Skip to content
Article

Baklengs planlegging

I utviklingen av NDLAs læringsstier jobber forfatterne etter prinsipper for baklengs planlegging. Fokuset i planleggingen av en sti går ut på å gi elevene en tydelig læringsopplevelse og bevissthet om egen læring.

Kjerneelementer og kompetansemål i læreplanen i et fag er utgangspunktet for planlegging av læringsressurser. Deretter handler det om å jobbe fram en tett sammenheng mellom definerte læringsmål, læringsaktiviteter og evaluering av læring.

Evaluerings- og vurderingsformer

Elevene må forstå rammene for det de skal lære. De forventningen elevene får presentert til hva som skal læres når de starter på en læringssti, må stemme overens med den refleksjonen de blir bedt om å gjøre seg om egen læring i slutten av læringsprosessen.

  • Hva er formen på det som skal vurderes? Er det muntlige framføringer, dokumentasjon, skriflige innleveringer, produksjoner?
  • Hva skal vurderes ved elevprestasjoner? Bruk av begreper, håndlag ved verktøybruk, faglig deltakelse, grad av gjennomføring i en oppgave?

Det er viktig at elevene forstår hvilke bevis for læring de skal framskaffe, og at de utfordres til å vurdere bevisene selv. Da må rammene for hva som skal vurderes, være tydelige, både når det gjelder hvilken evalueringsform som skal brukes, og hva som skal evalueres.

NDLAs læringsstier legger til rette for at elevene skal reflektere over og vurdere egen læring, og vi gjør dette gjennomsiktig for læreren.

Læringsmål

Læringsmål er operasjonalisert fra kompetansemål i læreplanen i et fag. Vi formulerer vanligvis læringsmålene slik:

  • hva eleven skal vite etter å ha fulgt stien
  • hva eleven skal kunne gjøre etter å ha fulgt stien
  • hva eleven skal forstå etter å ha fulgt stien

Læringsaktiviteter

Gjennom læringsaktiviteter som å lese en fagtekst, se en undervisningsvideo eller lytte til en fagpresentasjon tilegner elevene seg kunnskaper. Elevene kan også bli bedt om å drøfte en problemstilling alene, eller diskutere den sammen med andre. En læringssti inneholder videre interaktive quizer og øvelser, og oppgaver der elevene blir utfordret til utforskning og produksjon, og til å reflektere over egen læring. Læringsaktiviteter kan skje i verksteder, i klasserommet eller hjemme, men også ute i felt eller i praksis. Læringsaktiviteter er altså samlebegrepet for alt det eleven gjør for å lære noe innen et område.

Sentrale spørsmål i planleggingsarbeidet

  • Hva skal elevene egentlig kunne og forstå?
  • Hva og hvordan skal eleven kunne vurdere det hun eller han har lært etter endt læringsprosess?
  • Hvilken evalueringsform passer best?
  • Hvilke læringsaktiviteter egner seg best?
  • Hvilke ferdigheter eller kunnskaper bør eleven få sjekket underveis? Hvordan?

Kilde

Biggs, John (1996). Enhancing teaching through constructive alignment. High Educ, 32, 347–364. https://doi.org/10.1007/BF00138871