Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave

Bruk av polynomdivisjon. Faktorisering og likninger

Her kan du øve på å bruke polynomdivisjon til å løse likninger og til å forenkle rasjonale uttrykk. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Oppgave 1

Vi har gitt polynomet Px=6x3+5x2-2x-1.

a) Vis at x=-1 er ett av nullpunktene til Px.

Løsning

Vi setter inn x=-1 i Px:

P-1 = 6·-13+5·-12-2·-1-1= -6+5+2-1= 0

b) Løs likningen P(x)=0.

Løsning

Vi har fra oppgave a) at x=-1 er én løsning av likningen, og dermed at x+1 er en faktor i Px. Vi utfører polynomdivisjon:

   6x3+5x2-2x-1:x+1=6x2-x-1-6x3+6x2                           -x2-2x-1        --x2+x                            -x-1                  -(-x-1)                                 0

Vi finner de to siste løsningene ved hjelp av abc-formelen:

x =--1±-12-4·6·-12·6= 1±2512= 1±512x = 1+512=612=12              x=1-512=-412=-13

Løsningene på likningen er

x=-1    x=12    x=-13

c) Vis at produktet av koeffisienten til x3, 6, og de tre nullpunktene til Px er lik 1.

Løsning

6·12·-13·-1 = 6·1·-1·-12·3=66=1

d) Vis at dersom et tredjegradspolynom på formen ax3+bx2+cx+d har tre nullpunkter, x1, x2 og x3, vil a·x1·x2·x3=-d.

Løsning

Vi tar utgangspunkt i den faktoriserte formen av det generelle tredjegradspolynomet og regner oss fram:

Px = ax-x1x-x2x-x3= ax3+x3-x2-x1x2+x2x3+x1x2+x1x3x-x1x2x3= ax3+ax3-x2-x1x2+ax2x3+x1x2+x1x3x-ax1x2x3

Vi har at dette uttrykket må være lik det ufaktoriserte uttrykket, og hvis vi ser på det siste leddet, har vi at d=-ax1x2x3, som gir oss det vi skulle vise.

e) Undersøk om sammenhengen i oppgave d) gjelder for fjerdegradspolynomer og femtegradspolynomer.

Tips til oppgaven

Kanskje det ikke er nødvendig å regne ut hele polynomet?

Løsning

Hvis vi ser på utregningene i oppgave d), ser vi at alle leddene utenom det aller siste vil inneholde x i en eller annen potens. Kun det siste leddet vil kun inneholde nullpunktene og a.

Vi ser først på fjerdegradspolynomet:

ax4+bx3+cx2+dx+e = ax-x1x-x2x-x3x-x4

Det siste leddet vil bli

a·-x1·-x2·-x3·-x4=ax1x2x3x4

Så ser vi på femtegradspolynomet:

ax5+bx4+cx3+dx2+ex+f=ax-x1x-x2x-x3x-x4x-x5

Det siste leddet vil bli

a·-x1·-x2·-x3·-x4·-x5=-ax1x2x3x4x5

Vi ser at for fjerdegradspolynomet blir det siste leddet lik konstantleddet e, mens i femtegradspolynomet blir det som i tredjegradspolynomet: Det siste leddet blir lik det motsatte av konstantleddet.

Oppgave 2

Forkort de rasjonale uttrykkene så mye som mulig.

a) x3-4x2+9x-3

Løsning

Vi undersøker om telleren er delelig med x-3. Hvis telleren er delelig med (x-3), vil polynomet x3-4x2+9 være lik 0 når x=3. Vi setter inn x=3 og regner ut:

33-4·32+9=27-36+9=0

Svaret ble 0, og polynomdivisjonen vil gå opp.

   x3-4x2+0x+9:x-3=x2-x-3-x3-3x2                         -x2+0x+9     --x2+3x                       -3x+9             --3x+9                                0

Vi får

x3-4x2+9x-3=x-3x2-x-3x-3=x2-x-3

b) 3x3-5x2-42x2-4x

Løsning

Vi faktoriserer nevneren 2x2-4x=2x(x-2). Vi sjekker først om telleren kan deles på en av faktorene i nevneren. Vi ser at telleren ikke kan blir 0 ved å sette inn x=0 , så eneste mulighet for forkorting er faktoren (x-2). Hvis telleren er delelig med (x-2), vil telleren bli 0 når vi setter inn x=2:

3·23-5·22-4=24-20-4=0

Da vet vi at polynomdivisjonen vil gå opp.

