Litteratur har spilt en viktig rolle for å forme idéen om nasjonale fellesskap på tvers av regionale og økonomiske forskjeller, idéer som folket kunne slutte seg til. Norsk litteraturhistorie etter 1814 er et godt eksempel på dette.
Norske forfattere spilte en viktig rolle i å konstruere bildet av noe særegent norsk som man kunne samle seg rundt, og bondesamfunnet ble ofte brukt som et symbol på dette. Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson er et eksempel på en tekst som ga både historisk bakgrunn og "urnorske" karakterer som man kunne identifisere seg med i dette nye, norske fellesskapet.
Den norske naturen har også blitt en viktig del av det norske, nasjonale selvbildet. Britiske overklasseturister var de første til å innta de norske fjellene, og reiseskildringene deres har spilt en rolle i dette selvbildet (Libell, 2020). I våre dager kan bilder fra norgesferien med fjell, skog, fjorder og andre naturopplevelser på sosiale medier også bidra til hvordan vi forestiller oss "det norske".
Helter og antihelter
Tekster kan også bidra til å vedlikeholde eller endre nasjonale selvbilder. Andre verdenskrig ble en svært viktig hendelse for den norske nasjonalfølelsen, da landet ble truet av nazistenes okkupasjon. Ulike tekster som framstiller hendelser i denne perioden, har bidratt til en bestemt forståelse av krigen. Erfaringene til norske jøder ble ikke tatt med i de første beskrivelsene. Den norske motstandsbevegelsen stod sentralt i fortellingene, med sterke beskrivelser av oppofrelse og heltemot.
Det vakte derfor sterke reaksjoner da boka Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet kom ut i 2018. Michelet hadde forsket i historiske kilder, og funnene hennes rokket ved den etablerte forståelsen av andre verdenskrig i Norge. Denne forståelsen kalte hun i boka "hjemmefrontnarrativet". Hun pekte på at hjemmefronten kunne gjort mer for å hjelpe jødene i Norge, men at antisemittistiske holdninger gjorde at dette ikke ble prioritert.
Kritikerne av Michelet mente at hun hadde gått for langt i å bekrefte sitt narrativ, sin versjon av historien, der motstandsbevegelsen ble tolket i et altfor negativt lys. Dette er et godt eksempel på at tekster kan både skape og rive ned måten vi forstår virkeligheten på, ved at de gjentar eller rokker ved etablerte narrativer som kulturelle fellesskap samler seg rundt.
Koloniblikket
Synet på Vesten som sivilisasjonen og resten av verden som primitive ble både formet og opprettholdt av tekster. Siden det var de færreste som hadde muligheten til å reise langt fra hjemtraktene, var reiseskildringer og andre tekster svært viktige for å forme blikket på "de andre". Litteraturforskeren Edward Said fastslo at fortellingene var selve kjernen av kolonialismens maktgrunnlag (Vold, 2019).
Reiseskildringer og andre tekster fra kolonimaktene har også spilt en viktig rolle i det vestlige verdensbildet. Der ble Europa sett på som sivilisasjonen, målt opp mot den primitive resten av verden.
Sett fra et vestlig, etnosentrisk ståsted, ble samfunnene de besøkte på reisene sine, beskrevet som primitive og barbariske. Romanen Robinson Crusoe fra 1719, skrevet av Daniel Defoe, handler om en mann som strander på ei øde øy og bygger opp sitt eget lille rike der. Boka ble en inspirasjon for de som reiste ut i verden for å oppdage nye landområder. Øya var jo ikke ubebodd, det framgår av handlinga når en innfødt mann som Crusoe gir navnet Fredag, dukker opp. Det bodde bare ikke "siviliserte" mennesker der. Crusoe personifiserte kolonimaktene som bragte sivilisasjonen til "usiviliserte" land, og er et tydelig eksempel på dette koloniblikket på verden (Vold, 2019).
I den senere tid har det blitt påpekt at dette blikket også preget Knut Hamsuns beskrivelser av landskapet på Hamarøy i Markens Grøde. Samiske Anne Kristin Gurák forteller Morgenbladet om sin opplevelse av å lese om hjemstedet i Hamsun-romanen: "Når eg les Hamsuns skildringar av landskapet vårt i Markens grøde, er det som om vi samar ikkje var til stades der, i vårt eige land" (Hovden, 2021).
"The empire writes back"
I mange tidligere kolonier har det vært et viktig arbeid å samle tekster som kan erstatte fortellingene om dem fra kolonimaktens ståsted. Denne tendensen har blitt beskrevet som "The empire writes back" (kolonien skriver tilbake) (Vold, 2019).
Her i Norge har forståelsen av samisk kultur vært preget av fortellinger skrevet av prester og misjonærer. I nyere tid har mange samiske stemmer prøvd å erstatte disse beskrivelsene med sine egne. Nils-Aslak Valkeapää har vært en viktig samisk stemme. Han ga i 1979 ut Helsing frå Sameland som et opprør mot kolonisering og overgrep, og vant Nordisk Råds litteraturpris i 1991 for boka Beaivi áhčážan / Solen, min far (Gustavsen, 2009). Ella Maria Hætta Isaksen hører til en ny generasjon samiske stemmer. Hun ga i 2021 ut boka Derfor må du vite at jeg er same, og hun sa dette om målet med teksten: "Med denne boka vil jeg utdanne storsamfunnet, bidra til forståelse og forsoning" (Røsæg, 2021).
Tenk over / diskuter
Hvilke tekster har formet hvordan du ser på samisk kultur?
Kilder
Gustavsen, J. (2009, 25. februar). Nils-Aslak Valkeapää. I Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/Nils-Aslak_Valkeap%C3%A4%C3%A4
Hovden, H. (2021, 23.4.) – Skal ein ta Hamsun på alvor, må ein også ta rasismen hans på alvor. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/boker/aktuelt/2021/04/23/skal-ein-ta-hamsun-pa-alvor-ma-ein-ogsa-ta-rasismen-hans-pa-alvor/
Libell, H. P. (2020). Norgesferiene som formet Norge. Aftenposten innsikt, nr. 7 (juli). https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/norgesferiene-som-formet-norge
Lunde, A. F. (2014, 21. november). Ny bok, ny uenighet. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/boker/2014/11/21/ny-bok-ny-uenighet/
Røsæg, H. (2021, 29. oktober). Da Ella Marie Hætta Isaksen vant Stjernekamp, innså hun hvor lite folk visste om samer. Boktips. https://www.boktips.no/dokumentar-og-samfunn/samfunn-debatt/ella-marie-hetta-isaksen-same-intervju/
Undheim, I. H. (2021,16. november). Synnøve Solbakken. I Store norske leksikon. https://snl.no/Synn%C3%B8ve_Solbakken
Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget.