Fag

Fagstoff

Video

Interaktivt innhold

Filmer og figurer i Demografi og levekår

Her har vi samlet filmer og figurer i emnet Demografi og levekår. Vi har også lenket til relevante fagartikler og oppgaver.

Film: Introduksjon til Demografi og levekår

Filmen (lengde 1:26) introduserer emnet gjennom ulike klipp og åpne spørsmål knyttet til demografi og levekår. Filmen brukes i oppgaven "Introduksjon til Demografi og levekår".

Video: Christina Svien / CC BY-ND 4.0

Film: Den demografiske overgangsmodellen

Animasjonsfilmen (lengde 3:19) forklarer den demografiske overgangsmodellen og alle de fem fasene. Filmen brukes i artikkelen "Den demografiske overgangsmodellen".

Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Film: For mange eller for få mennesker på jorda?

Animasjonsfilmen (lengde 2:56) forklarer hvorfor både for få og for mange mennesker kan være utfordrende. Filmen brukes i artikkelen "Er vi for få eller for mange?".

Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Film: Global ulikhet

Animasjonsfilmen (lengde 3:42) forklarer hvorfor noen er rike og andre er fattige, og tar for seg avhengighetsteorien og moderniseringsteorien. Filmen brukes i artikkelen "Hvorfor er noen rike og andre fattige?".

Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Figur: De fem fasene i den demografiske overgangsmodellen

Figuren viser de fem fasene i den demografiske overgangsmodellen og hvordan fødselsraten, dødsraten og populasjonen endres gjennom fasene. Figuren blir nærmere forklart i artikkelen "Den demografiske overgangsmodellen".

Den demografiske modellen framstilt som tre kurver i et diagram: en kurve for fødselsrate, en kurve for dødsrate og en kurve for populasjon. Illustrasjon.

Figur: Flere eldre enn barn og unge

Figuren viser befolkningsutviklingen blant barn og unge og blant eldre i Norge fra 1900 og fram til 2024 samt videre framskrivinger mot 2100. Figuren viser tydelig den forventede eldrebølgen og brukes i artikkelen "Er vi for få eller for mange?".

Et koordinatsystem med år fra 1900 til 2100 på den horisontale aksen og antall personer fra 0 til 2,5 millioner på den vertikale aksen. Det er to grafer, en graf med antall barn og unge, fra 0 til 19 år, og en graf med antall eldre, fra 65 år. Framstillingen viser at antallet barn og unge har vært høyere enn antallet eldre fram til år 2031. Etter det er det flest eldre. Rundt år 2080 vil vi nå toppen på antallet eldre på nesten 2 millioner, og da vil det være omtrent dobbelt så mange eldre som barn og unge. Illustrasjon.

Figur: Befolkningspyramide Afghanistan 2024

Figuren viser befolkningssammensetningen i Afghanistan i 2024 og brukes og forklares i artikkelen "Er vi for få eller for mange?". Tallene fra befolkningspyramiden er gjengitt i en tabell nedenfor.

Grafisk framstilling med andel av en befolkning i prosent på den horisontale aksen og aldersgrupper fra 0 år til 100 pluss år på den vertikale aksen. Liggende søyler representerer hver sin aldersgruppe. Framstillingen ser ut som en pyramide som er ganske bred nederst, og som smalner gradvis oppover mot toppen. Det er cirka lik fordeling mellom menn og kvinner i hver aldersgruppe. Illustrasjon.

Tabell: Tall fra befolkningspyramiden for Afghanistan

Befolkningspyramide Afghanistan

Alder	Menn	Kvinner
0–4	8,1 %	7,6 %
5–9	7,3 %	7,0 %
10–14	6,5 %	6,2 %
15–19	5,7 %	5,5 %
20–24	5,1 %	4,9 %
25–29	4,3 %	4,2 %
30–34	3,3 %	3,3 %
35–39	2,5 %	2,5 %
40–44	2,0 %	2,0 %
45–49	1,7 %	1,7 %
50–54	1,3 %	1,3 %
55–59	0,9 %	1,1 %
60–64	0,7 %	0,8 %
65–69	0,5 %	0,6 %
70–74	0,3 %	0,4 %
75–79	0,2 %	0,3 %
80–84	0,1 %	0,1 %

Figur: Befolkningspyramide Tyskland

Figuren viser befolkningssammensetningen i Tyskland i 2024 og brukes og forklares i artikkelen "Er vi for få eller for mange?". Tallene fra befolkningspyramiden er gjengitt i en tabell nedenfor.

Grafisk framstilling med andel av en befolkning i prosent på den horisontale aksen og aldersgrupper fra 0 år til 100 pluss år på den vertikale aksen. Liggende søyler representerer hver sin aldersgruppe. Figuren er ganske smal nederst, men blir gradvis bredere opp mot aldersgruppa 35 til 39 år, før den blir litt smalere igjen. Så blir figuren bredere igjen, aller bredest er den for aldersgruppa 55 til 59 år, før den smalner gradvis oppover mot aldersgruppa 100 pluss. Det er ganske lik fordeling mellom menn og kvinner, men i alle aldersgruppene over 60 til 64 er det litt flere kvinner. Illustrasjon.

