Hvordan måler vi biologisk mangfold?
Vanligvis måler vi biologisk mangfold på artsnivå. Dette kalles artsmangfold. Variasjon på gennivå og økosystemnivå henger ofte nært sammen med artsmangfoldet.
Det enkleste målet på biologisk mangfold er altså rett og slett antall arter. Vi kan finne ut hvor stort artsmangfoldet er innenfor en større region, et land, en kommune eller et mindre område. Ofte måler vi artsmangfold i en organismegruppe, eksempelvis sommerfugler, amfibier eller karplanter.
Artsmangfold er et enkelt, men litt grovt mål. Det tar ikke hensyn til hvor mange individer det finnes av hver art, og skiller derfor ikke mellom vanlige og sjeldne arter. Et område med fjernt beslektede arter fra ulike organismegrupper inneholder langt mer genetisk variasjon og variasjon i karaktertrekk enn et område med like mange, men nært beslektede arter.
Sørensens ulikhetsindeks i ruteanalyser
En metode for å kartlegge forekomst og mangfold av planter i et område er å bruke ruteanalyse. Da lager vi en kvadratisk rute på bakken og registrerer forekomsten av planter innenfor denne ruta.
Vi kan bruke Sørensens ulikhetsindeks for å sammenligne artsmangfoldet i to ulike ruter. Først teller vi opp antall arter i hver av rutene og finner ut hvor mange av artene som er felles for begge ruter.
mij er antall like arter i rute i og j
mi er antall arter i rute i
mj er antall arter i rute j
Etterpå kan vi regne ut Sørensens ulikhetsindeks med denne formelen:
For rute 1 og 2 over kan vi beregne indeksen slik:
Jo lavere verdi indeksen har, jo mer ulik er artssammensetningen i rutene. Hvis indeksen er 0, er det ingen arter som er felles i de to rutene. Hvis verdien er 1, finnes alle artene i begge rutene.
Sørensens ulikhetsindeks kan være nyttig når vi undersøker endringer langs en gradient. Endringer i verdier kan tyde på endringer i for eksempel miljøforhold.
Noen ganger har vi ikke nok kunnskap eller ressurser til å måle biomangfold på en god måte. I slike tilfeller er det bedre med forenklinger og tilnærminger enn ingenting.
Forekomsten av indikatorarter kan si noe om områdets biologiske mangfold ved at de er et mål på områdets miljøtilstand. Indikatorarter er arter som er lette å kjenne igjen og avgrense, og som i tillegg har en tydelig tilknytning til et bestemt miljø. Noen sopp- og lavarter er gode indikatorarter for gammelskog. Antall plantefamilier, insektordener eller klasser av flercellede dyr kan også brukes som en tilnærming.
Søk på indikatorarter på Naturindeks, og finn ut hva artene gir informasjon om
For at målingene av biologisk mangfold skal gi et bilde av tilstanden til arter, bestander og økosystemer, kan vi lage matematiske modeller som hjelper oss med å se mønstre og utvikling over tid. Modellene kan brukes til å finne ut hvilke områder og arter som er mest utsatt, og dermed hvor det haster mest å få gjort noe.
Naturindeks for Norge har på bakgrunn av målinger, modeller og vurderinger fra eksperter beregnet indekser som gir et bilde av situasjonen i ulike økosystemer og for ulike grupper av organismer.