a) Finn eventuelle ekstremalpunkter (topp- og bunnpunkter) til en funksjon der den deriverte funksjonen har følgende graf:
Løsning
Den deriverte funksjonen, , har som eneste nullpunkt .
For er positiv, som betyr at grafen til f stiger. For er negativ, som betyr at grafen til f synker. Det betyr at funksjonen har et toppunkt for . Grafen har ingen andre ekstremalpunkter.
b) På bildet ser du grafen til f. Denne funksjonen er den deriverte til en annen funksjon g. Finn eventuelle stasjonære punkter til g og forklar hva slags punkter det er.
Løsning
Vi finner stasjonære punkter der den deriverte er lik 0. Vi ser at den deriverte er 0 i punktet og i .
Vi observerer at den deriverte er negativ på begge sider av det første nullpunktet. Det betyr at g har et terrassepunkt i dette punktet.
I det andre punktet går den deriverte fra å være negativ til å bli positiv. Det betyr at vi har et bunnpunkt for g i dette punktet.
En funksjon f har derivertfunksjonen . Finn uten hjelpemidler når grafen til funksjonen f stiger, og når den synker. Avgjør også om grafen til f har topp- eller bunnpunkt.
Løsning
Vi setter .
Vi vet da at det bare er for at uttrykket for den deriverte kan skifte fortegn. Vi velger derfor tilfeldige tall i hvert av de aktuelle intervallene og og ser om uttrykket er positivt eller negativt.
Finn uten hjelpemidler når grafen til funksjonen f stiger, og når den synker. Finn også eventuelle topp- og bunnpunkter. Lag en skisse av grafen til f på grunnlag av de opplysningene derivertfunksjonen gir.
Løsning
Vi deriverer funksjonen.
Vi faktoriserer den deriverte.
Her har vi brukt stirremetoden .
Det betyr at når .
Vi vet da at det bare er i punktene og at uttrykket for den deriverte kan skifte fortegn. Vi velger derfor tilfeldige tall i hvert av de aktuelle intervallene og og ser om uttrykket er positivt eller negativt.
Vi kan da sette opp fortegnslinja for .
Vi ser av fortegnslinja at
grafen til stiger når , og når
grafen til synker når
grafen til har toppunkt når , toppunktet er fordi
grafen til har bunnpunkt når , bunnpunktet er fordi
Nedenfor har vi tegnet en skisse av grafen til f sammen med fortegnslinja for den deriverte (her har vi tegnet den reelle grafen).
a) Drøft monotoniegenskapene til f, og finn eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til f. Finn nullpunktene til f, og lag en skisse av grafen.
Løsning
Vi deriverer funksjonen.
Vi setter .
Det er bare i nullpunktene at uttrykket for den deriverte kan skifte fortegn. Vi velger derfor tilfeldige verdier i hvert av de aktuelle intervallene og for å se om uttrykket er positivt eller negativt.
Det betyr at
grafen til f stiger i intervallene og
grafen til f synker i intervallet
Vi regner ut toppunktet til :
Vi regner ut bunnpunktet til :
Vi har at er ett nullpunkt. Vi kan da utføre polynomdivisjonen.
Vi setter så og finner eventuelle nye nullpunkter:
Vi legger merke til at den ene løsningen på likningen er lik den x-verdien vi allerede visste at var et nullpunkt. Grafen har dermed kun to nullpunkter.
Under ser du en skisse av grafen basert på nullpunktene og topp- og bunnpunktene vi har funnet.
b) I oppgave a) fant vi at grafen til f bare hadde to nullpunkter etter polynomdivisjon og løsning av den gjenværende andregradslikningen. Forklar at vi kunne vite dette allerede etter å ha funnet ekstremalpunktene til funksjonen.
Løsning
Vi fant at det ene ekstremalpunktet til funksjonen også var et nullpunkt, noe som innebærer at tredjegradsfunksjonen bare krysser x-aksen i ett punkt i tillegg til dette toppunktet. Et punkt som er både nullpunkt og ekstremalpunkt er det vi kaller for et dobbelt nullpunkt.
I polynomfunksjoner av høyere grad kan vi få nullpunkter som er tredoble, firedoble og så videre. Ved regning viser det seg i hvor mange ganger den samme løsningen dukker opp. Slike punkter er ikke nødvendigvis ekstremalpunkter!
c) Faktoriser f i lineære faktorer.
Løsning
Vi har generelt fra nullpunktsmetoden for faktorisering at
der er nullpunktene til funksjonen. Dette gir oss følgende faktorisering:
Bruk CAS til å drøfte monotoniegenskaper og finne nullpunktene til funksjonene nedenfor.
a)
Løsning
Fra linje 2 får vi at funksjonen har nullpunktene og .
Siden koeffisienten foran andregradsleddet er negativt, vet vi at andregradsfunksjonen har et toppunkt, og fra linje 4 får vi at toppunktet har koordinatene .
Grafen til funksjonen stiger når , og synker når .
b)
Løsning
Fra linje 2 får vi at funksjonen har nullpunktene og .
