Virkelighetsbilder
Vi har alle et bilde av virkeligheten rundt oss, som sier noe om hvordan vi forstår oss selv og verden. Ofte vil virkelighetsbildet vårt bestå av visse grunnleggende forestillinger om hva verden består av, hvor den kommer fra, og hva det vil si å være et menneske.
Hvis du tilhører en naturreligion, vil du kunne oppfatte naturen rundt deg som besjelet og fylt med levende ånder og krefter. En kristen eller muslim som betrakter det samme landskapet, vil se Guds skaperverk. En ateist vil kanskje oppfatte landskapet som en vakker naturopplevelse, men uten tegn til noe overnaturlig.
Bildet vi har av virkeligheten, er med på å forme tankene og følelsene våre. Det vil igjen være med på å forme hvordan vi forstår og tolker verden rundt oss, og hvordan vi velger å handle i ulike situasjoner.
En ateist og en troende vil kunne ha helt forskjellig bilde av seksualitet. En troende kristen eller muslim vil for eksempel kunne tenke og føle at det er galt å ha sex før ekteskapet. Det bryter med Guds bud og vil kunne føre til negative konsekvenser i det neste livet. En ateist ville derimot kunne tenke og føle at sex bare handler om samtykke her og nå og vil ikke tenke at det fører til negative konsekvenser i et senere liv.
Alle religioner har et virkelighetsbilde. I mange religioner blir viktige deler av virkelighetsbildet beskrevet i sentrale læresetninger. I kristendommen og i islam blir disse læresetningene sammenfattet i for eksempel trosbekjennelsene.
Virkelighetsbildet til en religion vil imidlertid ikke bare komme til utrykk i sentrale skrifter og læresetninger, men i alle deler av religionen, som moralske påbud, sentrale ritualer, myter og fortellinger, musikk, kunst og religiøse bygninger og i måten religionen er organisert på. Skal vi forstå et religiøst virkelighetsbilde, må vi derfor forstå hvordan alle disse ulike sidene virker sammen og er med på å forme en helhet. Det er denne helheten som utgjør de troendes virkelighetbilde.
I filosofien stilles grunnleggende spørsmål ved virkelighetsbildene våre, og de blir undersøkt ved hjelp av fornuften. Den delen av filosofien som først og fremst undersøker virkelighetsbildene våre, kalles metafysikk.
I metafysikken blir virkelighetens struktur og vesen undersøkt. Metafysikken stiller spørsmål som: Hva er tid? Hva er bevissthet? Har mennesket fri vilje? Er den fysiske virkeligheten som omgir oss det eneste som eksisterer, eller finnes det en annen virkelighet vi ikke kan se? Siden metafysikken stiller de mest grunnleggende spørsmålene om virkeligheten, undersøker den hva som ligger til grunn for alle de andre disiplinene innen filosofien.
Når vi skal forstå og kartlegge et virkelighetsbilde, kan vi ta utgangspunkt i noen sentrale spørsmål, som for eksempel: Hvor kommer verden fra? Hva består den av? Har vi fri vilje? Svarene vil ofte kunne gi oss innsikt i virkelighetsbildet til en religion, et livsyn eller en filosofi.
Hvor kommer verden fra?
På spørsmålet om hvor verden og virkeligheten kommer fra, finnes det to svært ulike svar. For det første kan vi svare at verden og virkeligheten ikke kommer fra noe sted, fordi de alltid har eksistert. For det andre kan vi svare at verden og virkeligheten kommer fra noe annet enn seg selv.
De som hevder at verden og virkeligheten alltid har eksistert, ser på dem som evige og tidløse. Denne virkelighetsoppfatningen finner vi for eksempel i buddhismen og hinduismen. De har et syklisk historiesyn og mener at historien gjentar seg i et evig kretsløp uten noen absolutt begynnelse eller slutt.
De som hevder at verden og virkeligheten kommer fra noe annet enn seg selv, har ulike forklaringer på hvor dette er. I de monoteistiske religionene – kristendommen, islam og jødedommen – er svaret at verden kommer fra Gud. Disse religionene har et lineært historiesyn. De mener at Gud skapte verden, og at vi beveger oss framover mot et mål som er historiens slutt.
Hva består verden av?
