Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Interaktivt innhold
Film

Oppgaver om naturlig seleksjon

Disse oppgavene hjelper deg å sette deg inn i og forstå stoffet om naturlig seleksjon.

Denne artikkelen er i et fag som følger en kommende læreplan. Innholdet er under utvikling og kan være ufullstendig.

Oppgave 1. Velg rett alternativ

Oppgave 2. Noen sentrale begreper

Oppgave 3. Beskriv hva figuren viser

Figuren viser et eksempel på naturlig seleksjon i en musepopulasjon. Før seleksjon består populasjonen av 20 mus: to lyse med genotype stor A, stor A, åtte lyse mus med genotype stor A, liten a. og ti brune mus med genotype liten a, liten a. Ei pil og ei ugle illustrerer seleksjon der 60 % av de brune musene blir spist. Etter seleksjon er alle lyse musene igjen, men bare 4 brune mus. I neste trinn reproduserer de overlevende slik at neste generasjon består av 14 lyse mus, derav fire med genotype stor A, stor A og ti med genotype stor A, liten a, og 6 brune mus med genotype liten a, liten a. Figuren viser hvordan predasjon endrer fenotypiske frekvenser og allelfrekvenser i populasjonen over tid.

  • Studer illustrasjonen.

  • Gjør deretter den interaktive øvinga. Dra riktig ord til riktig sted slik at teksten gir en god beskrivelse av det figuren viser.

  • Obs! Noen av alternativene skal bli til overs.

Oppgave 4. Tilpasning hos steinlommemus

  1. Se filmen The Making of the Fittest (lengde 10:29). Den handler om naturlig seleksjon og tilpasning.

Film: HHMI Biointeractive / Begrensa gjenbruk

  1. Svar på spørsmåla til filmen.

Oppgave 5. Tilpasninger

Ta utgangspunkt i en art fra feltarbeidet ditt eller en annen art du kjenner godt, og beskriv en tilpasning hos denne arten.

En tilpasning er en egenskap som har blitt vanlig gjennom naturlig seleksjon fordi den øker individers overlevelse eller reproduksjon i et bestemt miljø. Beskrivelsen din bør derfor gi svar på følgende spørsmål:

  1. Hva er egenskapen?

  2. Hvilken miljøfaktor eller utfordring gjør at egenskapen har betydning?

  3. Hvilken fordel har individer med egenskapen, sammenliknet med individer som mangler egenskapen?

  4. Hvorfor fører denne fordelen til at individer med egenskapen får flere overlevende avkom?

Et eksempel: Soldogg

En rødlig plantevekst med tynne armer som stikker ut fra ei samling av gule og brunlige greiner og blad. Foto.

Hva er egenskapen?

Soldogg har klebrige blad som fanger insekter og produserer enzymer som bryter dem ned.

Hvilken miljøfaktor eller utfordring gjør at egenskapen har betydning?

Soldogg vokser på myr der tilgangen på plantenæring, særlig nitrogen (nitrat), er svært begrenset.

Hvilken fordel har individer med egenskapen, sammenliknet med individer som mangler egenskapen?

Individer som fanger og fordøyer insekter, får tilgang på nitrogen fra insektproteiner.

Hvorfor fører denne fordelen til at individer med egenskapen får flere overlevende avkom?

Økt tilgang på nitrogen gjør at planten kan vokse bedre og produsere flere frø.

Oppgave 6. Vurder utsagn

Du får nå presentert noen feilaktige utsagn. Forklar hva som er feil i hvert enkelt utsagn, og skriv deretter ei forklaring som er i tråd med hvordan naturlig seleksjon virker.

  1. Gaseller har utviklet seg til å bli raske fordi de trenger denne egenskapen for å overleve.

  2. I et miljø med antibiotika vil bakterier forsøke å utvikle .

  3. Naturlig seleksjon gjør at individer tilpasser seg miljøet de lever i.

  4. Naturlig seleksjon gjør at organismer alltid er godt tilpasset miljøet.

  5. Mange fuglearter migrerer mellom sommer- og vinterområder for at arten skal overleve.

  6. Når klimaet blir varmere, utvikler dyr tynnere pels, og denne egenskapen går i arv.

  7. Fisk som lever i mørke grotter, mister synet fordi de ikke bruker øynene.

Oppgave 7. Naturlig og kunstig seleksjon

For å forstå hvordan naturlig seleksjon virker, kan det være nyttig å sammenlikne den med kunstig seleksjon (avl).

  1. Gi eksempler på arter som har blitt endret gjennom kunstig seleksjon.

  2. Beskriv to likheter og to forskjeller mellom naturlig seleksjon og kunstig seleksjon.

Oppgave 8. Pelsfarge hos en museart

Musearten Peromyscus polionotus er utbredt i de sørøstlige delene av USA. Arten fins hovedsakelig i to fargevarianter: mørk og lys. På fastlandet er den mørke varianten vanligst. På ei sandøy utenfor kysten er den lyse varianten vanligst. Populasjonen på øya ble grunnlagt av mørke mus fra fastlandet.

En lys mus på lys sand sitter foran en stein halvveis gjemt bak noen strå. Foto.

