Hvorfor er noen rike og andre fattige?

Film: Global ulikhet

Hvorfor er noen rike og andre fattige? Hvorfor sliter fattige land med å komme ut av fattigdommen? Filmen under (lengde 3:42) går kort gjennom avhengighetsteorien og moderniseringsteorien, som kan hjelpe oss med å finne svar på disse spørsmålene.

Avhengighetsteorien

Ifølge avhengighetsteorien blir ikke naturresursene i fattige land brukt til å bygge opp velstand i de landene, men snarere til å øke velstanden i rike land. På denne måten blir forskjellen mellom fattig og rik bare større.

Ofte er det ikke naturressursene som er hovedgrunnen til denne ulikheten. For eksempel kommer 60 prosent av verdens kakaobønner fra Ghana og Elfenbenskysten. Bøndene som produserer kakao, får dårlig betalt, mens foredling og salg skjer i rikere land. Dette gjør at mindre enn 6 prosent av kakaoomsetningen blir igjen i Ghana og Elfenbenskysten (Fairtrade International, 2024). Om bøndene forsøker å stille krav og ta bedre betalt, vil de store selskapene velge noen andre å kjøpe råvarer fra, og bøndene står igjen på bar bakke.

Ifølge avhengighetsteorien er det en forutsetning for hele systemet at noen skal være fattige og bli utnyttet, for at de rike skal tjene på handelen. Derfor er det mange som mener at dagens internasjonale arbeidsdeling er dypt urettferdig.

Når rike land utnytter fattige land for å utvikle sin rikdom, minner dette om hvordan europeiske stormakter utnyttet andre land i kolonitida. Selv om disse landene i dag er selvstendige, er de fortsatt økonomisk avhengige. Avhengighetsteorien viser altså at strukturene fra kolonitida er bevart i internasjonal handel.

Moderniseringsteorien

Moderniseringsteorien går ut på at alle land går gjennom en utvikling fra "tradisjonelle" samfunn via "industrisamfunn" til "moderne" samfunn. Det tradisjonelle samfunnet kjennetegnes ved råvareproduksjon, mens det moderne er et effektivt samfunn som leverer tjenester og teknologi.

I Sørøst-Asia har vi ei gruppe land som ser ut til å ha hatt ei slik utvikling. Det dreier seg om Sør-Korea, Taiwan, Singapore og Hong-Kong, og disse landene kalles de asiatiske tigrene.

På 1960-tallet var Sør-Korea og Taiwan preget av råvareindustri, og ifølge avhengighetsteorien skulle de ha vært fortapt til en slik rolle på grunn av urettferdig handel, men det skjedde ikke. Fram til tusenårsskiftet gikk disse landene fra å være råvareksportører til å bli høyteknologiske samfunn som leverte avansert teknologi og tjenester til andre land. De satset aktivt på utdanning, teknologi og eksport gjennom mange år og gikk fra å være tapende til å bli vinnende land. Dette skulle jo egentlig ikke være mulig, ifølge avhengighetsteorien.

Ikke alle land har lik utvikling

Hva med de fattige landene sør for Sahara? Er de dømt til ei framtid uten utvikling og fattigdom? Disse landene har hatt glede av utviklingen i rikere land. Det er mange gode eksempler på dette. Teknologi som er utviklet i rikere land, blir masseprodusert og rimeligere, og det kommer også de fattige landene til gode.

4,8 millioner mennesker i afrikanske land sør for Sahara har fått elektrisitet for første gang i 2024 (Hedley, 2025). Dette hadde ikke vært mulig uten at rikere land hadde satset på solcelleteknologi og gjort den billigere. 160 millioner afrikanere fikk tilgang på bredbånd fra 2019 til 2022, da fikk flere tilgang på sparing, kunnskap og utdanning (World Bank Group, 2024). Det hadde heller ikke skjedd uten rikere lands utvikling.

Verden er sjelden i svart-hvitt

Både moderniseringsteorien og avhengighetsteorien har gode poenger og gjør oss i stand til å beskrive trekk ved virkeligheten, men verden er sammensatt og sjelden i svart-hvitt.

Det finnes land i verden i dag som lider under måten vi produserer varer på, og måten vi driver handel på. Det betyr ikke at all utviklingen og handelen vi har, er negativ. Det finnes også land som viser seg å ha sterk utvikling som følge av den samme handelen. Mange mennesker på jorda har fått det bedre på grunn av den teknologiske utviklingen som den internasjonale handelen har ført med seg.

Test deg selv