Siden koeffisienten foran andregradsleddet er positivt, vet vi at andregradsfunksjonen har et bunnpunkt, og fra linje 4 får vi at punktet har koordinatene .
Grafen til funksjonen synker når , og stiger når .
c)
Løsning
Fra linje 2 får vi at funksjonen har nullpunktene og .
Fra linje 4 får vi at grafen til funksjonen stiger når , og og synker når . Grafen til funksjonen har derfor et toppunkt for og et bunnpunkt for .
I linje 5 har vi regnet ut funksjonsverdiene til de to ekstremalpunktene. Toppunktet har koordinatene , og bunnpunktet har koordinatene .
d)
Løsning
Fra linje 2 får vi at funksjonen har nullpunktet .
Fra linje 4 får vi at grafen til funksjonen stiger når og . Grafen synker ikke noen steder. Det stasjonære punktet er derfor et terrassepunkt.
Vi har gitt funksjonen der a er en ubestemt konstant.
Bestem a slik at grafen til f har et terrassepunkt.
Løsning
Vi finner de stasjonære punktene til funksjonen med CAS.
Vi får at grafen generelt har to stasjonære punkter, som må være et toppunkt og et bunnpunkt siden grafen kommer fra minus uendelig og går til uendelig. Grafen til en tredjegradfunksjon kan ikke ha ekstremalpunkter i tillegg til et terrassepunkt. Vi må derfor finne de verdiene av a som gjør at det bare er én løsning i linje 2. Det får vi til dersom rotuttrykket er null, for da gir begge uttrykkene løsningen . I linje 3 får vi derfor at grafen til f har et terrassepunkt når
Vi ønsker å lage et program som kan gjøre funksjonsdrøftingen av vilkårlige funksjoner. Vi starter med andregradsfunksjoner, der vi kan finne et uttrykk for funksjonen til den deriverte.
a) Hvordan ser en generell andregradsfunksjon ut?
Løsning
Vanligvis skriver vi en generell andregradsfunksjon som
b) Finn et uttrykk for den deriverte av en generell andregradsfunksjon.
Løsning
Vi bruker regnereglene for derivasjon:
c) Lag et program som kan brukes til å skrive ut den deriverte av en vilkårlig andregradsfunksjon.
Løsning
Her viser vi et forslag der vi henter inn informasjon om funksjonen fra brukeren og skriver ut funksjonen og den deriverte.
Vi må hente inn de tre variablene a, b og c og lage en utskrift av både selve funksjonen og den deriverte.
Python
1a =float(input("Hva er a i andregradsfunksjonen din?"))2b =float(input("Hva er b i andregradsfunksjonen din?"))3c =float(input("Hva er c i andregradsfunksjonen din?"))45print(f'Funksjonen er gitt ved f(x) = {a}x^2 + {b}x + {c}.')6print(f'Den deriverte er gitt ved f´(x) = {2*a}x + {b}.')
Vi vil utvide programmet slik at vi kan bruke programmet til å drøfte funksjonen.
d) Utvid først programmet slik at det skriver ut eventuelle nullpunkter og skjæringspunktet med andreaksen.
Løsning
Her fortsetter vi programmet fra c).
Python
1deff(x):2return a*x**2+ b*x + c
34#vi finner nullpunktene ved å lage ei løkke og gå gjennom funksjonen56if b**2-4*a*c >=0:#vi tar forbehold om at funksjonen faktisk har nullpunkt7 x =-5#velger et startpunkt for leting etter nullpunkt8while x <5:#setter igang ei løkke og velger et sluttpunkt for leting9ifabs(f(x))<0.001:#velger å sammenlikne med et tall nær null fordi datamaskiner bruker totallssystemet1011print(f'Funksjonen har et nullpunkt for x = {x:.1f}.')12 x = x +0.0113else:14print("Funksjonen har ingen nullpunkter.")1516print(f'Grafen til f skjærer andreaksen i punktet (0,{c}).')
e) Utvid programmet videre så det drøfter monotoniegenskapene og skriver ut ekstremalpunktet.
Python
1#Vi drøfter monotoniegenskapene ved hjelp av den deriverte:23defderivert(x):4return2*a*x + b
56x =-578whileabs(derivert(x))>0.01:9 x = x +0.001101112if derivert(x)< derivert(x +1):#sjekker om den deriverte er positiv eller negativ etter nullpunktet13print(f'Funksjonen synker for x-verdier mindre enn {x:.1f} og stiger for x-verdier større enn {x:.1f}.')14print(f'Funksjonen har dermed et bunnpunkt for x = {x:.1f}.')15else:16print(f'Funksjonen stiger for x-verdier mindre enn {x:.1f} og synker for x-verdier større enn {x:.1f}.')17print(f'Funksjonen har dermed et toppunkt for x = {x:.1f}.')
Vi skal lage et program som drøfter en vilkårlig tredjegradsfunksjon på samme måte som andregradsfunksjonen i oppgave 8.
a) En tredjegradsfunksjon har andre egenskaper enn en andregradsfunksjon. Hva må vi ta hensyn til i programmet vårt?
