Nitrogen og menneskelig aktivitet

Menneskelig påvirkning

Menneskelig aktivitet har ført til at nitrogen blir tilført kretsløpet raskere enn planter og andre organismer klarer å ta det opp. Da oppstår det et overskudd av nitrogen som kan ende opp som nitrogen i atmosfæren (som lystgass og nitrogengass) eller i vann (som nitrat og ammonium).

Mineralgjødsel

Produksjon av mineralgjødsel er den menneskelige aktiviteten som har størst innvirkning på nitrogenkretsløpet. Nitrogenet i mineralgjødsel kommer fra nitrogenet i luft, og prosessen fører derfor til at store mengder ekstra nitrogen blir tilgjengelig for planter i jord og vann.

Overgjødsling og kloakk

Nitrogen fra mineralgjødsel som ikke blir tatt opp av plantene, vaskes ut av jorda og føres til bekker, innsjøer, fjorder og hav. I tillegg tilfører vi mennesker nitrogen til kretsløpet gjennom urin og avføring, særlig på steder der kloakken ikke blir renset for nitrogenforbindelser.

Eutrofiering

I marine økosystemer er nitrogen ofte det begrensende næringsstoffet. Når tilførselen av nitrogen øker, kan det oppstå kraftig algeoppblomstring (eutrofiering). Når algene så dør, brytes de ned av bakterier. I nedbrytingsprosessen bruker nedbryterne store mengder oksygen. Dette kan skape oksygenmangel i bunnområdene og føre til at bunndyr dør, og at artssammensetningen i økosystemet endres.

I ferskvann er det ofte fosfor som er den begrensende faktoren.

Biologisk mangfold

Økt tilførsel av nitrogen på land kan også ha konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Nitrogenrik jord vil favorisere arter som krever mye næring, og som dermed kan fortrenge arter som krever lite næring. Denne situasjonen er typisk på gammel beite- eller slåttemark, som er leveområde for mange rødlista planter, sopp og insekter.

Drivhuseffekt

Lystgass er en svært sterk drivhusgass, og den største menneskeskapte lystgasskilden er mineral- og husdyrgjødsel i landbruket. Nitrat og ammonium som ikke tas opp av plantene, kan bli omdannet til lystgass gjennom nitrifikasjon og denitrifikasjon.

Fossilt brensel

En annen menneskeskapt kilde er nitrogenoksider (NO_x), som blir dannet når vi brenner fossilt brennstoff. Tidligere bidro fossilt brennstoff i stor grad til sur nedbør og overgjødsling. I dag har strenge utslippskrav, renseteknologi og økt bruk av elektrisitet redusert NOx-utslippa mye i Norge og Europa. Globalt er utslippa fremdeles store, slik kartet under viser.

Status og veien videre

I perioden 1980 til 1990 førte reduserte NOx-utslipp fra industri i Europa til mindre nitrogen fra luft og nedbør også i Norge, men siden har utviklinga flatet ut.

Avrenning av nitrogenforbindelser fra landbruk er fortsatt ei stor utfordring. Gode tiltak for å redusere avrenninga er å tilpasse gjødslinga til vekst og utvikling hos plantene. Det bør gjødsles til rett tid på året, og bare dersom nitrogennivåene i jorda er lave. Å unngå unødvendig gjødsling er bra både for økosystemene og for økonomien.

I tillegg til landbruket er kloakken vår en viktig kilde til nitrogenforbindelser, for det er bare i sårbare områder at det er krav om at avløpsvann skal renses for nitrogen.

Film: Nitrogenkretsløpet

Filmen under (lengde 5:44) forklarer nitrogenkretsløpet: hvordan nitrogen omdannes, hvordan det sirkulerer i naturen og tas opp av levende organismer. Den viser også mikroorganismenes rolle, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker balansen.

Test deg selv!

Velg rett alternativ