Hvorfor gjør vi så lite med klimaendringene?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY

Bilde: Ralf Lotys

For å hindre for stor oppvarming av jordkloden må samfunnet endres. Det skjer gradvise og mange positive endringer. Likevel kan vi ofte føle at det skjer for lite, og at det går for seint. Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye om klimaendringene?

Klimapsykolog og BI-professor Per Espen Stoknes har blant annet skrevet boka "Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming". Han kommer med fem ulike utfordringer som gjør det vanskelig for oss å handle, selv om vi vet mye om klimaendringene.

I denne oppgaven skal dere bruke puslespillmetoden, eller jigsaw-metoden, som ble utviklet av Elliot Aronson på 70-tallet. Du kan lese mer om jigsaw-metoden på jigsaw.org.

• Del dere inn i basisgrupper på fem elever. Hvis det ikke går opp, kan det være flere i noen av gruppene, men ikke færre. Er det flere enn fem elever på gruppa, må to elever jobbe med samme utfordring.

• Fordel utfordringene i videoene under på medlemmene i gruppa. Gruppemedlemmene skal nå bli eksperter på hver sin utfordring.

Jobb individuelt i 20 minutter. Se videoen om utfordringen din, og prøv å forstå hva Stoknes mener. Kom gjerne med egne eksempler på utfordringen din, og gjerne dagsaktuelle eksempler. