Når vi analyserer tekster, kan vi dele dem inn i tre ulike nivåer: det grammatiske, det tekstuelle og det estetiske nivået. Hva skjer på det tekstuelle nivået i tekster, og hvilke teorier og begreper kan vi bruke for å analysere dette?
Hva er Hollywood-modellen, og hvordan kan den brukes til å analysere hvordan ulike tekster er skrudd sammen? I denne artikkelen finner du lenker til ressurser som gir deg verktøy du kan bruke når du skal analysere hvordan tekster er satt sammen. Bilde: Gnaphron / CC BY-SA 4.0
Tekster er satt sammen av elementer som vi kan si fungerer på ulike nivåer: et grammatisk, et tekstuelt og et estetisk. Når du gjør en analyse av en tekst, kan ei slik grovinndeling være et godt utgangspunkt for å se på hvilke ulike virkemidler som er brukt. Samtidig er det viktig å være klar over at de tre nivåene ofte går inn i hverandre. Derfor må du også se på samspillet mellom virkemidler på ulike nivåer, og hvordan de sammen bidrar til å få fram tema og budskap.
Hvordan er teksten skrudd sammen?
På det grammatiske nivået ser du blant annet på hvordan ord, fraser og setninger kobles sammen. På det tekstuelle nivået er det hvordan selve teksten er satt sammen, som er interessant å se på. Her kan du se på komposisjon, struktur og layout i tekster. Hvilke teorier og begreper kan du bruke i en analyse av tekstuelle elementer?
Struktur og dramaturgi
Du kan for eksempel bruke teorier og modeller om fortellingers struktur for å identifisere ulike mønstre i teksten du analyserer. I filmverdenen snakker vi ofte om dramaturgifor å beskrive hvordan en film er satt sammen.
Mange litteraturteoretikere har analysert fortellinger for å finne mønstre som går igjen i ulike typer litteratur. Det finnes flere ulike dramaturgiske modeller som kan brukes både til å skape og til å analysere filmer. Under ser du en visuell framstilling av aktantmodellen. Den ble utviklet for å beskrive folkeeventyr, men kan like gjerne brukes til å analysere forholdet mellom karakterene i en moderne tv-serie.
Aktantmodellen til Greimas forklarer dynamikken mellom karakterer i eventyr. Bilde: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0
To analyseeksempler
I artikkelen om dramaturgi ser du hvordan handlinga i filmen Hva vil folk si er bygd opp på en måte som følger Hollywood-modellen. Her finner du også en modelltekst av en analyse av filmens første fase etter modellen, anslaget.
I illustrasjonen av aktantmodellen over ser du hvordan den kan brukes til å beskrive strukturen i eventyret om Askeladden og de gode hjelperne. Men vi kan også bruke den samme modellen til å beskrive for eksempel "grunnfortellinga" i valgkampanjen til politiske kandidater eller partier:
I sentrum av fortellinga er et subjekt som har et sterkt ønske eller begjær som er fokusert på et mål, et objekt. Dette overføres gjennom kommunikasjon fra en sender til en mottaker. Handlinga i fortellinga drives framover av prosjektet til subjektet, som er å oppnå målet, objektet. Prosjektet nås gjennom en konflikt, der subjektet får støtte fra hjelpere, men motarbeides av motstandere.
I valgkampfortellinga er det politikeren som er subjektet, og objektet er det som oppnås gjennom valgseieren. Politikeren har fått dette mandatet fra folket, som sendere. For den amerikanske presidentkandidaten Trump var for eksempel objektet å gjenoppreise amerikansk storhet, "make America great again".
Valgkampfortellinga har også onde makter som må overvinnes for at målet skal nås, det kan være politiske motstandere, utvalgte grupper i samfunnet (eliter, innvandrere) eller andre trusler.
Nasjonale og kulturelle fortellinger
Du kan også utforske hvordan noen fortellinger eller narrativer blir viktige for nasjonale eller kulturelle fellesskap, og se om du finner spor av slike fortellinger i tekstene du analyserer.
Et analyseeksempel
Veggmaleriet Geografien malt av kunstner Axel Revold i 1927 henger på veggen i Hersleb skole, og dette maleriet har skapt diskusjon. Det består av ulike motiver fra verdenshistorien, der europeiske oppdagere har "oppdaget" andre kontinenter. Fortellinga om disse oppdagerne har lenge hatt et positivt fortegn sett fra et europeisk perspektiv, men denne fortellinga har blitt utfordret og til dels erstattet av ei annen fortelling. I denne versjonen er de europeiske oppdagelsesreisende ikke heltene, men representanter for folkemord, rasisme og ulovlig annektering av andre nasjoners landområder.
