Internasjonale avtaler og samarbeid

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Danlaycock

Norge er et lite land i den store sammenhengen. Med vår åpne økonomi trenger vi et bindende regelverk for internasjonal handel. Det gir forutsigbarhet for næringslivet vårt. Slike internasjonale handelsavtaler gir beskyttelse til små land som Norge mot press fra de større landene.

Staten jobber med å bistå norske bedrifter i internasjonale markeder på best mulig måte. Norsk handel med utlandet reguleres av en rekke avtaler, blant annet EØS-avtalen, WTO-avtalen og et antall frihandelsavtaler gjennom EFTA (European Free Trade Association).

Disse avtalene bestemmer hvilke betingelser som varer eller tjenester kan selges under, for eksempel hvilke tollsatser og avgifter som gjelder.

Norge har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden organisasjonen ble opprettet i 1995. Det å være medlem av WTO innebærer å forplikte seg til å følge samme regler for handel over landegrensene.

Gjennom å etablere felles spilleregler har WTO bidratt til og gitt muligheten for en stor økning i internasjonal handel og verdiskaping. Disse spillereglene gir oss forutsigbarhet, og de gir også enklere og billigere handel over landegrensene.

Gjennom EØS-avtalen er EØS-/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en del av EUs indre marked. Dette indre markedet kalles EØS-området, og omfatter i dag 31 land.

Det er avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som formelt sett knytter Norge til det indre markedet. Avtalen, som er best kjent under navnet EØS-avtalen, ble inngått mellom EU og frihandelsorganisasjonen EFTA i 1994.

I det indre markedet råder prinsippet om fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital. Dette omtales gjerne som de fire friheter, og det er nettopp disse fire frihetene som utgjør kjernen i det indre markedet.

Et særtrekk ved EØS-avtalen er at den er dynamisk og i kontinuerlig utvikling.

Norge har sammen med de andre EFTA-statene et av verdens mest omfattende nettverk av frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer.

Norges forhandlinger om nye frihandelsavtaler har betydning for næringen. Nyere frihandelsavtaler inkluderer også bestemmelser som skal legge til rette for elektronisk handel og digitale transaksjoner.

Typiske spørsmål som diskuteres og reguleres, er blant annet

• krav om at landene har regelverk knyttet til forbrukerbeskyttelse og personvern
• bestemmelser om at elektroniske kontrakter og elektroniske signaturer aksepteres
• tollfrihet for digitale produkter