Hopp til innhold

Fagstoff

Karakterfri vurdering

Vi bruker mye tid i skolen på å sette karakterer. Er det god bruk av tid? Her ser vi litt nærmere på hvorfor og hvordan drive med formativ vurdering uten karakterer.
Karakteren 5 og en kommentar som sier at det er flott arbeid skrevet med rød penn på et ark. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er karakterfri vurdering?

Karakterfri vurdering er en formativ vurdering som gir elevene en skriftlig eller muntlig tilbakemelding på hva de har fått til, og hva de kan arbeide videre med for å enda bedre resultat. Det settes ingen tallkarakterer. Det skal helst ikke brukes formuleringer som sier noe om graden av måloppnåelse, da disse er tett knytta til karakterskalaen.

Du kan bruke karakterfri vurdering på all underveisvurdering, eller du kan velge å sette karakter på noen større elevarbeid underveis i skoleåret. Mange må sette karakterer etter 1. termin, men dette kan rektor gi fritak fra. Alle må sette sluttkarakterer til 2. termin.

Hvorfor kan det være lurt å droppe karakterer?

Hvor ofte klager elever på karakteren du har satt? Hvor mye tid bruker du på å forsvare og begrunne for eleven? Kanskje må du gjenta og utdype kommentarene du allerede har gitt. Mange erfarer at elevene er veldig opptatt av karakteren og mindre opptatt av hva de kan forbedre.

Du opplever kanskje også at de som har fått en karakter de er fornøyde med, ikke bruker kommentarene dine når de skal levere et nytt arbeid. Det blir for mye fokus på tallet, og for lite på hva de har mestra, og hva som gjenstår av læringsarbeid. Målet med karakterfri vurdering er å dreie fokuset over på læring og bort fra karakterjaget.

Hva sier forskninga?

Foreløpig er det lite forskning på dette feltet. Det er heller ikke så lett å trekke konklusjoner på bakgrunn av studiene som foreligger, men et fellestrekk er at de alle understreker hvor viktig det er med læringsfremmende tilbakemeldinger. Flere av studiene viser også at det ligger en sterk forventning til å få karakterer hos elevene, men at det er stor forskjell på hvordan elevene opplever at karakterer påvirker læring.

Litt om forskning på karakterfri undervisning

En norsk studie på lærere som har prøvd ut karakterfri vurdering, viser at de i hovedsak har positive erfaringer. De oppgir at de bruker mer tid på læringsfremmende tilbakemeldinger og mindre tid på å begrunne karakterer.

Lærerne rapporterer også om at innsatsen hos elevene ikke blir dårligere av ei slik ordning, og at den skaper mindre stress hos mange elever. Du kan lese mer om dette i Eriksens og Elstads artikkel om studien: Norsklæreres erfaringer med karakterfritt semester: rom for forbedringsinnsats hos eleven og større fokus på læringsfremmende tilbakemelding fra læreren? (utdanningogpraksis.no).

En dansk studie kalt Midtvejsnotat: Forsøg med karakterfri 1. g-klasser (eva.dk) tar for seg elevers holdninger til karakterer og karakterfri vurdering. Den viser at elever kan bli usikre om de ikke vet hvordan de ligger an faglig, og at de syns karakterer er en anerkjennelse av skolearbeidet. Samtidig svarer elevene at fraværet av karakterer påvirker klassemiljøet positivt; de sammenligner seg mindre med andre, og de hjelper hverandre mer.

Nå elevene blir spurt om hva de vil velge av karakterfri vurdering, bare karakterer eller en kombinasjon av karakterer og tilbakemeldinger, er det kun 3 % som bare vil ha karakterer. 86 % ønsker kombinasjonen. Samtidig svarer mange elever at de ønsker seg færre karakterer underveis. De er klare på at det er tilbakemeldingene som hjelper dem til faglig utvikling, og de understreker hvor viktig det er med gode og hyppige tilbakemeldinger.

Ruth Butlers studier (scholar.google.com) blir ofte brukt som kilde til å hevde at sammenligna med å sette bare karakter, gir karakter med kommentarer nesten like liten innvirkning på elevens læringsarbeid. Thomas Gusky nyanserer dette i artikkelen Grades versus Comments: What Does the Research Really Tell Us? (tguskey.com).

Slik brukes karakterer

Det er lang tradisjon i det å sette karakter på alle arbeid en elev leverer inn til vurdering. Læreren gir et tall på en skala som skal gi eleven informasjon om kvaliteten på arbeidet. Mange elever og foreldre forventer karakterer, og de legger også ganske stor vekt på disse.

Lærerne har også et krav på seg til å sette en summativ vurdering i form av karakterer ved terminslutt. Karakterene ved avslutta skolegang brukes til å sortere elever og avgjøre hvem som kommer inn på hvilke studier.

Karakterer brukes også i underveisvurderinger, der en tenker at karakteren er en del av den formative vurderinga. Da er det gjerne en muntlig eller skriftlig tilbakemelding, i tillegg til en karakter som settes på helheten.

Kan karakterer motivere?

Svaret er ja, men det gjelder først og fremst elever som får gode karakterer, og som syns det er lett å følge med i timene på skolen. Elever som ikke har så lett for å følge med, blir demotiverte av dårlige karakterer.

