Hormoner hos dyr

De endokrine kjertlene hos virveldyr skiller ut hormoner som følger blodstrømmen rundt til hele kroppen, men de virker bare på celler med reseptorer som er spesielt tilpasset de ulike hormonene. Disse hormonene regulerer blant annet metabolisme, organutvikling, vekst og urinproduksjon.

Endokrine kjertler styres av nervesystemet (hovedsakelig hypothalamus) via hypofysen, og flere hormoner kan påvirke effekten og utskillingen av andre hormoner. Flere organer og celler kan lage hormoner som virker lokalt, men ikke sirkulerer i kroppen.

Hormonene er ikke artsspesifikke, men utløsende faktorer som regulerer hormonproduksjonen og blant annet påvirker atferden, varierer fra art til art. Utløsende faktorer kan være endring av daglengde og temperatur.
Kjønnshormonet testosteron er det samme hos mennesker og hannfugler, men atferden til en våryr tiur som er full av testosteron, er spesiell for arten.

Når produksjonen av kjønnshormoner øker, er det mange arter som gjennomfører spesielle ritualer for kurtise (reproduktiv atferd) for å finne seg en partner før paring. Denne atferden er et resultat av seksuell seleksjon og sikrer at den mulige seksualpartneren ikke blir oppfattet som en fiende, og at paringen skjer innenfor samme art og mellom friske individer som kan gjennomføre korrekte ritualer.

Søvn- og våkensykluser hos pattedyr styres av et område i hypothalamus som mottar informasjon om lys og mørke fra netthinnen i øyet. Natthormonet melatonin skilles ut fra epifysen når det blir mørkt, og det gjør oss trøtte. Lys hemmer produksjonen av melatonin, slik at trøttheten gradvis forsvinner.

Planteetere har generelt kortere søvnperioder enn rovdyr, men variasjonene er store. Tårnseilere kan sove mens de flyr. Noen sjøfugler sover flytende på vannet. Sjøpattedyr kan sove i vannet, men noen sover med bare halve hjernen om gangen.

Pattedyr og fugler har lignende søvntyper som mennesker, men søvn hos vekselvarme virveldyr er lite kjent. Mye tyder på at virvelløse dyr ikke sover.

Store pattedyr som brunbjørn og isbjørn sover vintersøvn mens det er dårlig mattilgang. Det er en lett dvale med litt senkede kroppsfunksjoner Kroppstemperaturen synker 3–5 grader og hjertefrekvensen til 1/3. Brunbjørn kan klare seg i sju måneder uten mat og drikke mens de tærer på fettvev, uten at det går ut over muskelmassen.

Dvale

Dvale gir mulighet til å overleve perioder med vanskelige miljøforhold (matmangel, tørke, kulde, varme). For at dyret skal tåle dvalen, må det gjøre noen forberedelser (vektøkning, frostvæske, ofte frostfritt skjulested).

Under dvalen er alle kroppsfunksjoner sterkt nedsatt, og søvnen er så dyp at dyret virker dødt. Kroppstemperaturen er sterkt redusert. Norske pattedyr kan ha en kroppstemperatur på litt over 0 grader. Hjertet slår med svært lav frekvens, og dyret puster langsomt og uregelmessig.

Dyr som går i dvale: flaggermus, pinnsvin, bjørkemus, amfibier, krypdyr, noen fisker, de fleste insekter og andre virvelløse dyr. Vi kan også si at planter går i dvale om vinteren.

Kunstig lys forstyrrer dyrenes døgnrytme og navigasjon

Kunstig lys i urbane strøk kan påvirke navigasjon og døgnrytme hos flere dyregrupper.

I en sveitsisk by har naturvernere klart å redde utrydningstruede flaggermus ved å skjerme de nattaktive pattedyrene mot lysforurensning. Lyset forsinket nattfølelsen deres, noe som førte til at de fløy ut stadig senere og fikk mindre tid til å jakte. Kolonien har tatt seg opp etter at man fjernet lyskasterne som pekte mot koloniens yngleplasser. Nå jobber naturvernerne for å lage mørke korridorer fra kolonien til jaktområdene.

Virvelløse dyr har også kjemiske signalstoffer som kan overføre signaler fra ett sted til et annet. De har et endokrint system der nerveceller danner, lagrer og skiller ut nevrohormoner, og de har få endokrine kjertler som regulerer vekst og reproduksjon.

Utskilling av nevrohormoner kan skje fra hjernen, fra kjertler i kjønnsorganene og fra andre kjertler i hode og svelg.

Nevrohormoner regulerer regenerering hos hydraer, sjøstjerner og leddormer som kan gjendanne tapte kroppsdeler. I tillegg styrer nevrohormoner reproduktiv atferd, reproduksjon og fargeendringer hos krepsdyr (mimikry – når de etterligner bakgrunnen eller andre dyr). Jo mer avanserte dyrene blir, jo flere nevrohormoner og endokrine kjertler har de.

Det er hormoner som styrer metamorfose når rumpetrollet forvandler seg til en frosk, og larven utvikler seg via puppe til kjønnsmoden sommerfugl.

Metamorfose er en omfattende forvandling som det unge dyret gjennomgår i flere stadier på vei mot å bli et voksent, kjønnsmodent individ. Forvandlingen omfatter både utseende, omorganisering av organer og levesett.

Hudskifte/hamskifte hos leddyr som har ufullstendig forvandling, styres også av hormoner. Øyenstikkere (libeller) har ufullstendig forvandling, men går gjennom mange hudskifter styrt av hormoner før det voksne individet klekkes som på bildet.

Hormonstyring av metamorfose hos insekter

Hos insekter forekommer komplett metamorfose blant annet hos sommerfugler, biller og fluer. Det er temperaturendringer som trigger utskillingen av de hormonene som styrer forvandlingen.

Det er spesielt to hormoner (ecdyson og juvenilt hormon) som styrer vekst og metamorfose hos insekter. Endring i temperaturen får nevroendokrine kjertler i hjernen til å skille ut hormoner som fraktes med nerveutløpere til en kjertel like under hjernen. Når hormoner fra denne kjertelen skilles ut, stimuleres endokrine kjertler i det fremste brystsegmentet til å skille ut hamskiftehormonet ecdyson.

Unge insekter på larvestadiet har kjertler i hodet som skiller ut juvenilt hormon. Dette er viktig for å utsette forvandlingen (metamorfosen), slik at larven får vokse. Når konsentrasjonen av juvenilt hormon synker, vil ecdyson sette i gang hamskifte og metamorfose, slik at det dannes en puppe. Puppen klekkes til et voksent individ når utskillingen av juvenilt hormon stopper.

Atferdsbiologi. (2021, 20. oktober). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/atferdsbiologi.html

Boccara, C. (2021, 30. mars). Søvn. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://sml.snl.no/s%C3%B8vn

Endokrinologi. (2020, 7. mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html

Frafjord, K. (2019, 3. september). Dvale. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://snl.no/dvale

Hauge, A. (2021, 30. november). Feromon. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://sml.snl.no/feromon

Skår, F. (2016, 21. mars). Slik overlever bjørnen sju måneder uten mat og drikke. Forskning.no. Hentet 4. januar 2022 fra https://forskning.no/dyreverden-hogskolen-i-hedmark-partner/slik-overlever-bjornen-sju-maneder-uten-mat-og-drikke/431149

Winther, F. Ø. (2021, 5. mai). Luktesans. I Store medisinske leksikon. Hentet 4. januar 2022 fra https://snl.no/luktesans