Formering hos frøplanter
Frøplantene sprer seg med frø, og ikke med sporer, men i likhet med andre landplanter danner de likevel sporer. Det vi ser og tenker på som en frøplante, er sporeplanten. De haploide sporene er innkapslet i sporeplanten, der de vokser til mikroskopiske kjønnsplanter. Kjønnsplantene er altså ikke frittlevende som hos moser og karsporeplanter, men sitter som strukturer på selve sporeplanten.
Den hunnlige kjønnsplanten, kimsekken, utvikles inne i frøemnet. Den hannlige kjønnsplanten, pollenslangen, utvikles i pollenkornet som dannes inne i pollenknappene. Utviklingen av kjønnsplantene skjer rett før befruktning og videre frødannelse.
Ved pollinering overføres pollenkorn til arret hos de dekkfrøede plantene og direkte til frøemnet hos de nakenfrøede plantene. Pollenslangen overfører sædcellen til eggcellen og sørger for befruktning. Befruktningen hos frøplantene er dermed gjort uavhengig av vann.
Den hannlige kjønnsplanten ligger beskyttet inne i pollenkornet, som kan spres på ulike måter. Den hunnlige kjønnsplanten er godt beskyttet inne i kimsekken, og det resulterende plantefosteret er dermed også omgitt av vev. Frøet består av foster og opplagsnæring omgitt av et frøskall. Opplagsnæringen kalles endosperm og er næring for fosteret fram til planten er i stand til å produsere energi på egen hånd gjennom fotosyntesen.
De nakenfrøede plantene har et åpent ("nakent") og ubeskyttet frøemne. De danner ikke blomster slik de dekkfrøede plantene gjør. Den tilsvarende strukturen hos de nakenfrøede plantene kalles kongler. Hannkonglene produserer pollen, mens hunnkonglene har anlegg for å utvikle frø. Pollen overføres ved hjelp av vind. De ferdig utviklede frøene har en frøvinge som gjør at frøene lett kan spres med vinden.
Den største gruppa av nakenfrøede planter er bartrærne med gran, furu, einer, lerk og barlind.
Frøemnet hos de dekkfrøede plantene er omgitt av beskyttende vev som utvikler seg til en frukt når frøemnet modnes. Dette bidrar til økt beskyttelse og større muligheter for spredningstilpasninger.
Dobbel befruktning
De dekkfrøede blomsterplantene har utviklet en spesiell form for befruktning som kalles dobbel befruktning. Pollenslangen overfører to sædceller til kimsekken. Den ene befrukter eggcellen og danner en diploid (2n) zygote, mens den andre smelter sammen med den diploide (2n) sentralkjernen og danner triploid (3n) opplagsnæring. Opplagsnæringen er "nistepakken" til det voksende plantefosteret. Planten bruker dermed energi på å lage opplagsnæring bare når det finnes et foster som har bruk for det.
Mange frøplanter kan også formere seg ukjønnet. Noen arter formerer seg bare på denne måten, mens andre kan veksle mellom kjønnet og ukjønnet formering etter behov. Frøplanter formerer seg ukjønnet ved hjelp av blant annet utløpere og yngleknopper.
Noen planter kan også sette frø uten at det har skjedd noen befruktning av frøemnet. Det gjelder for eksempel løvetann. For at frøet skal utvikle seg, kan det likevel være nødvendig at sentralkjernen kommer i kontakt med en sædcelle, slik at det blir dannet opplagsnæring.