Stillehavskrigen i Asia
Japans store utfordring etter industrialiseringen i andre halvdel av 1800-tallet var å skaffe nok råvarer. Disse måtte enten skaffes gjennom handel eller ved erobring av territorier. Japan var på den seirende siden i første verdenskrig og fikk de tyske stillhavskoloniene samt besittelser i Kina. Landet hadde også kontroll over Taiwan og Korea. Dette dekket noe av råvarebehovet, men resten måtte skaffes gjennom handel. Dette ble vanskelig etter det økonomiske sammenbruddet i 1929.
Som følge av den økonomiske depresjonen vokste det fram nasjonalistiske grupperinger som minnet om fascisme. I tillegg var det ytterliggående militære krefter som ønsket en mer militaristisk linje for å sikre Japans interesser. Resultatet ble en nasjonalistiske regjering med sterk påvirkning fra militæret som ønsket å føre en ekspansiv politikk for å gjøre landet til en stormakt. Japan ønsket å fjerne vestlig innflytelse i Asia og bygge opp en stolt japansk makt og japansk kultur. Dette ble understøttet av rasistiske holdninger, spesielt mot Kina.
I 1931 ble den nordøstlige delen av Kina, Mandsjuria, okkupert. Fra 1937 var det full krig mellom Japan og Kina. Fram til 1941 ekspanderte Japan militært i høyt tempo i Asia. Fransk Indokina, flere stillehavsøyer og store deler av det østlige Kina ble okkupert. Slik var Japan på god vei til å sikre seg de råvareressursene som landet sårt trengte.
I 1940 sluttet Japan seg til alliansen mellom Tyskland og Italia, den såkalte tremaktspakten som formaliserte forholdet mellom aksemaktene. Formålet var å skape et nytt Europa og Øst-Asia.
Den store utfordringen for Japan var at på et eller annet tidspunkt måtte den andre stormakten i Stillehavet, USA, konfronteres. Japan var fortsatt avhengig av import av olje fra USA, men som følge av alliansen med Tyskland og Italia ble det iverksatt sanksjoner mot Japan. Da Japan så invaderte det nordlige Indokina, stoppet USA all handel og stanset også eksporten av olje.
Japansk ekspansjon:
Japans svar var et ødeleggende angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor ved Hawaii den 7. desember 1941. Krigen mellom Japan og USA var dermed et faktum. Tyskland og Italia fulgte opp med en krigserklæring for å støtte sin alliansepartner.
Japanerne fortsatte sin erobring sørover, og snart var de europeiske koloniene i Sørøst-Asia på japanske hender sammen med øyene i Stillehavet. Den amerikanske industrien la nå om til en gigantisk krigsproduksjon, og snart kunne amerikanerne sette store mengder tropper og materiell inn i Stillehavskrigen.
Etter angrepet på Pearl Harbor og erobringen av Sørøst-Asia fikk Japan overtak på USA i Stillehavet. Tilgangen til råvarer var sikret, men de japanske forsyningslinjene var blitt lange.
I 1942 forsøkte Japan å eliminere USA som strategisk makt i Stillehavet. Japan trodde enda et nederlag ville tvinge USA til forhandlingsbordet og avslutte krigen i Stillehavet. Operasjonen mislyktes, og Japan gikk på et nederlag i Korallhavet og spesielt i slaget om Midway. Dette hindret videre japansk framrykking, og den japanske marinen mistet flere av sine svært viktige hangarskip. USA med sin industrielle kapasitet hadde lettere for å erstatte militære tap og soldater enn Japan.
Etter slaget om Midway var de allierte i Stillehavet på offensiven. Stillehavskrigen ble langvarig da de amerikanske styrkene måtte erobre øy for øy fra de japanske styrkene, som forsvarte seg med innbitt motstand. For japanske soldater var det vanærende å overgi seg levende, de ga derfor motstand til siste slutt. Dette så vi spesielt i kampene om øya Iwo Jima. De ble usedvanlig harde.
Som et siste desperat forsøk på å stoppe amerikanerne satte japanerne inn kamikazefly i krigens sluttfase. Dette var selvmordsfly fulle av sprengstoff som skulle fly rett inn i amerikanske hangarskip.
Da krigen sluttet i Europa i mai 1945, var fremdeles store deler av Sørøst-Asia og Kina på japanske hender. Det var først med de to atombombeangrepene på Hiroshima og Nagasaki japanerne overga seg betingelsesløst.
Utviklingen av atombomben foregikk over flere år i USA. Tusenvis av vitenskapsmenn hadde i disse åra arbeidet med det såkalte Manhattan-prosjektet, dekknavnet på atombombeutviklingen. Den første prøvesprengningen fant sted 16. juli 1945 og var vellykket. Rent militært var en nå klar til å bruke bomben. Men den amerikanske regjeringen nølte da de visste hvilken enorm virkning den ville ha.
Det var argumenter både for og imot bruk, men til slutt ga president Truman den endelige ordren. Den 6. august ble Hiroshima ødelagt og 9. august Nagasaki. De sivile tapstallene var enorme, både etter selve eksplosjonene og som virkning av radioaktiviteten i åra etter.
Professor Stein Ugelvik Larsen forklarer hvordan Japans angrep på Pearl Harbor fikk USA med i andre verdenskrig.
Tenk etter
I hvilken grad er det riktig å si at andre verdenskrig egentlig startet da Japan gikk til full krig mot Kina i 1937?
Hatlehol, G. D. (2021, 10.september). Andre verdenskrig. I Store norske leksikon. https://snl.no/andre_verdenskrig
Hatlehol, G. D. (2021, 10.september). Pearl Harbor. I Store norske leksikon. https://snl.no/Pearl_Harbor
Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York
Thuesen, N., P. (2022, 11.februar.) Japans historie. I Store norske leksikon. https://snl.no/Japan#-Historie
Related content
Hvorfor valgte USA å bruke atombomber mot Japan i 1945? I denne oppgaven skal dere se på tre ulike oppfatninger av dette spørsmålet og reflektere selv.