Jordskjelv
Hvordan oppstår jordskjelv?
Et jordskjelv oppstår gjerne langs plategrensene til jordskorpa, når platene beveger seg i rykk og napp. Når to plater presser mot hverandre over lang tid, bygger det seg opp spenninger mellom disse. Til slutt vil en av platene gi etter, og vi får en plutselig bevegelse ut ifra et brudd som skaper en forskyvning av jordskorpa. Bruddpunktet kalles jordskjelvets fokus, og forskyvningen av jordskorpen kalles en forkastning.
Når dette skjer, frigjøres det mye energi. Energien sprer seg i alle retninger fra fokus. Hvis skjelvet er sterkt nok, vil vi oppleve denne energien som bevegelser eller rystelser i bakken, som kan merkes av oss mennesker. Punktet på jordoverflaten rett over fokus kalles episenter, og det er ofte her skjelvene kjennes best. Det er ofte dette punktet som blir omtalt i media når et jordskjelv inntreffer. Jordskjelv kan oppstå både på land og på havbunnen og har altså en klar sammenheng med litosfæreplatenes bevegelser.
Sammenheng med platetektonikk
De fleste og største jordskjelvene skjer langs grensene mellom litosfæreplatene. Dette gjelder både der plater kolliderer, der plater beveger seg fra hverandre, og der plater glir sidelengs i forhold til hverandre.
De kraftigste skjelvene skjer som oftest når to plater kolliderer. Kollisjonen vil skape stor spenning som kan utløse mye energi. Områdene rundt stillehavsplata er spesielt utsatt for jordskjelv på grunn av at denne plata beveger seg mer enn andre plater i nærheten.
Undersøk de siste jordskjelvhendelsene
Bruk kartet nedenfor til å undersøke hvor de siste jordskjelvhendelsene i verden har skjedd. Zoom inn og ut og trykk på de ulike punktene for å få opp informasjon om sted, tid, styrke og dybde på de registrerte jordskjelvene. Kan du se en sammenheng mellom hvor de sterkeste jordskjelvene har skjedd, og hvilken platebevegelse det er akkurat der?
Her kan du åpne kartet i fullskjermvisning.
Jordskjelv i Norge
Jordskjelv oppstår først og fremst langs plategrensene. Selv om Norge ligger langt fra en plategrense, kan det likevel oppstå jordskjelv her. De fleste er små og forekommer langs kysten eller i Oslo-området. Det er to grunner til at vi får jordskjelv i Norge:
Landheving etter istida: Under istida presset isen landet vårt ned. Da isen trakk seg tilbake, begynte landet å heve seg. Hevingen pågår fortsatt i dag. Dette skaper spenninger i bakken som kan gi jordskjelv.
Svakheter i berggrunnen: Berggrunnen i Norge har vært utsatt for endringer i forbindelse med platekollisjoner og oppsprekking. Dette har skapt noen svakere områder i berggrunnen, som lettere kan bli utsatt for press og bevegelser.
Konsekvenser
Jordskjelv oppstår hver eneste dag, men de fleste er heldigvis så svake at vi mennesker ikke merker dem. Større jordskjelvhendelser vil kunne påvirke både natur, mennesker og samfunn.
Når sterke jordskjelv treffer steder der det er mange mennesker, kan det få store konsekvenser som vil føre til en naturkatastrofe. Dette kan ødelegge veier, hus og viktige bygg i områdene som rammes hardest.
Jordskjelv er også den naturkatastrofen som tar flest menneskeliv. Det er ikke skjelvet i seg selv som gjør at folk mister livet, men det skjer i forbindelse med bygninger som raser sammen.
I tillegg er det vanlig med flere mindre etterskjelv, noe som kan by på utfordringer.
Tsunami
Når et kraftig jordskjelv skjer på havbunnen, kan det flytte på store vannmasser og lage en tsunami – en kjempestor havbølge. Langt ute på havet ser ikke bølgene særlig farlige ut, men når disse bølgene nærmer seg land, kan de bli enorme og ødeleggende.
Slike bølger er vanligst i Stillehavet og Det indiske hav. I Stillehavet er det blitt opprettet varslingssystemer i tilknytning til rystelser på havbunnen, de kan varsle om potensielle tsunamibølger.
De senere årene har vi opplevd store jordskjelv med tsunamibølger i blant annet Det indiske hav (2004) og i Japan (2011). Siden hendelsen i 2004 har flere måleinstrumenter og smarttelefoner gjort varsling av potensielle tsunamibølger enklere og mer effektivt. Dette bidrar til å minimere potensielle skader og dødstall. Sommeren 2025 ble det også sendt ut tsunamivarsler i flere land etter et kraftig jordskjelv øst i Russland. Noen av disse landene ble truffet av tsunamibølger, mens andre slapp unna.
Hvem rammes hardest?
I dag har vi god kunnskap om hvor og hvorfor jordskjelv oppstår. Dette gjør at man i større grad enn tidligere kan kartlegge utsatte områder og forberede seg på konsekvensene av slike hendelser. Økt befolkningsvekst og befolkningstetthet i verden gjør at risikoen enkelte steder vil være større. Hvor store skader slike hendelser fører til, avhenger av økonomiske forhold i ulike land.
Rike land har som regel råd til å forebygge store ødeleggelser ved å bygge trygge hus som kan sikre menneskeliv og hindre større materielle skader.
Fattige land har ofte dårlig råd til å kunne gjøre forebyggende tiltak som å forsterke svake bygninger. Det gjør at skadene blir mye større her, og at liv ofte går tapt.