Skip to content
Article

Kommunikasjon med hormoner

For at flercellede organismer skal kunne koordinere de mange prosessene i alle cellene og opprettholde et stabilt indre miljø, må de kommunisere med hverandre. Hormoner er kjemiske signalstoffer som cellene bruker for å kommunisere både med hverandre og med de ytre omgivelsene.
Video: Camilla Øvstebø, Kristin Bøhle / CC BY-NC-ND 4.0

Hva er hormoner?

For at cellene i flercellede organismer skal kunne samarbeide, er de avhengige av å kunne overføre informasjon til hverandre. Hormoner er en av måtene de kan kommunisere med hverandre på.

En celle med kjertler som slipper ut hormoner til en blodåre. Illustrasjon.
Hormonproduserende celle sender ut hormoner som transporteres til målcellene via blodbanen. Image: Filmkonsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Hormoner er kjemiske molekyler som fungerer som signalstoffer. Hormonene blir produsert i en celle eller en kjertel og transportert rundt i blodbanen, vevsvæsken eller ledningsvevet hos planter. Deretter påvirker de celler et annet sted i organismen ved å binde seg til en spesifikk reseptor på mottakercellen. Hormonene påvirker mottakercellen til å utføre en bestemt oppgave.

Begrepet hormon kommer av det greske ordet hormaein, som betyr å sette i gang. Hormonenes funksjon er nemlig å sette i gang og samordne aktiviteten i ulike celler, slik at den er tilpasset kroppens helhetlige behov.

En serie med frø som spirer i ulike stadier. Foto.
Frø som spirer. Image: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC-SA 4.0

Hormoner er godt egnet for å regulere langsomme prosesser som er felles for mange celler i kroppen, og styrer kroppsfunksjoner som

  • vekst og utvikling

  • væskebalanse

  • formering

  • nedbryting og lagring av næringsstoffer

Eksempler på hormoner

  • Hormonet insulin senker blodsukkeret ved å få cellene til å ta opp mer glukose fra blodet.

  • Ecdyson og juvenilt hormon er to viktige hormoner for leddyr som gjennomgår metamorfose. Hormonene regulerer overgangen mellom de ulike stadiene, for eksempel overgangen mellom larvestadiet, puppestadiet og den voksne sommerfuglen.

  • Etylen er plantenes aldringshormon og fremmer aldring av blad og blomst. Det er viktig for fruktmodning og bladfelling, samtidig som det hemmer rot- og lengdevekst.

Produksjon og utskillelse av hormoner

Hormoner hos dyr blir lagd i egne hormonproduserende celler som er organisert i kjertler, gjerne kalt kjertler. Vi mennesker har flere slike kjertler. Plantehormoner blir produsert rundt i hele planten, og ikke i egne kjertler som hos dyr. Det er spesielt høy produksjon av plantehormoner i vekstvev og vev som er i utvikling. Hormoner skilles ut ved behov.

En hormonproduserende celle sender hormoner til seg selv, til naboceller og (via blodbanen) til celler langt unna. Illustrasjon.
Endokrin, autokrin og parakrin utskillelse av hormoner. Image: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Hormoner kan kommunisere med celler på ulike måter. Hormoner som skilles ut i vevsvæsken, kan påvirke egen aktivitet (autokrin kommunikasjon) eller naboceller (parakrin kommunikasjon) ved . Hormonene kan også transporteres til mottakerceller langt borte ved at de sirkulerer i blodet hos dyr eller i ledningsvevet hos planter (endokrin kommunikasjon).

Hvordan virker hormoner?

Hormoner er kjemiske budbringere som setter i gang eller regulerer prosesser hos både dyr og planter. Selv om hormonene strømmer med blod og vevsvæske til alle deler av organismen, virker de bare på bestemte målceller.

To ulike proteiner festet på en cellemembran. Illustrasjon.
Insulinreseptoren (blå) er et membranprotein som endrer form når insulin (oransje) binder seg til reseptoren. Denne endringen gjør at transportproteinet for glukose (rød) åpner seg og muliggjør transport av glukose (gul) inn i cellen, og videre produksjon av energi ved celleånding. Image: NTB, Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

På bildet ser du hvordan insulin fester seg til reseptoren og får transportmolekylene til å åpne for glukose.

Et bestemt hormon virker ofte på flere celletyper, og en bestemt celletype er som regel mottaker for flere ulike hormoner. Hormonene vil bare kunne utløse en respons i cellen hvis cellen har spesifikke reseptorer for det bestemte hormonet. Disse passer "som hånd i hanske" med sitt hormon. Det gjør at informasjonen blir levert til riktig "adresse". Effekten av hormonet avhenger av konsentrasjon, men påvirkes også av andre hormoner.

Hormoner hos dyr og mennesker er mer spesialiserte enn plantehormoner. Hos planter kan et hormon påvirke flere ulike prosesser.

Balansering med vektskåler. Foto.
Image: Gary Waters / CC BY-NC 4.0

Hormonsystemet sørger for en hårfin balanse i utallige prosesser hos dyr og planter. Kjente eksempler fra menneskekroppen er automatisk regulering av blodsukker, blodtrykk og væskebalanse.
Denne kontinuerlige hormonreguleringen som sørger for balanse, danner grunnlaget for god helse og velvære.

Nedbryting for å avslutte responsen i cellen

Kort tid etter at hormonet har bundet seg til reseptoren, vil hormonet bli brutt ned. Da stanser virkningen av hormonet. På den måten er det mengden hormon som avgjør hvor stor effekten skal bli.

Kilder

Reece, J. B. et al. (2011). Campbell Biology (9. utg.). Pearson.

Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.

Taiz, L. et al. (2015). Plant Physiology and Development (6. utg.). Sinauer Associates.

Related content