   3x3-5x2+0x-4:x-2=3x2+x+2-3x3-6x2                               x2+0x-4      --x2-2x                            2x-4                 -2x-4                                 0

Vi har faktorisert tredjegradspolynomet i telleren og funnet at 3x3-5x2-4=(x-2)(3x2+x+2). Vi kan nå forkorte brøken.

3x3-5x2-42x2-4x=(x-2)(3x2+x+2)2xx-2=3x2+x+22x

c) x3+x2-9x-9x2-9

Løsning

Nevneren kan faktoriseres ved hjelp av konjugatsetningen.

x2-9=(x-3)(x+3)

x3+x2-9x-9x2-9=x3+x2-9x-9(x-3)(x+3)

Vi sjekker om telleren kan deles på en av faktorene i nevneren. Vi prøver (x-3):

33+32-9·3-9=27+9-27-9=0

Da vet vi at polynomdivisjonen vil gå opp:

   x3+x2-9x-9:x-3=x2+4x+3-x3-3x2                         4x2-9x-9     -4x2-12x                         3x-9              -3x-9                                0

Nå har vi  x3+x2-9x-9x2-9=(x-3)(x2+4x+3)(x-3)(x+3).

Vi faktoriserer  x2+4x+3:

 x2+4x+3=(x+1)(x+3)

Vi kan nå forkorte brøken:

x3+x2-9x-9x2-9=(x-3)(x+3)(x+1)(x-3)(x+3)=x+1

Oppgave 3

Utfør polynomdivisjon og faktoriser polynomene i lineære faktorer.

a) (x3-6x2+11x-6):(x-1)

Løsning

   x3-6x2+11x-6:x-1=x2-5x+6-x3-x2                          -5x2+11x-6   --5x2+5x                             6x-6                 -6x-6                                 0

Divisjonen gikk opp. Det betyr at x3-6x2+11x-6=(x2-5x+6)(x-1).

Tredjegradspolynomet er dermed faktorisert i et andregradspolynom og et førstegradspolynom. Vi kan faktorisere andregradspolynomet ved hjelp av nullpunktsetningen:

x2-5x+6=(x-2)(x-3)

Den ferdige faktoriseringen blir

x3-6x2+11x-6=(x-1)(x-2)(x-3)

b) (6x3+x2-9x-4):(2x+1)

Løsning

   6x3+x2-9x-4:2x+1=3x2-x-4-6x3+3x2                            -2x2-9x-4     --2x2-x                         -8x-4               --8x-4                                  0

Divisjonen gikk opp. Det betyr at

6x3+x2-9x-4=(3x2-x-4)(2x+1)

Tredjegradspolynomet er dermed faktorisert i et andregradspolynom og et førstegradspolynom. Vi kan faktorisere andregradspolynomet ved hjelp av nullpunktsetningen. Vi setter  3x2-x-4=0.

Ved å bruke abc-formelen får vi

x = -(-1)±(-1)2-4·3·(-4)2·3x = 1±76x1 = -1      x2= 43

Det betyr at

3x2-x-4=3(x-(-1))(x-43)=(x+1)(3x-4)

Den ferdige faktoriseringen blir

x+13x-42x+1

c) (x3-x2-4x+4):(x-1)

Løsning

   x3-x2-4x+4:x-1=x2-4-x3-x2                                0-4x+4            --4x+x                                  0

Divisjonen gikk opp. Det betyr at

(x3-x2-4x+4)=(x2-4)·(x-1)

Tredjegradspolynomet er dermed faktorisert i et andregradspolynom og et førstegradspolynom. Vi kan faktorisere andregradspolynomet ved hjelp av konjugatsetningen.

x2-4=(x-2)(x+2)

Den ferdige faktoriseringen blir

(x3-x2-4x+4)=(x-2)·(x+2)·(x-1)

Oppgave 4

Faktoriser polynomene så mye som mulig.

a) x3+4x2+x-6

Løsning

Vi observerer at uttrykket  x3+4x2+x-6  er lik null for  x=1. Vi vet da at (x-1) er faktor i  x3+4x2+x-6.

