Skip to content
Article

Regulering av hormonproduksjon

Hormoner påvirker det indre miljøet i kroppen din, og de skrus av og på i ulike situasjoner. Dette krever kompleks kommunikasjon og samarbeid mellom flere celler og organer. Hvordan regulerer kroppen hormonproduksjonen?
Lysmikroskopbilde fra skjoldbruskkjertel. Foto.
Tverrsnitt av en skjoldbruskkjertel. Skjoldbruskkjertelen består av ulike sekkeformede blærer, såkalte follikler, som vises som oransje strukturer i bildet. Sentrum i folliklene (ensfarget oransje) er fylt med hormoner og fungerer som et hormonlager. Rundt kjernen sitter små epitelceller (oransje/rød). De mørke prikkene i cytoplasmaet på epitelcellene er lysosomer. Tydelige røde strukturer viser at det er rikelig med blodkapillærer i skjoldbruskkjertelen. Mikroskopfoto. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Hormonene regulerer seg selv

Hormoner regulerer flere viktige prosesser i kroppen. Noen av disse prosessene er langsomme, som vekst og menstruasjonssyklus. Andre er raske, som når vi havner i en situasjon som skaper frykt. Ulike hormoner må derfor skrus av og på til ulike tider og i ulike situasjoner.

Plansje som viser regulering, utskillelse og effekt av veksthormon samt rollene til hypothalamus og hypofysen. Illustrasjon.
Image: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Reguleringen av hormonproduksjonen skjer hovedsakelig gjennom tilbakekobling (feedback). Det er en mekanisme for selvregulering der hormonet regulerer sin egen produksjon. Se eksempelet med veksthormon i figuren.

Tilbakekobling er basert på at hormonkonsentrasjonen i blodet registreres og kontrolleres hele tida. Denne informasjonen bruker hypothalamus til å regulere videre produksjon og utskillelse av hormoner. På den måten er hormonbalansen til enhver tid tilpasset kroppens behov.

"Nok, stopp utskillelsen" (hemmende), som når høy konsentrasjon av et hormon bremser produksjonen av hormonet.

"Ja, kjør på med mer" (forsterkende), som når et hormon forsterker produksjonen av et annet hormon.

Negativ tilbakekobling

Når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mindre av dette hormonet, kaller vi det negativ tilbakekobling. Denne reguleringsmekanismen er svært viktig for å opprettholde et stabilt indre miljø i kroppen.

Regulering av tyroksin ved negativ tilbakekobling
Produksjonen av hormonet tyroksin stimuleres av TSH og styres av negativ tilbakekobling. Animasjon.
Image: Amendor AS, Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Hormonet tyroksin produseres i skjoldbruskkjertelen og er viktig for å regulere blant annet kroppstemperaturen og stoffskiftet.

Når det er lav konsentrasjon av tyroksin i blodet, vil hypothalamus stimulere hypofysen til å skille ut et hormon som kalles TSH (thyreoideastimulerende hormon). Når TSH skilles ut i blodbanen, vil det påvirke hormonproduserende celler i skjoldbruskkjertelen til å produsere og skille ut mer tyroksin.

Når konsentrasjonen av tyroksin i blodet øker, vil hypothalamus redusere utskillelsen av TSH. Dermed stopper også produksjonen og utskillelsen av tyroksin fra skjoldbruskkjertelen. Slik blir mengden tyroksin i blodet kontinuerlig justert til riktig nivå og tilpasset kroppens behov.

Positiv tilbakekobling

Når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelen produserer mer av dette hormonet, kaller vi det positiv tilbakekobling. Denne formen for tilbakekobling fører veldig raskt til svært høye konsentrasjoner av et hormon. Positiv tilbakekobling regulerer produksjon av noen hormoner, men negativ tilbakekobling er den mest brukte reguleringsmekanismen i kroppen.

Regulering av prolaktin ved positiv tilbakekobling

Hormonet prolaktin produseres i hypofysen og stimulerer blant annet melkekjertlene i brystene hos kvinner til melkeproduksjon.

Når et barn suger på brystvorten, sendes det et nervesignal fra sanseceller i brystvorten til hypothalamus. Hypothalamus stimulerer hypofysen til å skille ut prolaktin. Når prolaktin skilles ut i blodbanen, vil det påvirke mottakerceller i melkekjertlene til å produsere melk. Dette gjør at jo mer barnet suger på brystvorten, jo mer prolaktin vil bli skilt ut fra hypofysen, og jo mer melk vil bli produsert. Dette er positiv tilbakekobling.

