Biologisk mangfold – arter, gener og økosystemer

Det biologiske mangfoldet på jorda er så omfattende at ingen har oversikt over alle artene som finnes. Vi tror det er mellom 3 og 12 millioner arter i verden. I Norge er det registrert cirka 40 000 arter. I tillegg tror vi at det finnes cirka 20 000 arter som ennå ikke er oppdaget. Den største dyregruppa på land er insekter, som det er påvist cirka 16 000 arter av i Norge.

Hver art har sin egen nisje som beskriver hvordan en art lever og bruker ressurser. Hver enkelt art er tilpasset miljøet på sin spesielle måte. Derfor kan antallet og sammensetningen av arter i et område fortelle oss om naturen i området er frisk og intakt.

Genetisk variasjon gjør at individer av samme art har forskjeller i utseende og egenskaper. Den genetiske variasjonen gjør at arten kan tilpasse seg leveområdet sitt. Uten et minimum av genetisk variasjon vil arten være sårbar for miljøforandringer, sykdom og konkurranse fra andre arter. Individer med gener som er bedre tilpasset miljøet arten lever i, har større sjanse for å overleve og reprodusere enn de som har dårligere tilpassede gener.

Lokale særpreg er en del av den genetiske variasjonen til en art. Et eksempel er det store mangfoldet av laksestammer i Norge. Fordi villaksen finner tilbake til sin egen fødeelv for å gyte, har det utviklet seg en rekke forskjellige stammer av laks. Hver av disse er genetisk og lokalt tilpasset livet i sin elv.

Et økosystem inkluderer både det fysiske miljøet i et bestemt område og de samfunnene av levende organismer som lever der. En naturtype er et ensartet område i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorer som fuktighet, berggrunn og næringstilgang. Størrelsen varierer fra små områder som et gammelt tre, en veikant eller en dam til store områder som fjell, en urskog eller en fjord.

Et rikt mangfold av økosystemer og naturtyper er en forutsetning for et stort artsmangfold, fordi det gir mange og varierte leveområder for arter som stiller ulike krav til miljøet.