Tips til hvordan du kan utnytte naturen

Her er en rask og grov metode for å måle hvor høyt et tre er. Sett et merke to meter opp på stammen, gå så 10 til 15 meter vekk fra treet. Ta en blyant eller et strå som du holder foran deg med strak arm. Plasser tommelen slik at det som er synlig på strået over tommelen, akkurat dekker de to meterne du målte opp på treet. Nå kan du telle hvor mange meter høyt treet er.

Er treet svært høyt, får du mest nøyaktig avstand hvis du går 30 til 40 meter vekk og måler opp tre eller fire meter på treet. Hvis det er sol, slik at treet kaster skygge, kan du måle opp på en mer komplisert og nøyaktig måte. Sett en 1 meter lang stokk loddrett ned i bakken. Mål hvor lang skygge treet kaster (T), og mål hvor lang skygge stokken kaster (S). Treets høyde (H) kan du regne ut slik: H = T / S.

Har du ikke klokke, men et godt kompass, kan du allikevel finne tiden med rimelig nøyaktighet. Sola står i sør klokka 12.00. På et kompass med 360-graderssirkel flytter klokka seg med 15 grader i timen. På et 400-graderskompass er forflytningen 17 grader i timen. Ta kompasskursen til sola, regn ut hvor mange graders forskjell det er mellom sola og sør, del på 15 eller 17 etter hvilken type gradinndeling du har. Resultatet er antall timer før eller etter 12.

Det er vanskelig å stille inn kompasset mot sola. Sett derfor opp et strå på bakken, og ta kompasskursen etter skyggen fra strået. Husk også å kompensere for sommertid. Om sommeren står vi opp en time tidligere enn om vinteren. Sett ned en stokk i bakken, regn ut de forskjellige vinklene til klokkeslettene, og sett ned pinner. Dermed har du et solur. Vil du kontrollere det, så er skyggen fra sola kortest klokken 12.00. Klokken 18.00 står sola i vest, og klokken 06.00 står den i øst.

Har du klokke med visere, men mangler kompass, kan du ta ut en grov kompasskurs. Hold klokka vannrett i hodehøyde. Rett inn klokka slik at timeviseren peker mot sola. Om du nå trekker en linje midt mellom klokka 12.00 og timeviseren, peker linja mot nord. Mest nøyaktig resultat får du ved å holde opp et helt tynt strå og rette inn timeviseren slik at den kommer under skyggen. Selv i gråvær fungerer denne metoden, til tross for at skyggen da er mye svakere.

Neverolje er naturens eget lim. Den er fin til å lime porselen med og å tette neverkrus og butter med. Med en neverbit og neveroljelim kan du reparere sprukne eller brukne treboller. Harpiks og kvae av gran og furu kan du også varme opp og lime med. Kvae limer bra på tre og klær.

Det eneste som skriver på rått og fuktig papir, er en gråblyant. Skriften forsvinner heller ikke når papiret blir vått.

Never kan du ta av trærne hele året, men er lettest å arbeide med om våren. Lag et kremmerhus, brett inn den smale enden, og tett til med en kløftet bjørkegrein. Varm neveren over varmen eller i vanndamp, så blir den lettere å forme. For å få det helt tett må du som regel bruke neverolje som kitt. Til oppbevaring av smør, kaffe, kakao, sukker og andre matvarer er neverbutter både lette, tette og sterke.

Sveiping av never er en teknikk som er lett om du tar deg tid til å lære den, gjerne med veiledning fra noen som kan det. Sveipede neverbutter passer liksom mye bedre inn i villmarkingens utstyr enn plast og blikk. Dekorative er de også.

Jo visst har du noe å plukke i. Er det bjørk i nærheten, kan du lage deg store kremmerhus eller kurver av bjørkenever. Brett den slik du vil ha den. For å holde neverstykkene sammen, bruker du 10 til 20 centimeter lange tommelfingertykke biter av bjørkegreiner. Kløv to tredeler av pinnens lengde, dermed har du en klype. Bruk de tynne røttene fra bjørka til å surre og låse klypa. Du kan også stikke hull i neverflakene og bruke røttene eller tynne skudd til å sy sammen sidene med. Til slutt lager du en hank til å bære i. Bjørka er vårt nasjonaltre, og neverprodukter er også helnorske.

Har du tenkt på at det går an å lage kokekar av never? Det kan du gjøre ved å brette et tett kar av never. Tett smålekkasjer med lim av neverolje. Koke gjør du ved å varme opp knyttnevestore steiner i bålet og legge dem oppi karet, sammen med maten. Bytt steinene ofte, så koker det raskt.

Av einer kan du lage synål. Når eineren tørker, blir den hard som bein. Du kan også tvinne og bøye til en stoppenål av en ståltråd. Svir du eineren over bålet, blir den enda hardere. En sikkerhetsnål bretter du av en sykkeleike.

