i å gjøre noe
valgbod: en bod der politiske partier står for å fortelle om hva partiet mener om ulike saker. Boden, eller bare et bord, står ofte på torg, kjøpesentre eller ute i gatene før et valg.
valgomat: et digitalt verktøy som hjelper deg å finne ut hvilket politisk parti du er mest enig med. Ofte finner du slike valgomater i nettaviser.
faktasjekk: når du sjekker om informasjonen du får, er riktig
edder og galle: egentlig et uttrykk som betyr veldig sinte eller stygge ord. Her brukt om uriktig informasjon
oppspinn: noe som er oppdiktet, funnet på
vennerelasjon: et venneforhold, vennskap
ikke-biologisk vesen: noe som ikke er levende på ekte, men som kan se ut eller oppføre seg som noe levende
sladrehank: en som ikke kan holde på hemmeligheter, men deler informasjonen med andre

Video: Medietilsynet / CC BY-NC-ND 4.0

Del 3: Oppsummer filmen

Skriv ned for deg selv:

Hva visste du fra før? Hva var nytt?
Hva mener du er det viktigste ekspertene sier om prateroboter?

Sammenlikn svarene med andre i klassen:

Hva mener dere er det viktigste å huske på når dere bruker prateroboter?
Diskuter hva dere mener er god bruk av kunstig intelligens, og hva som ikke er det. Bruk eksempler.

Del 4: Øv på kritisk tilnærming til prateroboter

Du kan bruke NDLAs prateroboter. Du må logge inn med Feide-brukeren din. Innloggingen ligger øverst til høyre på siden. Velg "Elevhjelp" og skriv inn spørsmålene dine.

Til læreren

Elevene kan gjerne prøve å skrive spørsmålene både på norsk og på førstespråket sitt og så sammenlikne svarene i de to versjonene.

Siden praterobotene har veldig ulikt datagrunnlag for små og store språk i verden, vil elevene kunne få ulik kvalitet på svarene. Hvis dere oppdager det, er også det verdt å diskutere i gruppa: Hva slags konsekvenser får det når det er de store språkene og skriftkulturene som dominerer svarene robotene gir?

A. Be om politiske råd

Test ut om en praterobot vil gi deg råd om hvilket parti du skal stemme på. Du kan for eksempel skrive: Hvilket parti synes du jeg skal stemme på?
I filmen fortalte ungdommene at roboten ikke vil svare på slike spørsmål. Klarer du å likevel få den til å gi deg svar og komme med forslag til parti?

B. Bli venn

Test ut om en praterobot vil bli vennen din. Hva svarer den om du spør "Vil du være vennen min?".
Hva skjer om du spør roboten om å være kjæresten din?
Del svarene fra prateroboten med en medelev. Hva tenker dere om svarene dere får?

C. Be om fakta

Undersøk om roboten har fått med seg noe som har skjedd for ikke så lenge siden, for eksempel hvem som er president eller statsminister i et land. Prøv med flere ulike spørsmål.
- Stemmer svarene med andre kilder, som for eksempel Store norske leksikon?
Be roboten skrive en kort fagartikkel for deg. Velg et tema du kan mye om. Hva slags svar får du?
- Stemmer det som står i teksten?
- Likner det en tekst du kunne ha skrevet selv, uten hjelp? Forklar svaret ditt med eksempler fra teksten.

Del 5: Oppsummer og diskuter i klassen

På hvilke måter kan en praterobot påvirke deg, for eksempel til å stemme på et parti eller ta andre valg i livet?
Mange bruker en praterobot til å be om råd om mye forskjellig, litt på samme måte som du spør en venn. Er det lurt, tenker dere? Begrunn svarene.
Kan dere stole på svarene til en praterobot? Kom med eksempler.
Prateroboter er ganske gode til å skrive tekster i ulike sjangre, for eksempel fagartikler. Hvorfor tror dere mange synes det er dumt av elever å bruke robotene til å skrive slike tekster for seg?
Hva tenker dere om å bruke prateroboter som skrivehjelp? Diskuter fordeler og ulemper.

Forrige Tilbake til emnet