Fosfor og menneskelig aktivitet

Menneskelig påvirkning
Fosforkretsløpet er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Akvakultur, bruk av mineralgjødsel og avrenning fra landbruket tilfører store mengder fosfor. Også avløpsvann tilfører store mengder fosfor som til slutt ender opp i havet.
Akvakultur
I områder med oppdrettsanlegg for fisk er det svært store utslipp av fosfor. Utslippa kommer fra fiskefôr som ikke blir spist og synker til bunns, og fra fosfat som fisken skiller ut via urin og avføring.
Avrenning fra landbruk
I landbruket blir fosfatet i jorda redusert ganske raskt fordi plantene tar det opp. Bøndene må derfor gjødsle med mineral- og husdyrgjødsel. Hvis de tilfører mer gjødsel enn det plantene kan ta opp, blir overskuddet vasket ut av jorda. Fosfatet renner med regnvannet ut i bekker, elver og innsjøer og ender til slutt opp i havet.
Utslipp fra avløp
Avløpsvann inneholder store mengder fosfat, og mesteparten kommer fra urin og avføring fra oss mennesker. I tillegg kommer det fosfat fra matrester og annet organisk avfall som vi skyller ned i vasken. Tidligere var vaskemidler en viktig kilde til fosfat i avløpsvann, men i dag er det bare lov å ha svært små mengder fosfat i vaskemidler til husholdningsbruk.
Utviklinga i Norge siden 1990
Utslippa fra jordbruket i Norge lå i 1990 på nærmere 2000 tonn i året. I 1995 var de redusert til rundt 1200 tonn, og siden den gangen har de ligget nokså jevnt på dette nivået. De fleste andre utslippa, for eksempel fra industri og avløp, har helt siden 1990 ligget nokså jevnt på mellom ca. 200 og 1000 tonn i året. Unntaket er akvakultur: Her har utslippa økt dramatisk i løpet av perioden. Tidlig på 1990-tallet lå utslippa på litt over 1000 tonn i året, men siden den gangen har de steget jevnt og kraftig og ligger nå på nesten 13 000 tonn i året i 2024.
Eutrofiering

Den økologiske konsekvensen av fosfattilførsel er eutrofiering, uansett hva som er utslippskilden. Ved eutrofiering får vi økt vekst av planteplankton, og når dødt plankton brytes ned, kan det oppstå oksygenmangel i vannet fordi nedbryterne bruker oksygen for å drive celleånding. Problemene er størst i fjorder og kystområder med liten vannutskifting.
En begrenset ressurs
Menneskelig aktivitet har skapt en sterk ubalanse i fosforkretsløpet. Fosformengdene som kommer inn i kretsløpet, er mye større en mengdene som bindes i sedimenter på havbunnen slik at de midlertidig går ut av sirkulasjon. Men de store utslippa av fosfor skaper ikke bare miljøproblemer: Når fosfor havner i innsjøer, fjorder og havområder, er det også en viktig ressurs som går tapt.
For landbruket er det i tillegg et problem at store mengder fosfor går ut av kretsløpet når plantene som tar opp fosforet, blir høsta. Jorda må derfor jevnlig tilføres fosfor i form av mineralgjødsel for å opprettholde produksjonen. Men mineralgjødsel lages av fosfat som finnes i bergarter som det er begrenset tilgang på. Det er derfor viktig å unngå overgjødsling slik at minst mulig fosfor forsvinner på grunn av avrenning.
Visste du at ...?
Marokko har verdens største forekomster av fosfatholdige bergarter. Landet har 70 % av de kjente forekomstene i verden.
Status og veien videre
Det fins både økologiske og økonomiske grunner til å resirkulere fosfat, men per i dag resirkulerer vi mineralet i liten grad.
Akvakultur
I tradisjonelle oppdrettsanlegg går mye fosfor tapt til omgivelsene. Ei viktig utfordring framover er å gjøre fosfatet til en ressurs som kan gjenbrukes. Teknologi som samler opp avføring og fôrrester fra oppdrettsanlegg, kan bidra til at fosfatet resirkuleres i stedet for å ende i sjøen.
Rensing av avløpsvann
Å fjerne fosfat fra avløpsvann er ganske enkelt å få til og noe som blir gjort i de fleste renseanlegg. Fjerning kan skje kjemisk. Da tilsetter en jern- og aluminiumsioner som reagerer med fosfat og danner danner et fast stoff som kan siles vekk fra avløpsvannet. I tillegg kan en bruke biologiske rensemetoder der fosfatet blir tatt opp av bakterier som fjernes etter hvert.
Landbruk
Redusering av tap fra jord
For å redusere avrenninga fra landbruksjord kan man bearbeide jorda på gunstige tidspunkter. Å pløye om våren i stedet for høsten for eksempel er et godt tiltak. Når en pløyer om høsten, blir jorda liggende ubeskytta gjennom vinteren, og nedbør gjør at fosfat og andre næringssalter blir vaska ut. Med vårpløying blir jorda eksponert i kortere tid, og mindre næring går tapt.
Presisjonsgjødsling

Presisjonsgjødsling vil si å gjødsle med rett mengde til rett tid. Da gjødsler en ikke mer enn det som er nødvendig, og det er bare de plantene som trenger gjødsel, som får det. Kartet under viser forskjellen mellom mengden fosfor som er tilført som gjødsel, og mengden fosfor som kan gjenfinnes i det som er høsta. De aller fleste land har store muligheter for å minske fosforforbruket gjennom presisjonsgjødsling.