Klima- og bærekraftsdulting
Norge og nordmenn trenger å endre atferd for at levemåten vår skal bli bærekraftig. En måte å bidra til dette på er gjennom å bruke dulting. Dette virkemiddelet brukes allerede i mange kommuner, og flere miljøorganisasjoner bidrar til dette. Klimapsykolog Per Espen Stoknes mener målet må være at "vi skal gjøre klimavennlige valg så enkle at vi ikke kan motstå dem".
Diskuter med en medelev: Er det noe klima- og miljøvennlig du kunne ha gjort mer av ved hjelp av en liten dult?
Tvang, penger eller en liten dult?
Det er ikke enkelt å endre samfunnet. Men om nordmenns levemåte skal bli bærekraftig, må vi endre oss. Det finnes flere virkemidler for å styre samfunnet. Disse kan vi dele inn i tre kategorier:
Lover og regler
Økonomiske insentiver
Dulting
EU har vedtatt et forbud mot salg av fossilbiler fra 2035 og et påbud om etterisolering av gamle hus innen 2030. Dette er eksempler på lover og regler som blir brukt for å gjøre oss mer bærekraftige.
Da elbilene ble populære i Norge utover på 2010-tallet, hang dette sammen med økonomiske insentiver. De som kjøpte elbil, slapp å betale moms, fikk betale mindre ved bompasseringer og kunne ta ferja gratis flere steder. Dette er eksempler på økonomiske insentiver som bidro til en endring i forbrukeratferd.
Dulting kan også være en måte å gjøre oss mer klimavennlige på. Med dulting prøver vi å hjelpe folk med å ta bedre valg, uten forbud, påbud eller økonomiske insentiver. Dulting handler i denne sammenhengen om å gjøre det enklere for oss å ta klimavennlige valg.
Tidligere president i USA, Barack Obama, ansatte en av de som har jobbet mest med dulting, Cass Sunstein, i administrasjonen sin da han var USAs president. Obama ville bruke Sunsteins kunnskap om dulting til å hjelpe det amerikanske folk med å ta bedre valg knyttet til utdanning, helse og klima.
Også i Norge bruker både kommuner, fylkeskommuner og staten dulting for å hjelpe folk til å ta bedre valg, også knyttet til klima. Det er viktig at dultene ikke tar bort folks valgfrihet. Vi må fremdeles få lov til å velge handlingene våre selv. Når staten og kommunen skal bruke dulting, er det også viktig at det er transparent. Det betyr at det må komme tydelig fram at staten eller kommunen nå forsøker å endre folks atferd, og hvorfor. Staten og kommunen må ikke forsøke å lure folk til å ta klimavennlige valg hvis ikke folk ønsker det selv. Derfor må myndighetene være åpne om de dultene de bruker.
Kilder
Hohle, S. M. & Nilsen, M. (2020). Webinar: Nudging og kommunikasjon i klimaarbeidet. Miljødirektoratet. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/2020/juni-2020/nudging-og-kommunikasjon-i-klimaarbeidet/
Stoknes, P. E. (2017). Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Tiden Norsk Forlag.
Sunstein, C. (2014). Nudging: A Very Short Guide. Journal of Consumer Policy, 37(4), 583–588. http://doi.org/10.1007/s10603-014-9273-1