Blanda oppgaver om stoffkretsløp

Oppgave 1. Sant eller usant?

Oppgave 2. Velg rett påstand om karbonkretsløpet

Oppgave 3. Prosesser i nitrogenkretsløpet

Oppgave 4. Velg rett om nitrogenkretsløpet

Oppgave 5. Kryssord om stoffkretsløp

Oppgave 6. Velg rett påstand om fosforkretsløpet

Oppgave 7A. Prosesser i fosforkretsløpet

Dra prosessene i fosforkretsløpet til rett sted i figuren. Noen prosesser skal brukes flere ganger.

Oppgave 7B. Prosesser i fosforkretsløpet

Gå gjennom lista under og sett navn på prosessene. Velg rett begrep blant disse: avrenning, erosjon, landheving, nedbryting, opptak, sedimentering, utskilling.

1. Vind, vær og bølger gjør at fosforholdig materiale slites løs fra bergarter.

2. Noe av fosfatet blir tilgjengelig for planter på stedet.

3. Nedbryting av døde dyr og planter frigir fosfor som har vært bundet opp i organismene, til jordsmonnet.

4. Urin og avføring fra dyr frigir fosfat til jordsmonnet.

5. Vann, vind, is eller bølger transporterer bort løsmasser.

6. Fosfat blir vasket ut fra jordsmonnet og føres med elver ut til havet.

7. Planter og planteplankton i havet tar opp noe av fosfatet.

8. I havet synker avfallsstoffer fra organismer og døde organismer ned på havbunnen og danner løse bunnmasser.

9. Bergarter som har blitt dannet under vann, kommer igjen opp på land.

Oppgave 8. Tekst om nitrogenkretsløpet

Oppgave 9. Svar kort om ulike kretsløp

Kan du dette? Her får du korte spørsmål som krever korte svar. Hør deg selv eller hør hverandre.

Oppgave 10. Kjemiske forbindelser i nitrogen-kretsløpet

Dra og slipp forbindelsene på rett sted i nitrogenkretsløpet.

Oppgave 11. Flervalgsoppgaver fra eksamen

Her finner du noen oppgaver om stoffkretsløp som har vært gitt i del 1 på eksamen tidligere.

Oppgave 12. Omrøring i en innsjø

Omrøring er en prosess der vannet i en innsjø eller i et havområde sirkulerer slik at vann fra dypet kommer opp til overflata. Vannet som kommer fra bunnen, inneholder store mengder næringsstoffer fra nedbryting av døde organismer.

To av disse næringsstoffene er nitrat og fosfat. De er kilder for nitrogen og fosfor i cellene.

1. Gi eksempler på molekyler i cellene som inneholder

   • nitrogen

   • fosfor

2. Finn ut hvilke prosesser disse molekylene inngår i.

3. Beskriv hvordan mikroorganismer danner nitrater fra nedbryting av dødt organisk materiale.

4. Omrøring gir ofte høy primærproduksjon i kystområder. Forklar hvorfor vi finner veldig gode fiskeområder i kystområder.

Oppgave 13. Prosesser i nitrogenkretsløpet

Figuren under viser en forenklet oversikt over nitrogenkretsløpet.

1. Hva heter prosessen som er merket med A i figuren?

2. Hva heter prosessen som er merket med B i den samme figuren?

3. Hvilke organismer bidrar til prosessene A og B?

4. Belgvekster/erteplanter har knoller på røttene sine, og inni disse knollene er det nitrogenfikserende bakterier. I jordsmonn med lite nitrat vokser denne typen planter ofte bedre enn andre typer planter. Bruk informasjon fra figuren over til å forklare hvorfor det er slik.

5. Forklar hvorfor planter ikke kan ta opp nitrogenet i lufta direkte.

6. Beskriv hva som ville skjedd med mengden nitrat i jorda dersom nitrifiserende bakterier forsvant.

7. Sammenlikn rollene til dyr og planter i nitrogenkretsløpet. Hva er likt, og hva er forskjellig?

8. Lag et forslag til hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke nitratkonsentrasjonen i jorda. Bruk figuren over som utgangspunkt, tegn den og legg inn endringer.

9. Denitrifikasjon er en prosess som foregår under anaerobe forhold. Pløying vender jorda og tilfører oksygen. Forklar hvordan pløying vil påvirke næringsinnholdet i jorda.

Oppgave 14. Akvaponiske systemer

Akvaponi er en produksjonsmetode der fiskeoppdrett og dyrking av planter kombineres i et kretsløp. Fisk produserer nitrogenholdige avfallsstoffer. I systemet gjør bakterier disse avfallsstoffene om til næring som er tilgjengelig for planter. Plantene renser samtidig vannet før det går tilbake til bassenget til fisken.

