Skip to content
Task

Refleksjonsoppgaver om tilpasning hos planter

Disse oppgavene utfordrer deg til å reflektere over og bruke kunnskapen din. De hjelper deg med å bearbeide stoffet om plantenes tilpasning til pollinering og frøspredning.
Humle stikker ut fra blomst. Humla er dekket av pollen. Foto.
Mange planter har blomster som lokker med nektar. Insekter og andre dyr som blir fristet til å smake, får som regel med seg litt pollen fra besøket. Pollenet tar de med seg videre til neste blomst. På den måten hjelper de plantene med befruktningen. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Tilpasninger til pollinering

  1. Mange fjellplanter har fargerike blomster som tiltrekker seg insekter og er tilpasset . Likevel har de også evnen til . Hva tror du er fordelen med å ha begge deler?
  2. Hvorfor tror du at noen planter har utviklet tilpasninger som fremmer selvpollinering, mens andre har utviklet tilpasninger som hemmer selvpollinering?

  3. Hvorfor tror du andelen vindpollinerte er lavere i tett skog enn i åpne vegetasjonstyper?

Til venstre: gul blomst. Til høyre: brun blomst med store pollenknapper. Fotokollasj.
Tulipanblomst (Tulipa sp.) og frytleblomst (Luzula sp.). Image: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

  1. Frytleblomsten (Luzula sp.) og tulipanblomsten (Tulipa sp.) er i prinsippet bygd opp på samme måte. De har blomsterdekkblader (3 begerblader og 3 kronblader), 6 pollenknapper og et fruktemne bestående av 3 sammenvokste fruktblader. De har likevel svært ulikt utseende. Hvilke ulike tilpasninger til pollinering har disse to?

  2. Noen vannplanter er vannpollinerte, selv om de fleste har blomsterstandene over vann og derfor også kan pollineres ved hjelp av vind og insekter. Disse vannplantene har en del likhetstrekk med vindpollinerte planter. Begge gruppene har gjerne små, lite synlige blomster og produserer store mengder pollen. De mangler dessuten nektar og duft. Hva tror du dette skyldes?

  3. Bier og humler kan bidra til det som kalles nabopollinering, det vil si overføring av pollen fra blomst til blomst på samme plante. Kan du tenke deg en blomsterfamilie hvor dette er spesielt aktuelt? Forklar.

  1. Fuglepollinerte blomster har gjerne sterke rødlige farger, mangler lukt og er åpne om dagen. Flaggermuspollinerte blomster mangler farger, slik du kan se i filmen over, men har til gjengjeld sterk lukt og er åpne om natten. Hva sier dette deg om sannsynlige egenskaper hos disse pollinatorene?
  2. På hvilken måte tror du en reduksjon i artsmangfold og populasjonstetthet hos insekter kan være en trussel for blomsterplantenes artsmangfold?

  3. Er det mulig å få til selvbefruktning hos en art med enkjønnede blomster? Forklar.

Svart blomst som minner om et insekt. Foto.
Flueblom. Image: imageBroker, NTB / CC BY-NC 4.0
Bilde av lilla blomst. En pil peker på en utposning bak på blomsten. Foto.
Marsfiol (Viola odorata) med utposning fylt med nektar (honninggjemme). Image: Petr Filippov / CC BY-SA 4.0
  1. Orkidéer som flueblom har pollenet samlet i store klumper (pollinier) med pollen. Denne klumpen med pollen klistrer seg fast som en enhet på et besøkende insekt. Store mengder pollen blir på denne måten spredt med én pollinator. Hvorfor tror du at denne løsningen med alt pollenet samlet i én klump bare finnes hos planter som er tilpasset spesialiserte pollinatorer?

  2. Hvilken funksjon tror du det har at nektar skilles ut i spesielle utposninger på blomsten?

  3. Romanen Bienes historie av Maja Lunde handler om en verden der biene har forsvunnet.

    1. Finn ut hvordan det påvirker livet til menneskene som lever når dette skjer.

    2. Hvordan forsøker man i boka å løse problemet med at biene forsvinner?

    3. Føler du at dette spørsmålet er knyttet til fortellingen i boken eller til verden i dag?

    4. Kan vi overleve uten hjelp fra pollinatorer, tror du? Forklar.

Tilpasninger til frøspredning

  1. Hvorfor er ikke einerbæret en frukt, men en såkalt bærkongle?

  2. For mange blomsterplanter er frukten en effektiv måte å spre frø på. De plantene mangler frukter. På hvilken måte har de nakenfrøede plantene likevel tilpasset seg frøspredning?

En sukkerert, ei pistasjnøtt, et blåbær, en avokado og et jordbær. Illustrasjon.
Ulike typer frukt. Image: Camilla Øvstebø / Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

  1. Hvilke funksjoner ser du for deg at en frukt kan ha?

  2. Noen spesielle frukter, blant annet avokado, ser ut til å være tilpasset spredning med pattedyr av en viss størrelse. Likevel har de sin naturlige utbredelse i områder hvor det ikke finnes slike pattedyr nå.

Stort, forhistorisk dyr står på bakbeina. Illustrasjon.
Livretten til det forhistoriske kjempedovendyret var visstnok avokado. Image: Nobu Tamura / CC BY-SA 4.0

Finn ut mer om dette i denne artikkelen fra forskning.no:
Hvorfor har egentlig avokadoen så digert frø?

  1. Hvilke pattedyr var avokadoen opprinnelig tilpasset spredning med?

  2. Hvordan klarer avokado å spre seg i dag?

  3. Hva tror du på sikt kan skje med planter som mister frøsprederne sine?

  1. Noen planter produserer store mengder små frø, mens andre produserer få store frø.

    1. Hvilke fordeler og ulemper ser du ved disse to strategiene?

    2. Har du noen eksempler?

    3. Kjenner du til noen paralleller når det gjelder formering i dyreriket?

  2. Under ser du bilder av ti ulike frukter. Kan du resonnere deg fram til hvordan hver av disse artene sprer frøene sine?

Kollasj av fruktene til plomme, kokosnøtt, valmue, banan, lønn, skogstorkenebb, djevelklo, geiterams, rogn og bygg. Foto
Image: Guillermo César Ruiz, V. Jayapriya, Rasbak, Kaweesaesther, Robert Flogaus-Faust, Daniel Ballmer, Jerry Friedman, Jim Barton, Opetustuubi, Rasbak / CC BY-SA 4.0