Genflyt

Genflyt påvirker den genetiske variasjonen

Genflyt betyr at alleler blir overført mellom populasjoner. Det kan skje når individer migrerer og reproduserer seg i den nye populasjonen, eller når sporer og pollen sprer seg mellom populasjoner.

Dette påvirker variasjonen på to forskjellige måter:

• Genflyt kan tilføre nye alleler til en populasjon, noe som øker den genetiske variasjonen innad i populasjonen.

• Genflyt sprer alleler mellom populasjoner, noe som reduserer de genetiske forskjellene mellom dem.

Eksempel på genflyt mellom to populasjoner

I figuren ser vi et eksempel på hvordan genflyt kan endre den genetiske variasjonen i og mellom populasjoner når individer migrerer.

Populasjon A og populasjon B har i utgangspunktet forskjellige genlagre, representert ved sirkler i ulike farger. Populasjon A har oransje og blå alleler, mens populasjon B har gule og blå.

Når individer migrerer mellom de to populasjonene, bringer de med seg alleler som kan være nye for den populasjonen de kommer til. Når migrantene reproduserer seg, blir de nye allelene en del av genlageret i populasjonen, og det har skjedd genflyt.

Etter genflyt ser vi at populasjon A har fått tilført gule alleler fra populasjon B, og populasjon B har fått oransje alleler fra populasjon A. Det betyr at den genetiske variasjonen innad i hver populasjon har økt. Samtidig har de to populasjonene blitt genetisk mer like fordi de nå deler de samme allelene. Dersom genflyten fortsetter uten at andre evolusjonære mekanismer virker, vil allelfrekvensene i de to populasjonene gradvis nærme seg hverandre.

Konsekvenser av genflyt

Genflyt kan ha ulike konsekvenser for en populasjon. Hva som blir konsekvensene, er avhengig av hvor stor den genetiske variasjonen er fra før, og hvor spesialisert populasjonen er til det lokale miljøet sitt. Genflyt kan bidra til å øke levedyktigheten eller redusere den. I tillegg motvirker genflyt at det dannes nye arter.

Økt levedyktighet

Mange truede arter består av små, isolerte populasjoner med liten genetisk variasjon. Det gjør dem sårbare for miljøendringer og øker risikoen for innavl. I slike tilfeller kan vi øke levedyktigheten til populasjonen og redusere risikoen for utryddelse ved å legge til rette for genflyt. Et tydelig eksempel på dette er historien om den skandinaviske ulvepopulasjonen på 1990-tallet.

Ensom ulv til unnsetning

Rundt 1990 var den skandinaviske ulvepopulasjonen svært liten og isolert og stod i fare for å dø ut på grunn av innavlsdepresjon. I 1991 innvandret en hannulv fra den finsk-russiske populasjonen til Sverige og fikk avkom der. Denne genflyten i form av ett enkelt individ ga en tydelig, men kortvarig, genetisk redningseffekt. Siden det nesten ikke har skjedd genflyt etter dette, har innavl igjen blitt et problem. Forskere anslår at populasjonen trenger en til to immigranter hvert femte år for å opprettholde nok genetisk variasjon til at den kan være levedyktig.

Eksempelet viser at genflyt kan tilføre populasjonen genetisk variasjon som øker levedyktigheten.

Redusert levedyktighet

Naturlig seleksjon gjør at populasjonen over tid tilpasser seg sitt lokale miljø. Siden miljøforholdene varierer fra sted til sted, vil ulike trekk favoriseres i ulike populasjoner. Genflyt kan derfor innebære at populasjonen blir tilført alleler som gir trekk som er gunstige i et annet miljø, men ugunstige i sitt eget. I verste fall kan dette føre til at populasjonen blir dårligere tilpasset og mindre levedyktig.

Genflyt kan få særlig negative konsekvenser ved krysning mellom ville individer og tamme eller kultiverte individer. I slike situasjoner omtaler vi genflyt ofte som genetisk forurensing.

Historien om steinbukken viser hvordan genflyt i enkelte tilfeller kan bli et problem.

Født i snøen: når nye alleler blir et problem

Etter at steinbukken ble utryddet i Tatrafjellene i Slovakia, ønsket myndighetene å gjeninnføre den. Grunnleggerne ble hentet fra de italienske alpene, som har et likt klima som i Tatrafjellene.

Biologene mente de ville ha større sjanse for at gjenninnføringen ble vellykket jo flere individer som ble satt ut. De supplerte derfor med individer fra steinbukk-populasjoner rundt Middelhavet.

Da individer fra alpepopulasjonen fikk avkom med individer fra middelhavsområdet, arvet avkommet alleler som gir trekk som er gunstige i et tørt og varmt klima.

Hybridene paret seg på høsten isteden for på vinteren, og de fødte avkom i februar – den kaldeste måneden – isteden for på våren. Resultatet var at den nye populasjonen døde ut.

Eksempelet viser hvordan genflyt i enkelte tilfeller kan svekke tilpasning til lokale forhold, og dermed redusere populasjonens levedyktighet.

Motvirker artsdannelse

Genflyt holder artens genlager samlet. Dersom genflyt opphører, for eksempel på grunn av geografiske barrierer som hindrer migrasjon, vil populasjonene gradvis utvikle genetiske forskjeller. Etter hvert kan forskjellene bli så store at genflyt ikke lenger er mulig. Da har artens felles genlager blitt delt i to: Det har skjedd en artsdannelse.

Test deg selv