Skip to content
Article

Produksjon av matvarer

Du som skal utdanne deg i restaurant- og matfagsbransjen, står overfor mange ulike valg som kan påvirke hvordan mat blir produsert og distribuert i framtiden.

Som fagarbeider har du et stort ansvar for å være med på å bidra til at framtidige generasjoner har nok mat. Å sikre bærekraftig drift er å ha en god plan for samfunnet vårt, for alle som bor her nå, og for dem som kommer etter oss. Samfunnet er i stadig endring, og det krever at du kjenner til elementene som påvirker hvordan vi må utnytte ressursene vi har i dag, på en god måte.

Konsekvenser av matproduksjon

Det produseres mat overalt i hele verden. Forskjeller i klimaet gjør at ulik mat kan dyrkes på ulike steder. For eksempel må ris dyrkes der det er mye vann og varme, og appelsiner og sitroner trenger mye varme og sol. Derfor kan vi ikke dyrke verken ris eller appelsiner i Norge, og vi importerer disse og mange andre matvarer fra resten av verden.

Mat fraktes gjerne med skip, store trailere og fly. Både ski, fly og biler slipper ut CO2, og de skaper luftforurensning. Når vi importerer matvarer, kan vi heller ikke alltid vite om de er produsert under forhold som ivaretar menneskerettighetene, eller hvor mye av maten som inneholder giftstoffer.

Når vi produserer mat, må vi ta i bruk store landområder. For å få nok plass til å dyrke mat til mennesker og dyr må vi ofte hogge ned skog. Skogen er bosted for mange ville dyr, og når den forsvinner, forsvinner også de ville dyrene.

Jord

De aller fleste planter som dyrkes til menneskemat og dyrefôr, må ha fruktbar jord å vokse i. Slik jord får vi ved å tilføre mineralpartikler, planterester og levende jordorganismer, altså naturlige rester fra naturen. Det tar mange år å bygge opp god og næringsrik matjord – det tar så lang tid at vi ikke kan kalle jord for en fornybar ressurs. Hvis vi ikke tar vare på denne jorda, kan det få store konsekvenser for matproduksjonen i framtiden, både i Norge og i resten av verden. At vi har biologisk mangfold i naturen, er viktig og nødvendig for å kunne produsere mat til mennesker og dyr.

Om bøndene skal kunne produsere mat som ikke blir for kostbar, må de gjøre produksjonen mest mulig effektiv. Derfor er matproduksjon i dag ofte veldig ensidig. Store arealer blir satt av til å produsere den samme veksten om og om igjen hvert eneste år. Denne ensidige formen for jordbruk kalles monokultur. Slik drift vil gjøre at jorda etter hvert ikke inneholder næring som grønnsaker og andre vekster kan bruke for å vokse. Dette kalles gjerne å utarme jorda. I tillegg er det viktig ha bakterier i jorda, fordi det skaper et godt næringsgrunnlag for å dyrke mat.

For å få plantene til å vokse fortere bruker bøndene å spre gjødsel på åkrene. Flere steder bruker man kumøkk som gjødsel. Det er en naturlig ressurs som tilfører jorda biologisk mangfold. Andre steder bruker man kunstgjødsel. Kunstgjødsel er som karbohydrater for jorda og plantene og er med på å utarme jorda og å ødelegge for den framtidige matproduksjonen for mennesker og dyr.

Insekter

Mange er redde for bier og humler. Men uten insekter som bestøver plantene, vil avlinger med frukt, bær og andre planter få mye dårligere kvalitet. Antallet bie- og humlearter har de siste årene blitt kraftig redusert, og ikke minst er antallet insekter som bestøver plantene, gått kraftig ned. Ensidig jordbruk, at skogen gror igjen og gjør det vanskelig for blomster å vokse opp, bruken av kjemiske sprøytemidler og utbygging i naturen er bare noe av det som gjør det vanskelig for insekter å overleve.