Spenn et papir stramt over en bøtte. Midt på papiret skjærer du et korssnitt. Gni litt fleskefett på snittets hjørner. Nede i bøtta henger du kjøtt og ost i en tråd et stykke over bunnen. Fyll ti centimeter vann i bunnen av bøtta. Om vinteren blandes vannet med frostvæske. Sett en plankebit på skrå opp mot bøtta. Musa kommer opp på bøtta, kommer bort til korssnittet og faller ned i bøtta og drukner.

Plassen du vil ha kuttet, surres med ullgarn som er godt fuktet med white spirit, parafin eller bensin. Tenn på. Når flammen er brent ut, stikker du flasken raskt ned i kaldt vann. Vil du ha av bunnen, fyller du vann til det punktet der du ønsker bunnen kuttet. Sett flasken ned i glohaugen. Bunnen ryker ved vannkanten. Bruk et bryne og rund av bruddkantene så du ikke skjærer deg. Har du ikke bryne, kan du bruke en stein.

Du kan både drikke og koke i papir. Bare brett det slik at det blir tett. Vannet i papiret avkjøler papiret slik at det ikke begynner å brenne, og kan brukes til koking. Plastpose og brødpose kan også brukes til koking. Legg varme steiner oppi posen, eller kok over glørne i bålet.

Har du problemer med klærne, kan det meste fikses med papir. Bruk gamle aviser, papirsekker eller papirposer. Klipp ut innleggssåler av gamle aviser eller papp. Du kan også lage deg sokker av aviser. Brett avisen ut på midten, sett beinet midt på, og brett avisen rundt foten slik som det ble gjort med gamle tiders fotkluter.

Lokk på syltetøyglass kan du holde en stund i varmt vann. Nytter ikke det, kan du spenne en lærreim rundt lokket og trekke i enden. Er det større ting som må vris av, kan du bruke en stokk og en tauende. Surr tauet rundt gjenstanden, og legg stokken på tvers i en løkke i tauet. Vri stokken!

Skal du på langtur i våte omgivelser, kan det være trygt å ha et kart som tåler variert bruk. Du får kjøpt ferdig laminerte kart, eller du kan kjøpe spesiell kartimpregnering. Den enkleste løsningen er å kjøpe kontaktpapir til å klebe på begge sider av kartet. Ulempen er at kartet blir stivt, omfangsrikt og sprekker i sterk kulde. Klarer du deg med et utsnitt av kartet, er kontaktpapir imidlertid en god løsning. Laminerte eller impregnerte kart kan du tegne på med vannløselig tusj eller fettstift, som senere tørkes vekk. Det er praktisk til feltarbeid.

Lut kan brukes til å fjerne bitter smak på planteføde og gjøre det mer spiselig, dette gjelder særlig lav og en del røtter. Lut kan også brukes til å fjerne maling på båter og husvegger, til luting av tørrfisk og til koking av såpe. Bruk like deler grå bjørkeaske og vann. Kok opp, og la det stå i to timer. Sil vekk asken. Luten skal ha en glatt konsistens på huden. Aske av alle løvtrær kan brukes.

Du kan koke din egen såpe om du har tilgang til litt fett eller talg. All slags fett kan brukes, bare det ikke er harsknet. Bland en del fett med to deler lut, og kok det til det blir en tjukk grøt. Husk å røre hele tiden, også etter at såpen er tatt av varmen og holder på å stivne.

Viking Melk-boksen kan du stikke et lite hull på i kanten av lokket og melke ved å trykke på bunnen av boksen. Vanlig hermetikk kan du åpne med en vanlig kniv. Legg en pinne på lokket, og stikk et hull i kanten. Med knivryggen mot pinnen kan du jekke opp boksen som med en vanlig boksåpner. Kniven blir fort sløv når du skjærer blikk med den, så en boksåpner er å foretrekke.

Hvis du skal slå ned stolper som skal stå noen år, eller legge materialer rett på bakken, kan du impregnere dem ved å brenne dem svarte på den siden som skal i bakken.

Menneskenes første fiskeredskaper ble laget av bein og treverk. Bein er fortsatt utmerket til å file og spikke fiskekroker av. Kroker av tre kan også fiske godt. Einer er velegnet fordi den blir så hard når den tørker. Bøy en sikkerhetsnål, og du har en fiskekrok uten mothaker. Det stiller større krav til deg når du skal kjøre fisken.

1 liter vann veier 1 kilo.
Et skritt er 85 cm, og 100 meter er 118 skritt.
Mål opp og merk av de mest alminnelige målene på buksebeltet, skistaven eller på skiene, for eksempel 10 cm, 25 cm, 50 cm, 1 meter.