I systemet inngår følgende komponenter:

• fisketank der fisk produserer avfallsstoffer som inneholder ammonium

• biofilter der nitrifikasjonsbakterier gjør ammonium om til nitrat

• dyrkingsbed der plantene tar opp nitrat og fosfat

• vannpumpe som får vannet til å sirkulere i et lukket system

• luftpumpe som tilfører oksygen til fisketank og dyrkingsbed

En forenklet modell av nitrogenkretsløpet i et akvaponisk system er vist under.

1. Forklar hvordan nitrogenkretsløpet i et akvaponisk system gjør at næringsstoffa kan brukes flere ganger. Svar med utgangspunkt i figuren, og gjør rede for hva fisken, bakteriene og plantene bidrar med i kretsløpet.

2. Fisken får fôr som inneholder karbohydrater, fett og protein. Forklar hvordan karbonatomene i fiskefôret kan inngå i karbonkretsløpet i systemet. I svaret skal du inkludere minst disse tre fagbegrepene: respirasjon, fotosyntese og nedbryting.

3. Nitrifiserende bakterier i biofilteret er avhengige av oksygen. Forklar hvorfor lav oksygentilførsel kan forstyrre nitrogenkretsløpet i systemet, og hvilke konsekvenser dette kan få for plantene.

4. I et akvaponisk system er fosfor ofte et begrensende stoff. Beskriv en grunn til at fosfor lettere blir mangelvare i slike systemer enn nitrogen.

5. Ei elevgruppe ønsker å undersøke hvordan pH‑verdien påvirker nitrifikasjonen i biofilteret. Beskriv hvordan elevene kan undersøke dette. I svaret ditt skal du

   • formulere en testbar hypotese

   • beskrive én uavhengig, én avhengig og to kontrollerte variabler

   • beskrive metode, det vil si hvordan forsøket skal gjennomføres

   • bruke resultatene i tabellen under til å lage en konklusjon til hypotesen

6. Selv om akvaponi gir lavere utslipp enn mange andre systemer, kan feil drift føre til utslipp av næringsrikt vann. Forklar hvordan utslipp av nitrogen- og fosforholdige forbindelser fra et akvaponisk anlegg kan påvirke økosystemene i nærliggende vassdrag.

Oppgave 15. Vekstforsøk

Noen elever skulle undersøke hvordan nitrat og ammonium påvirker vekst hos reddikplanter, og hvilken betydning bakterier i jorda har.

De brukte 10 planter per gruppe og lot plantene vokse i 21 dager. Lys, vann, temperatur og jordvolum ble holdt konstant. Forsøksoppsett og resultater er oppgitt i tabellen:

1. Formuler hypoteser som elevene kan teste i dette forsøket.

2. Hva er hensikten med å sterilisere jorda?

3. Hva er ei kontrollgruppe når vi gjennomfører forsøk? Forklar.

4. Hvilken gruppe fungerer som kontrollgruppe i dette forsøket hvis hensikten er å teste

   • effekten av en nitrogenkilde

   • effekten av å sterilisere jorda

5. Ta utgangspunkt i resultatene i tabellen og konkluder:

   • Hvilken effekt har sterilisering av jord på veksten til reddikplantene?

   • Hvilken effekt har nitrat og ammonium på veksten til reddikplantene?

6. Sammenlikn gruppene 2 og 4 og forklar forskjellen mellom dem. Bruk det du vet om nitrogenkretsløpet.

7. Hvilke feilkilder kan det være i dette forsøket? Forklar hvordan feilkildene kan påvirke resultatene.

Oppgave 16. Dødsoner i kystområder

Dødsoner er områder i innsjøer, kystsoner eller hav der oksygeninnholdet i vannet er så lavt at mange organismer ikke kan leve der.

1. Forklar hvordan tilførsel av nitrogen og fosfor kan føre til dødsoner i vann. Knytt svaret til relevante deler av nitrogen-, fosfor- og karbonkretsløpet.

2. Beskriv to økologiske konsekvenser av at det dannes dødsoner i kystøkosystemer. Forklar hvordan disse konsekvensene påvirker næringsnettet i økosystemet.

3. Flere studier viser at klimaendringer bidrar til større og mer langvarige dødsoner i verdenshava. Forklar hvordan økt temperatur kan forsterke problemet.

4. Foreslå to tiltak som kan redusere risikoen for eutrofiering og dødsoner, og forklar kort hvordan hvert tiltak virker inn på stoffkretsløpa.