Skip to content
Article

Sammendrag – formering hos planter

Dette sammendraget gir deg oversikt over det mest sentrale stoffet i emnet som handler om formering hos planter.
Store mengder pollen fra grankvist danner en sky. Foto.
Grana sprer pollenet sitt med vinden. Her slippes store mengder pollen løs på én gang! Image: Wolfgang Kumm / CC BY-NC 4.0

Ukjønnet formering

Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning. Avkommet er en genetisk kopi (klon) av morindividet.

Eksempler på ukjønnet formering:

  • frøsetting uten befruktning

To kjønnsceller med smilefjes møtes og danner en befruktet celle. Illustrasjon.
Image: Thomas Bedin / CC BY-SA 4.0

Kjønnet formering

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning. Kjønnsceller smelter sammen og danner det som skal bli et foster: zygoten.

To runde former. Den ene skal forestille en haploid celle og har tre loddrette streker i hver sin farge inni seg. Den andre skal forestille en diploid celle og har parvis like streker i de samme fargene som den første runde formen. Illustrasjon.
Image: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Haploid og diploid

Haploide celler har én utgave av hvert kromosom. Diploide celler har to utgaver av hvert kromosom.

Generasjonsveksling – både kjønnet og ukjønnet formering

Den kjønnede formeringen hos de fleste flercellede alger og alle landplanter veksler i løpet av livssyklusen mellom to faser: sporeplante og kjønnsplante. Dette kalles generasjonsveksling.

Skjematisk framstilling der en sporeplante lager sporer som deler seg og blir til en kjønnsplante. Kjønnsplanten deler seg og danner kjønnsceller som smelter sammen til og danner en ny sporeplante. Illustrasjon.
En haploid (n) spore vokser opp til en haploid sporeplante. Sporeplanten produserer haploide kjønnsceller: eggcelle og sædceller. Kjønnsceller fra ulike sporeplanter smelter sammen ved befruktning og danner en diploid (2n) zygote. Zygoten deler seg gjentatte ganger og vokser til en diploid sporeplante. Image: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Tilpasning til livet på land

Tilpasning til livet på land har gjort plantene mindre avhengige av vann når de skal formere seg. Samtidig har kjønnsplanten blitt redusert i størrelse sammenlignet med den frøproduserende sporeplanten.

Ulike typer planter er tegnet langs en akse. Aksen viser hvordan plantene har fått en stadig mindre kjønnsplante sammenlignet med størrelsen på sporeplanten. Dette er en tilpasning til mindre tilgang på vann. Illustrasjon.
Image: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

Formering hos alger, moser og karsporeplanter

Alger, moser og karsporeplanter er mer eller mindre avhengige av vann når de skal formere seg. Alle veksler mellom en generasjon som produserer sporer uten at det skjer en befruktning, og en generasjon som produserer kjønnsceller ved befruktning.

Ulike stadier i livssyklusen til mose. Illustrasjon.
Image: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

Formering hos frøplanter

Frøplanter formerer og sprer seg med pollen og frø. Dette har gjort den kjønnede formeringen uavhengig av vann.

Ulike deler av en frøplante koblet sammen med piler organisert i en sirkel. Illustrasjon.
Image: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

De dekkfrøede blomsterplantene har utviklet en spesiell form for befruktning som kalles dobbel befruktning: En sædcelle befrukter en eggcelle og danner en zygote. En annen sædcelle smelter sammen med sentralkjernen og danner det som skal bli opplagsnæring og "matpakken" til plantefosteret i frøet.

Nakenfrøede planter

Til venstre ser vi frøemnet i en nakenfrøet plante. Det er omgitt av ei frøhinne. Til høyre ser vi frøemnet i en dekkfrøet plante. Det er omgitt av en fruktknute, som igjen inngår i et fruktemne. Illustrasjon.
Image: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

De nakenfrøede plantene har et åpent ("nakent") og ubeskyttet frøemne. De danner ikke blomster slik de dekkfrøede plantene gjør. Den tilsvarende strukturen hos de nakenfrøede plantene kalles kongler.

Dekkfrøede planter

Frøemnet hos de dekkfrøede plantene er omgitt av beskyttende vev som utvikler seg til en frukt når frøemnet modnes.

Tilpasninger til pollinering

  • Hos frøplanter skjer befruktningen uavhengig av vann.

  • Pollenoverføring fra pollenknapp til arr innen samme blomst kalles selvpollinering. Dette er uheldig med tanke på genetisk variasjon.

  • Vindpollinerte planter har klebrige arr samt små og lite iøynefallende blomster.

  • Planter som pollineres av insekter og andre dyr, har ofte utviklet gjensidige tilpasninger over tid, såkalt koevolusjon.

Tilpasninger til frøspredning

Når planten har utviklet frø, er neste steg å få spredt frøene bort fra morplanten, både for å unngå konkurranse og for å unngå innavl. Her er noen eksempler på tilpasninger:

  • Vindspredning: lette frø med vinger som føres av gårde med vinden.

  • Dyrespredning: frø som er omgitt av kjøttfulle frukter som tiltrekker seg dyr, og frø med kroker eller pigger som kan feste seg i pelsen på dyr som passerer.

  • Vannspredning: frukter som flyter på vann.