Hormoner styrer livsprosesser og likevekt

Hormonsystemet bruker hormoner for å overføre informasjon via blodet til de cellene som har reseptorer for dette hormonet. De fleste hormoner produseres i kjertler (endokrine kjertler), som ved behov skiller ut hormoner direkte til blodet. Slik kan signaler nå fram til alle cellene i hele kroppen. Eksempler på endokrine kjertler er bukspyttkjertelen, binyrene, testiklene hos menn og eggstokkene hos kvinner. Det finnes også hormonproduserende celler i de fleste andre vev og organer i kroppen.

Et samspill mellom hormoner fra ulike kjertler og hormonproduserende celler styrer de fleste kroppsfunksjonene dine.

Hypothalamus er en liten kjertel som ligger i mellomhjernen og står for den overordnede kontrollen av hormonsystemet. Hypothalamus koordinerer informasjon fra hormonsystemet, hjernebarken og det autonome nervesystemet, som styrer de indre organene våre.

Hypothalamus mottar hele tida informasjon fra sanseceller rundt om i kroppen. Denne informasjonen bruker den til å regulere aktiviteten i de hormonproduserende kjertlene, slik at aktiviteten er tilpasset kroppens behov. Tilknytningen til hjernebarken gjør at hypothalamus også er det overordnede senteret for de følelsesmessige reaksjonene våre.

Hypothalamus styrer mange livsnødvendige funksjoner som ikke er viljestyrte, men den utgjør mindre enn 1 % av kroppsvekta.
Hypothalamus regulerer blant annet fordøyelse, respirasjon, væskebalanse, seksualfunksjoner, kroppstemperatur, deler av hormonsystemet, følelsesmessige reaksjoner og døgnrytme.

Styringen av hormonsystemet skjer ved hjelp av hypofysen. Hypothalamus mottar og tolker signaler fra kroppen og påvirker hormonproduksjonen i hypofysen, som er kroppens overordnede hormonproduserende kjertel.

Hypofysen består av to deler: en forlapp og en baklapp. Baklappen har ingen hormonproduserende celler, men lagrer og skiller ut hormoner som blir produsert i hypothalamus (nevrohormoner). Forlappen består av celler som produserer hormoner og skiller dem ut til blodet, som i sin tur frakter dem til mottakerceller rundt om i kroppen. Hormoner fra hypofysens forlapp kan virke direkte på ulike vev og organer eller påvirke hormonproduksjonen i andre endokrine kjertler.

Binyremargen og bukspyttkjertelen er også hormonproduserende kjertler, men disse styres nerveimpulser og ikke av hypothalamus.

Binyremargen

Det er nerveimpulser som stimulerer binyremargen til produksjon av hormonene adrenalin og noradrenalin i stressende situasjoner. Disse hormonene mobiliserer kroppen til å tåle større fysisk og psykisk belastning. De gir dessuten økt konsentrasjon og oppmerksomhet, høyere hjertefrekvens og mer blodsirkulasjon i musklene.

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelens hormonproduksjon reguleres i hovedsak av glukoseinnholdet i blodet. Hormonene som produseres i bukspyttkjertelen, er insulin og glukagon, som virker motsatt av hverandre.

De cellene som produserer insulin (av latin insula, "øy"), ligger samlet i små grupper (øyer) innimellom de bukspyttproduserende kjertlene. Disse gruppene kalles Langerhans' øyer. Insulin senker blodsukkeret ved å få cellene til å ta opp mer glukose og ved å stimulere leveren til å danne mer glukagon (polysakkarid), som fungerer som et energilager.

I motsetning til insulin øker glukagon blodsukkerinnholdet ved å stimulere til økt nedbryting av polysakkaridet glykogen. Glukagon produseres også i Langerhans' øyer, men i egne celler.

-----------------------------------------------------------------------------

I tillegg til de hormonproduserende kjertlene som er nevnt over, har vi hormonproduksjon flere steder i kroppen, blant annet i nyrene, leveren, hjertet og mage-tarm-kanalen.

Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.