Vi gjør en polynomdivisjon:

   x3+4x2+x-6:x-1=x2+5x+6-x3-x2                               5x2+x-6      -5x2-5x                            6x-6                 -6x-6                                 0

Vi faktoriserer andregradsuttrykket:

x2+5x+6=(x+3)(x+2)

Den ferdige faktoriseringen blir

x3+4x2+x-6=(x-1)(x+2)(x+3)

b) 2x3-14x+12

Løsning

Uttrykket 2x3-14x+12 er lik null for x=1. Vi vet da at x-1  er en faktor i 2x3-14x+12.

Vi utfører divisjonen:

   2x3+0x2-14x+12:x-1=2x2+2x-12-2x3-2x2                                 2x2-14x+12        -2x2-2x                         -12x+12               --12x+12                                     0

Vi kan faktorisere andregradspolynomet:

2x2+2x-12=2x2+x-6=2(x+3)(x-2)

Den ferdige faktoriseringen blir

2x3-14x+12=2(x-1)(x-2)(x+3)

c) x4+2x3-7x2-8x+12

Løsning

Vi observerer først at uttrykket x4+2x3-7x2-8x+12 blir 0 for x=1. Vi deler uttrykket på x-1:

   x4+2x3-7x2-8x+12:x-1=x3+3x2-4x-12-x4-x3                                 3x3-7x2-8x+12      -3x3+3x2                             -4x2-8x+12              --4x2-4x                                  -12x-12                                --12x+12                                                 0

Vi står nå igjen med et tredjegradsuttrykk, så vi ser igjen etter et nullpunkt slik at vi kan utføre en ny polynomdivisjon. Vi ser at konstantleddet er 12, og hvis vi faktoriserer dette tallet, får vi at 12=2·2·3. Vi sjekker om x=2 er et nullpunkt:

24+2·23-7·22-8·2+12 = 16+16-28-16+12=0

Vi kan utføre enda en polynomdivisjon:

   x3+3x2-4x-12:x-2=x2+5x+6-x3-2x2                           5x2-4x-12      -5x2-10x                              6x-12                   -(6x-12)                                   0

Vi har at

x2+5x+6=x+2x+3

Til sammen gir dette at

x4+2x3-7x2-8x+12=x-1x-2x+2x+3

d) x3+3x2+4x+2

Løsning

Vi har at uttrykket x3+3x2+4x+2 er lik null for x=-1. Vi vet da at x+1 er faktor i x3+3x2+4x+2.

Vi utfører divisjonen.

   x3+3x2+4x+2:x+1=x2+2x+2-x3+x2                             2x2+4x+2      -2x2+2x                                2x+2                   -(2x+2)                                   0

Vi setter x2+2x+2=0.

Ved å bruke abc-formelen får vi

x2+2x+2 = 0x = -2±22-4·1·22·1x = -2±-42

Vi får ingen reelle løsninger. Det betyr at x2+2x+2 ikke kan faktoriseres. Den ferdige faktoriseringen blir

x3+3x2+4x+2=(x2+2x+2)(x+1)

Oppgave 5

Løs likningene.

a) x3-2x2-9x+18=0

Løsning

Vi observerer at 18=3·3·2. Vi tester derfor om uttrykket kan deles på x-2 ved å sette inn 2 for x:

23-2·22-9·2+18=8-8-18+18=0

Vi utfører polynomdivisjon:

   x3-2x2-9x+18:x-2=x2-9-x3-2x2                                 0-9x+18               --9x+18                                      0