Argumenterende tekster kan også sies å ha en egen dramaturgi, en oppbygning som gjør dem mest mulig overbevisende. I retorikken finner du læren om dispositio, en modell for hvordan du kan bygge opp en tekst for å best mulig nå fram til publikummet ditt.
Et analyseeksempel
I mars 2022 holdt den norske fotballpresidenten Lise Klaveness en tale på FIFA-kongressen før det omstridte verdensmesterskapet i Qatar. Du kan se Klaveness' tale på NRK. Vi kan bruke den retoriske modellen for å beskrive hvordan talen hennes er bygd opp av fire deler: innledning, sakens fakta, argumentasjon og konklusjon.
Innledninga (exordium) skal vinne publikums velvilje og oppmerksomhet, og et vanlig retorisk grep i denne fasen er å innlede med et eksempel eller en sterk historie.
Klaveness åpner talen med å beskrive seg selv som ung jente som var redd for å ikke passe inn, men som drømte om suksess på fotballbanen, og som hadde med seg en oransje fotball overalt, til og med når hun sov. Hun forteller også om hvordan hun senere i livet, som forsvarsadvokat, har opplevd at fotballen er et felles språk og en viktig brobygger i møtet med klienter.
Neste fase er sakens fakta (narratio) der viktige hendelsesforløp og involverte personer skal presenteres på en måte som skaper ei fortelling som kan engasjere og overbevise publikum.
Viktige aktører i saksframlegget hennes er Norges Fotballforbund, som Klaveness opptrer på mandat fra. Hun vil formidle forbundets kritikk av prosessen rundt tildelinga av VM til Qatar. De vedtok at de ville påvirke FIFAinnenfra for å få til endringer gjennom dialog, ikke boikott. Klaveness er også en viktig person i fortellinga, ikke bare som representant for den norske fotballen, men for alle unge outsidere med fotballdrømmer. Hun vektlegger også at hun er der som Norges første kvinnelige fotballpresident. Den siste viktige aktøren i Klaveness' saksframlegg er FIFA. De framstilles som mektige rollemodeller som derfor må lede an i arbeidet med menneskerettigheter.
Hendelsene som hun beskriver, er først vedtaket til det norske forbundet om å ytre kritikk mot fotball-VM. Den andre hendelsen er tildelinga av mesterskapet og etterspillet det har fått.
Argumentasjonsdelen (argumentatio) kommer etter at taleren har bygget opp kontakt og sympati hos publikum. Her kan taleren legge fram argumentasjonen sin og eventuelt angripe motstanderens argumenter.
Hovedsynspunktet i talen er at FIFA må ta det etiske lederskapet de har for fotballen, på alvor.
Argumentasjonen hennes går ut på at FIFA ved å laQatar få arrangere fotball-VM bryter med avtaler de har undertegnet, der de forplikter seg til å jobbe for menneskerettigheter og mangfold og mot diskriminering og korrupsjon.
Den siste delen av den retoriske talestrukturen er konklusjonen (peroratio).Her skal taleren minne om hovedbudskapet og vekke et følelsesmessig engasjement hos den enkelte, slik at budskapet fører til handling.
Klaveness avslutter talen med å igjen framkalle bildet av den unge jenta med den oransje ballen, som i dag har blitt voksen og ofte får spørsmål om hvordan det er å jobbe i den mannsdominerte fotball-verdenen. På det svarer hun "I do not work in a man's world. Football belongs to all girls and all boys in the world". Slik minner hun FIFA-publikummet om verdiene fotballen skal stå for, i skarp kontrast til korrupsjonen og dødsfallene som har kastet en stygg skygge over VM-arrangementet i Qatar.
Intertekstualitet
Mange tekster har også koblinger til andre tekster. Leserne som kjenner til teksten det blir referert til, vil ha denne i bakhodet når de tolker innholdet i den nye teksten. Andre tekster kan på denne måten bli en slags underliggende fortelling som den nye teksten må tolkes i lys av. Intertekstualitet er et begrep som setter ord på hvordan tekster er flettet sammen og bidrar til meningsskapinga i hverandre.
Et analyseeksempel
Vi finner en allusjon til eventyrene om Askeladden i overskrifta til artikkelen "Askeladden seeking its future on Gullfaks" på Equinor (På norsk: "Askeladden søker lykken på Gullfaks"). Det skaper et samspill mellom teksten om oljeriggen Askeladden og Askeladden-fortellinga, der helten er en modig outsider-karakter som ikke tar seg selv så høytidelig, men som likevel vinner prinsessa og halve kongeriket med kreativitet og utradisjonelle metoder.