En hypotese er at populasjonen av lyse mus ble utviklet ved naturlig seleksjon fra en populasjon av mørke mus.

  1. Beskriv hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at hypotesen skal være riktig.

  2. Foreslå også hvordan hver av disse forutsetningene kan testes ved hjelp av observasjoner eller eksperimenter.

Oppgave 9. Bjørkelurvemålere

Bjørkelurvemålere er sommerfugler som hviler på trestammer. Fargen til et individ avgjør hvor godt kamuflert det er, og dermed overlevelsen.

Figuren nedenfor skal illustrere evolusjon ved naturlig seleksjon i en populasjon av bjørkelurvemålere. Vi tenker oss at forurensing på et tidspunkt førte til at trestammene ble mørkere.

En lys og en mørk bjørkelurvemåler på lys bark. Foto.
Lys og mørk bjørkelurvemåler

  1. Velg fire av figurene og plasser dem i riktig rekkefølge slik at de viser stadiene i utviklinga.

  2. Skriv en forklarende tekst til figuren. Bruk blant annet følgende begreper: naturlig seleksjon, fitness, miljøendring, populasjon, overlevelse, arvelig variasjon, kamuflasje, generasjoner, tilfeldig mutasjon, allel.

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Oppgave 10. Vurder påstander

Oppgaven tar utgangspunkt i en oppgave fra eksamen våren 2017.

Tenk deg at noen individer av en firfisleart grunnlegger en ny populasjon på ei stor øy. Arten har ingen konkurrenter eller predatorer.

Noen av individene kan fordøye planter bedre enn andre, og denne egenskapen er arvelig. Individene med den mest effektive fordøyelsen får i gjennomsnitt flest avkom.

Populasjonen er langt under bæreevnen. Derfor vokser alle avkommene i populasjonen opp og formerer seg.

Du skal nå vurdere disse fire påstandene om hva som kan skje i populasjonen:

  1. Det skjer ingen evolusjon ved naturlig seleksjon fordi alle avkom vokser opp.

  2. Andelen individer i populasjonen som har en effektiv fordøyelse, vil øke.

  3. Den genetiske variasjonen er for liten til at populasjonen kan tilpasse seg miljøet.

  4. Fordi populasjonen er liten, kan bare tilfeldigheter endre den genetiske sammensetningen.

  1. Hvilken påstand beskriver best det som kan skje i populasjonen? Begrunn valget ditt.

  2. Forklar hvorfor de andre påstandene ikke beskriver det som kan skje, på en like god måte.

Oppgave 11. Ulike former for seleksjon

Hvilken form for seleksjon sorterer eksemplene i oppgaven under? Dra tekst eller bilde til rett boks.

Oppgave 12. Naturlig seleksjon og eggfarge

Oppgaven er hentet fra eksamen våren 2017.

Et reir i ei kløft i en bjørkestamme. Reirskåla er fora med hvite reinshår og fjær og inneholder 5 grønne egg. Ett av egga er litt større enn resten. Foto.
I dette bjørkefinkreiret har gjøken lagt et egg. Ser du det?

Gjøkarten Cuculus canorus legger egga sine i reiret til andre arter, for eksempel bjørkefinken (Fringilla montifringilla). Når et gjøkegg er klekket, kaster gjøkungen ungene til bjørkefinken ut av reiret slik at disse dør. Gjøkungen vokser altså opp hos en annen art.

Fargen på eggeskallet er en arvelig egenskap hos både bjørkefinken og gjøken. Hvert individ legger egg med en bestemt farge, og fargen varierer innen populasjonen. Dersom gjøkegget har en annen farge enn egga til bjørkefinken, øker sannsynligheten for at bjørkefinken oppdager gjøkegget og fjerner det fra reiret.

  1. Studer figuren nedenfor. Forklar utviklinga i eggfarge hos populasjonen av gjøk fra tidspunkt A til tidspunkt B.

  2. Hvordan vil eggfargen hos populasjonen av bjørkefink mest sannsynlig utvikle seg fra tidspunkt A til tidspunkt B? Begrunn svaret ditt.

Figur som viser forekomsten av ulike eggfarger i en populasjon av gjøk og en populasjon av bjørkefink, på to tidspunkt. På tidspunkt A har de fleste bjørkefinkene grønne egg, mens eggfargene hos gjøk er jevnt fordelt mellom rødbrun, grønn og blå farge. En pil med påskrift "mange generasjoner" peker til en ny figur som viser forekomsten av eggfarger hos gjøk ved tidspunkt B. Nå er det kun individer som legger grønne egg. Fordelingen er smalere enn fordelingen av eggfarger hos bjørkefink på tidspunkt A.

Oppgave 13. Dominante og recessive alleler

I denne oppgaven skal vi se nærmere på hva det har å si for naturlig seleksjon om et allel er recessivt eller dominant.

Tenk deg en populasjon med mus som er utsatt for naturlig seleksjon:

  • Hvite mus har dårligere kamuflasje enn brune mus.

  • På grunn av dårligere kamuflasje blir 40 % av de hvite musene spist, mens alle brune mus overlever.

  • Musene som overlever, formerer seg tilfeldig.