Tenk gjennom

Hva tror du ville skjedd med melkeproduksjonen hvis melkekjertlene hadde vært regulert av negativ tilbakekobling?

Et komplekst reguleringssystem med kombinasjoner av negativ og positiv tilbakekobling

Reguleringen av hormonbalansen i kroppen er svært kompleks. Menstruasjonssyklusen hos kvinner er et godt eksempel på dette. Den reguleres av både negativ og positiv tilbakekobling.

Hypofysen skiller ut to ulike hormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse påvirker produksjonen av kjønnshormonene østradiol og progesteron i eggstokkene hos kvinner, som igjen regulerer menstruasjonssyklusen. Menstruasjonssyklusen varer i gjennomsnittlig 28 dager og består av

  • menstruasjonsblødning

  • vekst og modning (proliferasjonsfase)

  • eggløsning

  • sekresjonsfase

Sykluser i eggstokkene og livmoren. Follikkelen modnes, og egget løsner. Slimhinnene i livmoren vokser mot eggløsning. Hvis ikke egget blir befruktet, vil den blodige slimhinnen løsne. Illustrasjon.
Menstruasjonssyklus: Blant folliklene som modnes, vil bare én nå full modenhet (hvit og rosa) og frigjøre egget ved eggløsning (i midten). Follikkelen utvikler seg deretter til et gult legeme som skiller ut progesteron for å bygge opp slimhinnen i livmoren (nederst) og klargjøre den for et befruktet egg. Hvis ikke egget blir befruktet etter 12 dager, vil det gule legemet bli degenerert. Uten progesteron faller slimhinnen av (menstruasjon). Syklusen kan så starte på nytt. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Menstruasjonsblødning

Hvis ikke eggcellen blir befruktet, blir egget utstøtt. Det skjer fordi follikkelen, ei væskefylt blære som omkranser eggcellen, slutter å produsere hormonene progesteron og østradiol. Redusert konsentrasjon av progesteron i blodet gjør at det ytterste cellelaget i livmoren dør og løsner fra livmorveggen. Dette fører til menstruasjonsblødning.

Hypothalamus registrerer hormonendringen og stimulerer hypofysen til å produsere og skille ut LH og FSH.

Vekst, modning og eggløsning

FSH stimulerer utviklingen av nye follikler i eggstokkene, noe som øker produksjonen og utskillelsen av østradiol til blodet. Økt konsentrasjon av østradiol reduserer utskillelsen av FSH fra hypofysen ved negativ tilbakekobling. Økt konsentrasjon av østradiol stimulerer samtidig hypofysen til å skille ut store mengder LH ved positiv tilbakekobling rett før follikkelen brister og eggcellen frigjøres. Det kaller vi eggløsning.

Sekresjonsfase

Befruktning. Foto.
Eggcelle med mange sædceller på overflaten. Image: Science Photo Library / CC BY-NC-ND 4.0

Etter eggløsningen blir follikkelen til det såkalte gule legemet. Cellene i det gule legemet produserer store mengder av både østradiol og progesteron, som forbereder livmoren på fosterutvikling.

Hvis eggcellen ikke blir befruktet, vil det gule legemet bli degenerert (krympe og bli inaktivt), og hormonproduksjonen vil stoppe opp.

Oppsummering

Tilbakekobling – en mekanisme for selvregulering der hormonet regulerer sin egen produksjon. Tilbakekobling er basert på den registrerte konsentrasjonen av et hormon i kroppen.

Negativ tilbakekobling – når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelens produksjon av dette hormonet reduseres eller stopper opp.

Positiv tilbakekobling – når økt konsentrasjon av et hormon i blodet fører til at kjertelens produksjon av dette hormonet forsterkes og øker.

Skjematisk framstilling av hormonproduksjon (tyroksin og prolaktin). Illustrasjon.
Negativ tilbakekobling ved produksjon av tyroksin, og positiv tilbakekobling ved produksjon av melk. Image: Camilla Øvstebø, Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Kilder

CK-12. (2018, 1.august). Hormone Regulation. Hentet 6. desember 2021 fra https://flexbooks.ck12.org/cbook/ck-12-biology-flexbook-2.0/section/13.22/primary/lesson/hormone-regulation-bio/

Endokrinologi. (2020, 7.mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 6. desember 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html

Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.