Vi kan faktorisere andregradsuttrykket ved hjelp av konjugatsetningen og får

x3-2x2-9x+18 = 0(x-2)(x-3)(x+3) = 0x = 2      x=3      x=-3

b) x3+3x2-x-3=0

Løsning

Vi observerer at 3=3·1, og sjekker om x=1 er en løsning:

13+3·12-1-3=1+3-1-3=0

Vi utfører polynomdivisjon:

    x3+3x2-x-3:x-1=x2+4x+3-x3-x2                           4x2-x-3      -4x2-4x                                3x-3                 -3x-3                                    0

Vi faktoriserer andregradsuttrykket og får at

x3+3x2-x-3 =0x-1x+1x+3 = 0x = 1    x=-1    x=-3

c) x3-2x2-9x+18x3+3x2-x-3=0

Løsning

Vi bruker faktoriseringene fra a) og b) og får:

x3-2x2-9x+18x3+3x2-x-3 = 0x-3x+3x-2x+1x-1x+3 = 0x-3x-2 = 0x = 3      x=2

Oppgave 6

a) Løs likningen

x2x+3+2xx+1+4x2+4x+3=7x+3

Løsning

Vi observerer at x2+4x+3 = x+1x+3. De andre nevnerne er faktorer i dette uttrykket, så dette er fellesnevneren. Vi ganger den inn i alle ledd slik at vi blir kvitt brøkene:

x2x+3+2xx+1+4x2+4x+3 =  7x+3     |·x+1x+3x2x+1+2xx+3+4 = 7(x+1)x3+x2+2x2+6x+4-7x-7 = 0x3+3x2-x-3 = 0

Vi ender opp med en tredjegradslikning, den samme som vi løste i oppgave 5 b), det vil si at tredjegradslikningen har løsningene

x = 1    x=-1    x= -3

Vi ser at de to negative løsningene gir 0 under brøkstreken i den opprinnelige likningen, dermed har vi kun én løsning på denne:

x=1

b) Trekk sammen, faktoriser og forenkle uttrykket

x2x+3+2xx+1+4x2+4x+3-7x+3

Løsning

Dette uttrykket likner mye på likningen i oppgave 6 a). Husk at å faktorisere og forkorte uttrykk er litt annerledes enn likningsløsning!

Vi utvider alle brøkene til fellesnevner og setter på en felles brøkstrek:

x2·x+1x+3·x+1+2x·x+3x+1·x+3+4x+1x+3-7·x+1x+3·x+1 = x3+x2+2x3+6x+4-7x-7x+3x+1 = x3+3x2-x-3x+1x+3

Her bruker vi opplysningene fra oppgave 5 b) til å faktorisere:

= x-1x+1x+3x+1x+3 =x-1

c) Hva kan du si om sammenhengen mellom svarene i oppgave a) og b)?

Løsning

Vi legger merke til at de to løsningene vi må forkaste i likningen, gir faktorer vi kan forkorte i det tilsvarende uttrykket som skal trekkes sammen.

Oppgave 7

Løs likningene.

a) 1x+2+x+1x+2=3x+1

Løsning

Vi finner fellesnevneren og fjerner nevnerne:

1x+2+x+1x+2 = 3x+1   |·x+2x+1x+1+(x+1)2 = 3x+2x+1+x2+2x+1-3x-6 = 0x2-4 = 0x = ±2

Vi observerer at x=-2 gir 0 i nevneren, og vi står igjen med løsningen

x=2

b) xx+3+1x-1=3x

Løsning

xx+3+1x-1 = 3x  |·xx+3x-1x·xx-1+xx+3 = 3·x+3x-1x3-x2+x2+3x  = 3x2+6x-9x3-3x2-3x+9 = 0 

Vi observerer at x=3 er en løsning (vi gjetter på 3, siden konstantleddet er 9=3·3):

33-3·32-3·3+9=0

Vi utfører polynomdivisjon:

    x3-3x2-3x+9:x-3=x2-3-x3-3x2                               0-3x+9              --3x+9                                 0