I 1 skyldes brun pels et dominant allel (stor B), mens lys pels skyldes et recessivt allel (liten b).

I scenario 2 er det motsatt: Brun pels skyldes et recessivt allel (liten b), mens lys pels skyldes et dominant allel (stor B).

Figuren viser to scenarier side om side som illustrerer naturlig seleksjon i en musepopulasjon. Over scenario 1 står teksten: «Scenario 1: Brun er dominant fenotype, B = allel for brun pels, b = allel for lys pels». I scenario 1 vises en populasjon med totalt 20 mus: 15 brune og 5 lyse. Av de brune musene har 10 genotype Bb og 5 genotype BB. De lyse musene har genotype bb. Over scenario 2 står teksten: «Scenario 2: Brun er recessiv fenotype, b = allel for brun pels, B = allel for lys pels». I scenario 2 vises en populasjon med totalt 20 mus: 5 brune og 15 lyse. De brune musene har genotype bb. Av de lyse musene har 10 genotype Bb og 5 genotype BB. I begge scenariene går en pil med et bilde av en ugle og teksten «Seleksjon: 40 % av lyse mus blir spist», som viser at bare lyse mus utsettes for seleksjon. Etter pilen vises de overlevende musene. Fra disse går en ny pil med teksten «Overlevende reproduserer», som indikerer at de overlevende individene formerer seg og danner neste generasjon.

  1. Startfrekvensen til allelet for brun pels er den samme i begge scenarioene: 0,5. Bruk figuren til å kontrollere at startfrekvensen til allelet for brun pels er 0,5 både i scenario 1 og i scenario 2.

  2. Vi sier at naturlig seleksjon virker på fenotypen, ikke direkte på genotypen. Forklar dette med utgangspunkt i figuren.

Hint

Kan rovfuglene se forskjell på mus med genotype stor B, stor B og stor B, liten b?

  1. Se på figuren for scenario 1.

    1. Hvor mange ulike genotyper gir brun pels?

    2. Hvilken/hvilke genotyper er dette?

  2. Se på figuren for scenario 2.

    1. Hvor mange ulike genotyper gir brun pels her?

    2. Hvilken/hvilke genotyper er dette?

  3. I hvilket scenario kan allelet som gir hvit pels, "skjules" hos brune mus?

Husk at selv om andelen brune mus er forskjellig i startpopulasjonen, er seleksjonstrykket mot hvit pels det samme i begge scenariene. Alle brune musene overlever, men bare 60 % av de hvite musene.

  1. I hvilket scenario forventer du at allelet for hvit pels vil forbli i genlageret lengst, og hvorfor?

Løsning

Her ser du populasjonen etter 10 generasjoner med seleksjon:

Figuren viser to scenarier som illustrerer populasjonene etter 10 generasjoner med naturlig seleksjon. I scenario 1 vises en populasjon med totalt 20 mus. Én mus er lys, mens 19 er brune. Av de brune musene har 13 genotype stor B stor B og 6 genotype stor B liten b. Den lyse musa har genotype liten b liten b. Det fins altså fremdeles heterozygote individer i populasjonen som har allelet for lys pels. I scenario 2 vises en populasjon med totalt 20 mus som alle er brune. Alle individene har genotype liten b liten b. Det viser at allelet for brun pels er blitt fiksert i populasjonen etter 10 generasjoner.

  1. Bruk figuren til å bestemme frekvensen til allelet for brun pels etter 10 generasjoner i begge scenariene.

  2. Forklar hvorfor allelet for brun pels har fått høyere frekvens i scenario 2 enn i scenario 1 selv om brun pels gir like stor fordel sammenliknet med hvit pels i begge scenariene.

  3. Bruk dette eksempelet til å forklare hvorfor dominante skadelige alleler vanligvis fjernes raskere fra et genlager enn recessive skadelige alleler.

Oppgave 14. Resistens mot insektmidler

Oppgaven er hentet fra eksamen høsten 2017.

Et dominant allel, stor R, gjør insekter resistente mot et insektmiddel, mens det recessive allelet, liten r, ikke gir resistens.

I et forsøk undersøkte forskerne effekten av å bruke insektmiddel på en populasjon insekter gjennom flere generasjoner. Hver generasjon ble sprøytet med insektmiddelet. Det var kun de resistente individene som overlevde og fikk formere seg videre. Figuren under viser hvordan frekvensen til det recessive allelet liten r endret seg i løpet av de 10 første generasjonene.

Graf som viser utviklinga i frekvensen av allel liten r over 10 generasjoner. I generasjon 0 er frekvensen 0,9. Grafen avtar raskt til å begynne med. Etter 4 generasjoner er frekvensen ca. 0,2. Etter 10 generasjoner er frekvensen ca. 0,1.

  1. Hva er frekvensene til allel liten r og allel stor R i generasjon 0?

  2. Beskriv og forklar endringene i frekvensen av allelet liten r.

  3. Hvordan ville kurven ha sett ut dersom allelet som ikke gir resistens, var det dominante allelet?

Skrevet av Johan Reinert Vikan.
Sist oppdatert 16.09.2026

ForrigeNeste