Når elever oppgir at de helst vil ha både karakterer og tilbakemeldinger, handler dette i stor grad om at karakterene gir informasjon om hvordan de klarer seg faglig. Det er tilbakemeldingene som hjelper dem til å nå karaktermålet de har satt seg.

Til refleksjon: I studiene vi refererer til over, vises det hvor viktige gode tilbakemeldinger er, og at karakterer kan oppleves som stressende og demotiverende for mange elever, men ikke for alle.

Hvilken betydning kan det ha for vurderingspraksisen din?

Vurdering for læring

Vurdering for læring (VFL) har vært et viktig satsningsområde i skolen i flere år, og det gjenspeiles også i den nye versjonen av Kunnskapsløftet (LK20): Vurderinga skal fremme læring og utvikling.

LK20 - fra Overordnet del

Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis[...]
Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.


Ifølge Utdanningsdirektoratet har vurderingspraksisen betydning for elever og lærlingers lærelyst og selvfølelse. De har satt opp noen viktige prinsipper for underveisvurderinga i fag (LK20).

Elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater skal

  1. delta i vurderinga av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling

  2. forstå hva de skal lære, og hva som blir forventa av dem

  3. få vite hva de mestrer

  4. få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin

Til refleksjon:

Disse prinsippene krever mye av læreren, ikke minst med tanke på hvordan tilbakemeldingene kommuniseres med elevene.

I hvilken grad kan en karakter bidra i kommunikasjon om læring?

Hvordan lykkes med karakterfri vurdering?

Du bør gjøre elevene trygge

Hvis du har elever som er vant med å få karakterer på alt de leverer, må du antageligvis bruke en del tid på "avlæring", opplæring og motivering. Elevene må forstå hvorfor de ikke får karakter, og de må føle seg trygge på at de får nok informasjon om hvordan "de ligger an" i faget. Du må gi elevene tid til å jobbe med tilbakemeldingene du har gitt og legge til rette for veiledning ansikt til ansikt. Elevene må stole på at dere har samme mål: at eleven skal utvikle den faglige kompetansen sin.

Du bør gi gode kommentarer og "nok" informasjon

Ofte vet elevene hvordan de ligger an i faget. De har med seg vurderinger fra ungdomstrinnet, og ofte treffer de ganske godt på egenvurdering. Likevel kan noen elever ha behov for at du bekrefter dette, og de bør få vite at de kan få en karaktervurdering når de vil. Da kan du ta en samtale der du antyder hvilken karakter du ville satt om sluttkarakteren i faget måtte settes akkurat nå. Prøv å styre unna karakterer på enkeltarbeid, men ha fokus på hva eleven bør jobbe med videre.

Det er også avgjørende for god karakterfri vurdering at tilbakemeldingene er "framovermeldinger" – noe eleven kan bruke for å komme videre i læringsprosessen.

De gode framovermeldingene

Ved å bruke vurderingskriteriene til oppgava som utgangspunkt blir kommentarene konkrete og gjenkjennbare. Da venner også eleven seg til å bruke dem som utgangspunkt for eget arbeid.

Husk at alle som mottar ei form for vurdering av det de har gjort, er sårbare. Det er lettere å ta imot råd om forbedring om det er hensynsfullt formulert.

Dette er eksempler på konstruktive og hensynsfulle tilbakemeldinger:

  • Jeg foreslår at du bruker et annet eksempel her, fordi ...

  • Kanskje du heller kan skrive ..., fordi ...

  • En annen måte å formulere dette på kan være ...

I tillegg til kommentarer i teksten bør du skrive ei kort oppsummering til slutt. Oppsummer gjerne punktvis.

Å gi ros er minst like viktig som å peke på det som kan bli bedre. Det handler ikke bare om å gjøre mottakeren glad, men å få hen til å fortsette med det hen er god til. Om du skriver "I denne teksten har du brukt relevante og seriøse kilder", så er det store sjanser for at eleven din vil bite seg merke i det og fortsette med å bruke relevante og seriøse kilder.

Ekstratips til skriftlige tilbakemeldinger: Marker rosen med en positiv farge. Hvis alle positive tilbakemeldingene for eksempel markeres med grønt, så lyser rosen mot eleven din når hen åpner teksten for å lese tilbakemeldingene.

Kilder

Utdanningsdirektoratet. (2020).God underveisvurdering. Henta fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: Undervisning og tilpasset opplæring. Henta fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.2-undervisning-og-tilpasset-opplaring/?kode=nor01-06&lang=nob

Danmarks evalueringsinstitut. (2018) Midtvejsnotat: Forsøg med karakterfri 1. g-klasser. Henta fra https://www.eva.dk/ungdomsuddannelse/midtvejsnotat-forsoeg-karakterfri-1-g-klasser

Eriksen, H. & Elstad E. (2019). Norsklæreres erfaringer med karakterfritt semester: rom for forbedringsinnsats hos eleven og større fokus på læringsfremmende tilbakemelding fra læreren? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Henta fra https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/1968/3747

CC BY-SASkrevet av Marthe Johanne Moe og Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 24.03.2021

Læringsressurser

Vurdering og eksamen

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter