Hvordan veilede andrespråkseleven?

Et viktig sted å begynne når du skal veilede minoritetsspråklige elever, er å kartlegge hva slags språkkunnskaper de har. Hvilke språk kan de, og på hvilket nivå? Kan de både lese og skrive språkene? Hva slags skolegang har elevene fra før? Hva slag skolekultur kommer de fra? Alt dette er kunnskap som er viktig for undervisningen din. Du kan lese mer om kartlegging og finne nyttige lenker på NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).

En viktig del av veiledningsoppgaven er å hjelpe elevene til å utvikle sine språkferdigheter i norsk. Det kan virke overveldende å skulle veilede på tekster som har mange språkfeil i seg. Hvor mye skal du kommentere, og hvordan skal du gjøre det slik at eleven skjønner hva de har gjort feil? Et viktig verktøy er analyser av innlærertekster (mellomspråksanalyse).

Hva får eleven til?

Mellomspråket viser at eleven er på vei til å lære seg et nytt språk. Eleven vil teste ut og bruke regler fra både førstespråket sitt og fra innlærerspråket norsk. I en elevtekstanalyse skal du lete etter og identifisere elevens kompetanse. Hva får eleven til? Får hen det til hele tiden, eller er det noe som viser at hen på vei til å forstå en regel?

Let etter systematikk i feilene

Du må selvsagt også identifisere feilene eleven gjør. Hva er det eleven ikke får til? Hvilke feil er det som hindrer god kommunikasjon? Du kan markere type feil i elevteksten, for eksempel med fargekoder, for å se om det er en type feil som går igjen.

Å lete etter systematikk er i det hele tatt en god idé. Kanskje klarer eleven å bruke rett kjønn på noen substantiv, men ikke på alle. Det kan også være at du oppdager at eleven overgeneraliserer en regel hen har lært seg. For eksempel kan det være å bøye alle verb etter mønsteret til svake verb. All slik kunnskap gjør det enklere å gi målrettet hjelp.

Elevene dine vil ha veldig ulike forutsetninger for å ta imot veiledning på språk. Det handler blant annet om hva slags kompetanse de har på førstespråket sitt og andre språk de bruker. Kan de både lese og skrive alle språkene? Kan de noe grammatikk fra før, slik at det er lettere å bruke fagbegreper? Hovedregelen er uansett at du må holde det enkelt og konkret.

Du må også stadig sjekke at eleven har forstått forklaringene dine. En muntlig tilbakemelding bør derfor følge, og kanskje oftere erstatte den skriftlige. I en samtale om teksten vil du lettere avdekke om du har truffet rett nivå på forklaringene og mengden av dem.

Støtte i førstespråket

Når du har funnet systematikken i elevens tekster, er det sjanse for at du finner forklaringen på flere av feilene ved å sammenlikne med førstespråket. Det er vanlig å overføre regler derfra på det nye språket som skal læres.

Hvis eleven har problemer med å markere bestemt og ubestemt form av substantivet, er det antageligvis fordi dette skillet enten ikke markeres i skriftspråket til førstespråket, eller at det markeres på en annen måte enn i norsk. Når du har denne informasjonen, er det lettere å forklare eleven hva forskjellen består i.

Du kan selvsagt ikke ha inngående kunnskap om alle verdens språk, men du vil oppdage at det er noen trekk som går igjen. Vi ser for eksempel gjerne et skille mellom syntetiske og analytiske språk og kan veilede ut fra det.

Gi konkret og akkurat passe tilbakemelding

Selv om du i analysen av innlærerteksten har funnet mange feil, er det viktig at du ikke markerer og gir tilbakemelding til eleven på alle. Jo flere feil, jo mindre vil eleven takle å jobbe med om gangen.

I en tilbakemelding må du velge ut det som er viktigst. Hva skal til for at teksten kommuniserer litt bedre? Hvis det er å sette punktum, veileder du eleven på reglene i norsk sammenliknet med elevens førstespråk. Det kan du blant annet gjøre ved å vise med eksempler i elevens tekst, og ved å gi dem oppgaver der de øver på å sette punktum. Du finner slike øvingsoppgaver i emnet "Språket som system og mulighet" i faget Kort botid på NDLA.

Denne måten å jobbe på krever at du har god dialog med elevene om vurdering. Noen elever vil kanskje ikke forstå hvorfor de ikke får bedre karakter når du bare har markert noen feil. Det kan ligge en forventning om at alle feil skal markeres. Noen elever kan ha nytte av å holde skrivearbeidet karakterfritt underveis. Her må du igjen tilpasse til hva som fungerer godt for den enkelte elev.

Les mer i disse fagartiklene:

• Karakterpress hos andrespråkseleven

• Karakterfri vurdering

Hva starter vi med tilbakemelding på?

Vi har satt opp forslag til en rekkefølge, men det er viktig å tilpasse tilbakemelding til den enkelte elev. Det viktigste er å ta fatt i feilene som hindrer kommunikasjon.

Det bør ikke bli for mange kommentarer i hver tekst. Kanskje skal du bare ta for deg punkt 1 og markere feilene i ett avsnitt:

1. Tegnsetting: Stor bokstav etter punktum. Komma.

2. Bøyning av substantiv og verb

3. Høyfrekvente ord

Eksempeltekster og modellering

Det kan være til god hjelp for eleven å se elevbesvarelser som viser hvilket nivå som forventes for de ulike karakterene. Modelltekster, skriverammer og startsetninger kan være til god nytte for elever med kort botid.

Det kan også være nyttig å vise til eksempeloppgaver fra eksamen med karaktervurdering. Det ligger egne eksamensoppgaver for elever med kort botid vg2 YF og vg3 under "Eksamen og prøver" på udir. Du finner også egne vurderingsskjema, eksamensveiledninger og eksempeloppgaver for samme elevgruppe. Passord er tilgjengelig via skolen.

Hvor mye skal du forvente av elever med kort botid i Norge? Læreplanene sier noe om hva elevene skal kunne etter det første året med norsk på videregående skole. Når vi sammenlikner to av kompetansemålene som beskriver språkkompetanse, kan vi spesielt legge merke til formuleringen "kjenne til og bruke sentrale regler" i planen for kort botids-elever. For elever som følger ordinær læreplan, er kravet at de skal "mestre tegnsetting og rettskriving".

Det betyr altså at vi ikke kan kreve at elevene som har kort botid i Norge, skal mestre norsk språk på linje med elever som har norsk som førstespråk. Vi kan likevel forvente at andrespråksinnlærere kjenner til og bruker noen sentrale regler i norsk språk.

Det viktigste er uansett å hjelpe elevene med kort botid til å utvikle norskferdighetene sine, slik at de kan kommunisere bedre både muntlig og skriftlig. Da får de best mulig utbytte i alle fag, i praksis og i arbeidslivet.

Flere universiteter og høgskoler tilbyr videreutdanningskurs i andrespråkspedagogikk for lærere. Hvis du ikke allerede har tatt dette, vil slike kurs gir deg mer kunnskap og større trygghet i møte med elever som har norsk som andrespråk.