Mange er nå blitt oppmerksomme på problemet, og flere steder har folk begynt å lage blomsterbroer i byene slik at insektene har mat når de flyr gjennom tettbygde strøk. Flere restauranter har dessuten begynt å produsere grønnsaker lokalt i byen. I tillegg har folk tatt i bruk takene i byen til å dyrke blomster og grønnsaker. Dette gir insektene bedre levekår i byen, og restaurant- og matbransjen får tilgang på kortreiste og ureiste matvarer.

Rent vann

Å ha tilgang til rent vann ser vi på som en selvfølge i Norge. Dessverre er det ikke slik at alle er så heldige at de kan tappe rent vann fra springen og drikke det uten frykt for å bli syke. Rent vann er en av våre aller viktigste ressurser, i matproduksjon og for alt liv på jorda.

Norge har gunstige regnforhold. Vi har mye nedbør, noe som gir oss god tilgang til rent vann. Derfor trenger vi ikke å vanne avlingene våre så mye, med unntak av noen steder og noen år. Til å produsere grønnsaker og avle opp dyr må det til mye og rent vann. Normalt krever planteproduksjon mindre vann enn kjøttproduksjon. Siden vi har så god tilgang til rent vann, vil ikke behovet for rent vann til mennesker gå på bekostning av vannforbruk for å dyrke mat.

Andre steder på jorda kan forholdet mellom rent vann til mennesker og vann til matproduksjon komme i konflikt. Blant annet har mange mennesker mistet tilgangen til rent drikkevann i Chile fordi vannet brukes til å vanne avokadoplanter. På grunn av veksten i etterspørselen etter avokado i blant annet Europa er dette blitt en lukrativ bransje. Men dette kan få store, negative konsekvenser for lokalbefolkningen.

Som yrkesutøver er det viktig å kjenne til ulike konsekvenser ved varene man kjøper inn og bruker i bedriften. Hva som til enhver tid er rett og galt, er vanskelig å vite, men det er nødvendig å ha kunnskap om de ulike produktene slik at man kan ta bevisste valg.

Matproduksjon i vann

Mange steder i verden høster vi av ressursene som finnes i vannet. Å hente ut fisk fra elver, vann og sjøer er vanlig over hele verden. For å få lettere tilgang til ressursene har det noen steder kommet oppdrett av blant annet fisk.

Scampi er et av produktene mange mener har svært negativ påvirkning på miljøet. Oppdrettsanlegg for scampi ligger i mangroveskoger, og oppdrettet ødelegger denne skogen. Opp mot 50 prosent av all verdens fiskeressurser finnes i mangroveskogene, og oppdrettet både ødelegger for annen fisk og frigjør karbon i lufta. Når store reketrålere fisker etter scampi, ødelegger de livsviktige områder med korallrev. Korallrevene er hjem til mange dyre- og fiskearter. I Sverige har mange butikker sluttet å selge scampi, nettopp fordi miljøproblemene med scampi er så store.

I Norge er lakseoppdrett en stor og viktig eksportnæring. Også denne bransjen har fått mye kritikk for å forurense vannet der merdene ligger. Kritikken av fôringen og innholdet i laksefôret har skapt store overskrifter i media. Særlig er bruken av antibiotika blant temaene som er drøftet både nasjonalt og internasjonalt. Når fisken står i åpne merder, vil dette fôret også bli tilgjengelig for villfisk. Da kan den ville fisken få i seg antibiotika, noe som ikke er ønskelig.

Andre miljøutfordringer er at fisk brukes som fôr til oppdrettslaks. Blant annet har det vært omdiskutert at firmaer som oppdretter laks i andre land, fisker opp fisken som lokalbefolkningen bruker til mat. Da er matproduksjonen satt inn i et effektivt og økonomisk system som fratar lokalbefolkning muligheten til å få nok mat og rent vann.

Å ta valg er et stort ansvar. Å ta etisk riktige valg er vanskelig. Det er ikke alltid du kjenner til alle miljøavtrykkene det produktet du ønsker å bruke, faktisk setter på jorda. Ofte må man sette to dårlige valg opp mot hverandre og velge det man tror er minst miljøødeleggende. Det viktigste du som yrkesutøver kan bidra med, er kunnskap og et ønske om å ta miljøvennlige valg.