Vi har at likningen har følgende tre løsninger:

x=3, x=3, x=-3

c) 2x+1-6x-4=6x+2+1

Løsning

2x+1-6x-4 = 6x+2+1 |·x+1x-4x+22x-4x+2-6·x+1x+2 = 6·x+1x-4+x+1x-4x+22x2-4x-16-6x2-18x-12 = 6x2-18x-24+x3-x2-10x-8x3+9x2-6x-4 = 0

Vi observerer at x=1 er én løsning:

13+9·12-6·2-4=0

Det betyr at x-1 er en faktor i tredjegradsuttrykket, og vi utfører en polynomdivisjon for å finne eventuelle andre løsninger:

    x3+9x2-6x-4:x-1=x2+10x+4-x3-x2                            10x2-6x-4     -10x2-10x                             4x-4                  -(4x-4)                                 0

Vi finner nullpunktene til andregradsuttrykket med abc-formelen:

x = -10±102-4·1·42·1 = -10±842= -5·2±4·212 = -5±21

Likningen vår har følgende tre løsninger:

x=1, x=-5+21, x=-5-21

d)xx+2-1x-1=-6x3+2x2-x-2

Løsning

Først faktoriserer vi nevneren til høyre for brøkstreken. Vi observerer at begge de to nevnerne til venstre er faktorer i tredjegradspolynomet:

-23+2·-22--2-2  = -8+8+2-2=013+2·12+1-2 = 1+2+1-2=0

Vi finner den siste faktoren ved hjelp av polynomdivisjon:

x-1x+2=x2+x-2

    x3+2x2-x-2:x2+x-2=x+1-x3+x2-2x                  x2+x-2         -x2+x-2                                 0

Nå kan vi løse likningen ved å gange med fellesnevneren:

xx+2-1x-1 = -6x+1x-1x+2 |·x+1x-1x+2x·x+1x-1-x+1x+2 = -6x3-x-(x2+3x+2) +6 = 0x3-x2-4x+4 = 0

Vi observerer at ett nullpunkt for tredjegradspolynomet er x=1:

13-12-4·1+4=0

Vi gjør polynomdivisjon igjen:

    x3-x2-4x+4:x-1=x2-4=x+2x-2-x3-x2                               -4x+4            --4x+4                                0

Tredjegradslikningen vi kom fram til, har tre løsninger, men vi observerer at to av dem gir 0 i nevneren i den opprinnelige likningen. Altså står vi igjen med én løsning:

x=2

Oppgave 8

Forenkle uttrykkene så langt som mulig.

a) xx+2-1x-1+6x3+2x2-x-2

Løsning

Vi kjenner igjen uttrykket fra likningen i oppgave 7 d), og vi bruker faktoriseringene vi fant der. Vi utvider brøkene og setter uttrykket på en felles brøkstrek:

xx+2-1x-1+6(x+1)(x-1)(x+2) =x·x+1x-1x+2·x+1x-1-1·x+1x+2x-1·x+1x+2+6(x+1)(x-1)(x+2) =x3-x-x2+3x+2+6x+2x+1x-1 = x3-x2-4x+4x+2x+1x-1 =x-1x-2x+2x+2x+1x-1 = x-2x+1

b) x2-6x+1-2xx+3-x-9x2+4x+3

Løsning

x2-6x+1-2xx+3-x-9x2+4x+3 = x2-6x+1-2xx+3-x-9x+1x+3= x2-6x+3x+1x+3-2x·x+1x+3x+1-x-9x+1x+3= x3+3x2-6x-18-2x2-2x-x+9x+1x+3= x3+x2-9x-9x+1x+3

Vi observerer at begge faktorene i nevneren også er faktorer i telleren:

-13+-12-9·-1-9  =  -1+1+9-9=0-33+-32-9·-3-9 = -27+9+27-9=0

Det betyr at vi kan forenkle ved å gjøre en polynomdivisjon:

   x3+x2-9x-9:x2+4x+3=x-3-x3+4x2+3x               -3x2-12x-9     -3x2-12x-9                                   0

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Skrevet av Tove Annette Holter og Viveca Thinberg.
Sist oppdatert 04.11.2024