Observasjoner ved livets slutt
- reduksjon i fysisk aktivitet og egenomsorg
- økt søvnbehov eller nedsatt bevissthet
- svekket orienteringsevne eller tiltagende forvirring
- angst, depresjon eller psykisk stress
- dårlig matlyst, forstoppelse, kvalme eller oppkast
- munntørrhet
- smerter
- kalde føtter og hender
- blåmarmorering
- blek hud
- ufrivillig avgang av urin og avføring
- temperaturøkning eller svetteutbrudd
- tørr munn og tørre lepper
- langsomt tap av kontroll over skjelettmuskulatur
- tiltagende følelsesløshet og svekkede sanser
- nedsatt bevissthet eller bevisstløshet
- besværet åndedrett eller Cheyne-Stokes-respirasjon
- forandringer i ansiktet
Pårørende må informeres om at hos noen pasienter er dødsleiet kortvarig, mens det hos andre kan strekke seg over dager og uker. De fleste dødsfall er forventet. Likevel viser undersøkelser at mange pårørende opplevde at helsepersonellet ikke var flinke nok til å forutse når døden var nært forestående slik at de pårørende kunne få anledning til å være til stede da døden inntraff.
Utfordringer til deg
Hvordan kan du sikre at observasjonene dine blir rapportert videre slik at pårørende får beskjed om endringer i pasientens tilstand?
På hvilken måte kan dokumentasjon synliggjøre forverring i pasientens tilstand?
Hvordan kan du legge til rette for pårørende som ønsker å være til stede i denne fasen?
Relatert innhold
Observasjonene gir deg informasjon slik at du kan kartlegge brukerens individuelle ressurser og behov.
Ifølge lovverket har helsepersonell dokumentasjonsplikt – plikt til å gjøre synlig det de observerer og utfører knyttet til en pasient eller bruker.