Løsning
En tredjegradsfunksjon har alltid minst ett nullpunkt, i motsetning til en andregradsfunksjon som kan ha ingen.
En tredjegradsfunksjon har ikke nødvendigvis noen stasjonære punkter fordi den deriverte ikke alltid har nullpunkt. Hvis den har stasjonære punkt, kan den ha inntil to. Dermed må vi også passe på at vi finner begge to hvis den har det.
b) Skriv programmet.
LøsningPython
1import matplotlib.pyplot as plt
2import numpy as np
34a =float(input("Hva er a i tredjegradsfunksjonen din?"))5b =float(input("Hva er b i tredjegradsfunksjonen din?"))6c =float(input("Hva er c i tredjegradsfunksjonen din?"))7d =float(input("Hva er d i tredjegradsfunksjonen din?"))89print(f'Funksjonen er gitt ved f(x) = {a}x^3 + {b}x^2 + {c}x + {d}.')10print(f'Den deriverte er gitt ved f´(x) = {3*a}x^2 + {b}x + {c}.')1112deff(x):13return a*x**3+ b*x**2+ c*x + d
1415defderivert(x):16return3*a*x**2+2*b*x + c
1718#vi finner nullpunktene ved å lage ei løkke og gå gjennom funksjonen1920x =-5#velger et startpunkt for leting etter nullpunkt21while x <15:#setter i gang ei løkke og velger et sluttpunkt for leting22ifabs(f(x))<0.001:#velger å sammenlikne med et tall nær null fordi datamaskiner bruker totallssystemet2324print(f'Funksjonen har et nullpunkt for x = {x:.1f}.')25 x = x +0.0012627print(f'Grafen til f skjærer andreaksen i punktet (0, {d}).')2829#vi drøfter monotoniegenskapene ved hjelp av den deriverte 3031if(2*b)**2-4*3*a*c <0:#vi ser først på tilfeller der den deriverte ikke har nullpunkt32if3*a >0:33print('Funksjonen har ingen stasjonære punkter og stiger for alle verdier av x.')34else:35print('Funksjonen har ingen stasjonære punkter og synker for alle verdier av x.')3637if(2*b)**2-4*3*a*c ==0:#ser på tilfeller der den deriverte har kun ett nullpunkt38 x =-53940whileabs(derivert(x))>0.01:41 x = x +0.00142if3*a >0:43print(f'Funksjonen har et terrassepunkt i x = {x:.1f} og stiger for alle andre verdier av x.')44else:45print(f'Funksjonen har et terrassepunkt i x = {x:.1f} og synker for alle andre verdier av x.')4647if(2*b)**2-4*3*a*c >0:#ser på tilfeller der den deriverte har to nullpunkter48 x =-549whileabs(derivert(x))>0.01:50 x = x +0.00151 x_1 = x
52 x = x +0.553whileabs(derivert(x))>0.01:54 x = x +0.00155 x_2 = x
5657if derivert(x_2 +1)>0:#sjekker om den deriverte er positiv eller negativ etter det siste nullpunktet58print(f'Funksjonen stiger for x-verdier mindre enn {x_1:.1f} og større enn {x:.1f}. Mellom disse punktene synker funksjonen.')59print(f'Funksjonen har dermed et toppunkt i ({x_1:.1f}, {f(x_1):.1f}) og et bunnpunkt i ({x_2:.1f}, {f(x_2):.1f}).')60else:61print(f'Funksjonen synker for x-verdier mindre enn {x_1:.1f} og større enn {x:.1f}. Mellom disse punktene stiger funksjonen.')62print(f'Funksjonen har dermed et bunnpunkt i ({x_1:.1f}, {f(x_1):.1f}) og et toppunkt i ({x_2:.1f}, {f(x_2):.1f}).')6364X = np.linspace(-2,2,100)65Y = f(X)6667plt.plot(X,Y,label ="$f(x)$")6869plt.legend()7071plt.gca().spines['right'].set_visible(False)72plt.gca().spines['top'].set_visible(False)73plt.gca().spines['bottom'].set_position("zero")74plt.gca().spines['left'].set_position("zero")7576plt.xlabel("$x$")#tittel på x-aksen77plt.ylabel("$f(x)$", rotation=0)78plt.gca().yaxis.set_label_coords(0.55,1)79plt.gca().xaxis.set_label_coords(1,0.1)8081plt.grid()8283plt.show()
1deff(x):2return(3*x -2)/(2*x +5)34x =-55whileabs(f(x))>0.01:6 x = x +0.00178print(f'Funksjonen har et nullpunkt for x = {x:.1f}.')910print(f'Funksjonen skjærer andreaksen i punktet (0, {f(0):.1f}).')1112print(f'Den horisontale asymptoten finner vi på y = {f(1000000):.1f}.')1314x =-515whileabs(2*x +5)>0.01:16 x = x +0.00117print(f'Den vertikale asymptoten finner vi på x = {x:.1f}.')