Hva er det som virkelig eksisterer? Noen mener at verden bare består av fysiske ting eller noe som er grunnlagt i noe fysisk. Du kan for eksempel ha en forestilling om et troll, men denne forestillingen er grunnlagt i din fysiske hjerne. Andre mener at verden også består av ting som ikke er grunnlagt i noe fysisk, som matematiske tall, moralske verdier eller psykiske egenskaper.
Det er også noen som mener at verden bare består av psykiske egenskaper, og at alt er grunnlagt i noe psykisk. Virkeligheten er derfor noe som bare finnes i bevisstheten vår.
Den franske filosofen Renè Descartes hevdet at virkeligheten både besto av fysiske og psykiske egenskaper. Han mente at mennesket bestod av en kropp og en sjel. Denne måten å forstå verden på kalles dualisme. Det filosofiske problemet med dualismen er imidlertid å kunne forklare hvordan noe som ikke er fysisk, kan påvirke noe som er fysisk.
I ulike trossamfunn finner vi mange forestillinger om at det eksisterer noe ut over det rent fysiske. Det kan være forfedrendes ånder, skjulte krefter i naturen, overnaturlige vesener eller en udødelig sjel. Ifølge kristendommen og islam eksisterer Gud og engler, og vi har en sjel som overlever etter at vi er døde.
Har vi fri vilje?
Hvem styrer livet ditt? Har du selv frihet til å velge mellom ulike alternativer i livet? I antikken var det en utbredt oppfatning at livene våre var forutbestemt, mens vi i dagens samfunn har en utbredt forestilling om at vi er frie til å velge våre egne liv.
I flere religioner har det vært diskutert om mennesket virkelig kan ha en fri vilje. I kristendommen, islam og jødedommen er Gud både allmektig og allvitende. Men hvis Gud er allvitende, så betyr det at Gud kjenner til hva som vil skje med ethvert menneske i framtida. Ifølge noen troende er derfor skjebnen vår allerede fastlagt. Gud vet allerede hvem som vil bli frelst, og hvem som ikke vil bli det. Vi har derfor ingen virkelig fri vilje til å velge ett liv framfor et annet. Andre troende mener derimot at Gud har gitt menneskene fri vilje og en reell mulighet til å forme egne liv.
I moderne filosofi har det blitt diskutert om fri vilje er forenlig med et vitenskapelig verdensbilde. Ifølge vitenskapen er alt som eksisterer fysisk, og alt som er fysisk, er styrt av naturlover. Ved hjelp av naturlovene kan vi forutsi hvordan alle fysiske gjenstander vil oppføre seg. Det betyr at det tilsynelatende ikke er noe rom for en fri vilje i bevisstheten vår. Siden bevisstheten vår er direkte knyttet til nervecellene i hjernen, og alle disse nervecellene er styrt av naturlover, er det ikke mulig å tenke eller velge noe annet enn det naturlovene bestemmer.
Mange filosofer har foreslått ulike forklaringer på hvordan en fri vilje kan forenes med et vitenskapelig virkelighetsbilde. De aller fleste mennesker opplever jo at de tar frie valg. Noen filosofer har derfor foreslått at det ved siden av de fysiske årsak-virkning-forholdene som beskrives i vitenskapen, også finnes menneskelige handlinger basert på fri vilje. Mennesket har derfor mulighet til å handle fritt og starte nye årsaksrekker.
Fri vilje og kvantefysikk
Ifølge klassisk fysikk er naturen deterministisk. Det vil si at vi kan forutsi hvordan fysiske gjenstander vil oppføre seg. Dette synet har blitt utfordret av nye teorier om kvantefysikk. Ifølge kvantefysikken kan vi ikke helt nøyaktig måle og forutsi hvordan fysiske gjenstander beveger seg. Men gir det mennesket større fri vilje at naturen til en viss grad blir styrt av "tilfeldigheter" eller sannsynligheter?
Baggini, J. (2018). How the world thinks. A global history of philosophy. Granta.
Bøhn, E.D. (2021). Hva er metafysikk? Universitetsforlaget.
Svendsen, L.F.H & Säätelä, S. (2010). Det sanne, det gode og det skjønne. En innføring i filosofi. Universitetsforlaget.