Artikkelen spiller på denne forbindelsen mellom oljeriggen og eventyrhelten med samme navn. Dette gjør at vi leser leteboringa som artikkelen handler om, som et litt eventyrlig oppdrag der det kan ligge store verdier som belønning hvis Askeladden lykkes.
I filmen under kan du lære mer om begrepet intertekstualitet:
Mange tekster i dag er multimodale, noe som vil si at de bruker flere ulike typer modaliteter, eller uttrykksformer. Multimodale tekster blir også kalt sammensatte tekster. Ulike modaliteter har ulike egenskaper, affordanser. Dette skaper både muligheter og begrensninger for hva en tekst kan uttrykke.
Et analyseeksempel
I dette eksempelet brukes begrepene tekstkulturer, tekstpraksis og affordanser til å beskrive hvordan en bestemt tekstpraksis, nemlig kontaktannonser, har endret seg i takt med teknologien som har skapt tekster med helt andre affordanser.
Sjekking via tekster før og nå
Når du går nærmere inn på konkrete tekstpraksiser for å se hvordan tekstkulturer utvikler seg, vil du se at de fleste tekstpraksiser i dag er formet av både materielle, teknologiske og kulturelle forhold.
Kontaktannonser var en vanlig tekstpraksis for noen tiår siden. De hadde som funksjon å sette deg i kontakt med en mulig romantisk partner. I dag har denne funksjonen blitt tatt over av digitale apper som for eksempel Tinder. Teknologien har forandret denne samhandlinga gjennom tekst drastisk, når det gjelder både form og innhold.
Anonymitet
De gamle kontaktannonsene var trykt på papir i blader og aviser, og de var som oftest anonyme. For å svare på annonsene måtte du sende et brev til avisa eller bladet med en kode eller referanse, ofte angitt som "BM" eller bill. mrk. (står for "billett merket"). Brevene som kom inn, ble så videresendt til den som hadde satt inn annonsen. Det var vanskelig å vite hvem som skjulte seg bak annonsetekstene, og det krevde en del tid og energi å skrive et brev, kjøpe frimerke og sende det i posten.
Digital dating
I dag har plattformer som Tinder helt andre affordanser enn de gamle papirannonsene. Her kan du oppnå kontakt med andre øyeblikkelig, og fordi brukerne må legge inn bilder av seg selv, har du en viss idé om hvem de er. Det å ta gode profilbilder har da svært mye å si, og i dag finnes det egne Tinder-fotografer som kan hjelpe til med å ta bilder som iscenesetter deg på best mulig måte.
Sveiping
Det at du kun har muligheten til å kontakte andre om de selv har vist interesse for deg ved å sveipe til høyre, er en ganske sentral affordanse ved Tinder. Tanken er nok at det skal gjøre det lettere å treffe blink, siden de du liker, allerede har sagt at de liker deg. Men selve sveipinga krever så lite tid og energi at en match ikke er en garanti for suksess.
Det er store kjønnsforskjeller i sveipinga: Menn høyresveiper på 61,9 prosent av kvinneprofilene de ser på Tinder, mens kvinnene bare høyresveiper på 4,5 prosent av mennene (Westeng, 2020). En like ivrig mann på 70-tallet måtte sende hundrevis av brev som svar på kontaktannonser for å oppnå den samme effekten.
Kulturelle endringer som har påvirket utviklinga
Endringer i kulturen har nok også påvirket denne tekstpraksisen. Seksuelle forhold utenfor ekteskapet var ikke sosialt akseptabelt før utover 70- og 80-tallet. Å søke etter kjærester på denne måten ble nok også sett på som et sosialt nederlag. Det gjorde at kontaktannonsene før dette gjerne var anonyme og henvendte seg til mennesker fra andre steder, slik at eventuelle forhold var lette å holde skjult. Det gjaldt også homofile og lesbiske som lenge møtte negative holdninger i lokalsamfunnet.
Ikke lenger flaut
Da internett kom rundt tusenårsskiftet, var det også sett på som litt flaut å måtte møte kjæresten på nettet, det var et tegn på at du ikke fikset det sosiale livet "IRL" (in real life – i virkeligheten). I dag har normene endret seg slik at dating på nett er sett på som helt normalt. En grunn kan være at yngre generasjoner er så vant til å samhandle digitalt at det ikke er naturlig å skille mellom disse omgangsformene.