Tabell: Tall fra befolkningspyramiden for Tyskland

Befolkningspyramide tyskland

Alder	Menn	Kvinner
0–4	2,3 %	2,2 %
5–9	2,5 %	2,4 %
10–14	2,3 %	2,2 %
15–19	2,4 %	2,2 %
20–24	2,6 %	2,4 %
25–29	3,0 %	2,7 %
30–34	3,3 %	3,0 %
35–39	3,4 %	3,2 %
40–44	3,2 %	3,2 %
45–49	3,0 %	3,0 %
50–54	3,3 %	3,3 %
55–59	4,1 %	4,0 %
60–64	3,9 %	3,9 %
65–69	3,1 %	3,3 %
70–74	2,5 %	2,9 %
75–79	1,8 %	2,1 %
80–84	1,6 %	2,2 %
85–89	1,0 %	1,6 %
90–94	0,3 %	0,6 %
95–99	0,1 %	0,2 %

Figur: Barn per kvinne i Norge, India, Nigeria og Japan

Dette er en interaktiv figur fra Gapminder. Her ser vi utviklingen i barn per kvinne i henholdsvis Norge, India, Nigeria og Japan. Figuren brukes i oppgaven "Demografisk detektiv".

Tabell: Fødsler per kvinne i Norge, Nigeria, Japan og India

Barn per kvinne
Land	1800	1850	1900	1950	2000	2023
Norge	4,32	4,45	4,40	2,52	1,85	1,41
Nigeria	6,55	6,55	6,55	6,39	6,12	4,48
Japan	4,08	4,68	4,69	3,56	1,35	1,21
India	5,95	5,95	5,73	5,81	3,35	1,98

Figur: Demografisk utvikling i verden fra 1950 til 2100

Figuren viser utviklingen av verdens befolkning i alderssammensetning og størrelse fra 1950 og fram til 2100. Figuren er en av flere figurer og grafer i oppgaven "Forstå verden bedre: oppgaver om demografi". Vi har ikke tatt med alle figurene her på denne siden. Sjekk gjerne oppgaven selv dersom du ønsker flere figurer og grafer.

En befolkningspyramide der den horisontale aksen viser befolkningen i størrelse, fordelt med menn på venstre side og kvinner på høyre side. Den vertikale aksen representerer de ulike aldersgruppene fra 0 til 100 år. Diagrammet er satt sammen av en figur for hvert tiår fra 1950 til 1990 samt 2018, 2050, 2075 og 2100. I 1950 er figuren bredest nederst og gradvis smalere oppover. De neste tiårene vokser figuren i bredde, og det blir flere i de høyere aldersgruppene. I 2100 er figuren omtrent like bred fra 0 år og helt opp til 60, og det er også mange mennesker helt opp til 80- og 90-årene. Figuren viser tydelig hvordan verdens befolkning vokser, og at det gradvis blir en stadig større andel voksne og eldre. Illustrasjon.

Figur: Human Development Index i verden

Kartet viser hvor høyt ulike land skårer på levekårsmålet Human Development Index (HDI) i 2023, og brukes i artikkelen "Er Norge verdens beste land å bo i?".

Verdenskart der land er markert med ulike farger etter hvor høy HDI-skår de har. Land med lav indeks er lysegrønne, land med medium indeks er grønne, og land med høy indeks er blå. Eksempler på land med mørk blåfarge er Australia, New Zealand, Japan, USA, Canada, Norge, Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Eksempler på land med lys blåfarge er Algerie, Libya, Egypt, Kasakhstan, Russland, Mongolia og Kina. Eksempler på land med lys grønnfarge er Afghanistan, Mali, Niger, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Det lyseste landet er Sør-Sudan. Illustrasjon.

Figur: Utvikling av HDI i verdens land

Dette er en interaktiv figur fra Gapminder. Den viser hvor høyt ulike land skårer på HDI, og vi kan undersøke utviklingen fra 1990 og framover. Figuren brukes i artikkelen "Er Norge verdens beste land å bo i?".

Tabell: HDI for noen utvalgte land

Tabellen viser utviklingen i HDI for noen utvalgte land i perioden 1990 til 2023.

Utvikling i HDI
Land	1990	2000	2010	2020	2023
Norge	0,856	0,924	0,947	0,969	0,970
Uganda	0,342	0,407	0,514	0,571	0,582
Kina	0,491	0,598	0,710	0,786	0,797
Brasil	0,641	0,690	0,748	0,770	0,786
USA	0,878	0,895	0,919	0,925	0,938
Tyskland	0,834	0,897	0,936	0,955	0,959

Figur: Earth Overshoot Day

Figuren viser utviklingen av verdens overforbruksdag, som er dagen året vi har brukt opp jordas økologiske kapasitet for det aktuelle året. Figuren brukes i artikkelen "Er Norge verdens beste land å bo i?".

Stolpediagram som viser når på året verden har hatt et større økologisk fotavtrykk enn jordas økologiske kapasitet. Figuren viser at vi i 1971 brukte omtrent like mye som jorda klarte å generere i løpet av et år. Etter det har vi gradvis brukt mer, og datoen for når vi har overskredet den økologiske kapasiteten, har kommet stadig tidligere. De siste årene ser det ut til å ha stabilisert seg rundt starten av august. Illustrasjon.

Flere figurer

I dette emnet har vi flere figurer som ikke er tatt med på denne siden. Du kan finne noen av dem i oppgaven "Forstå verden bedre: oppgaver om demografi".

Forrige Tilbake til emnet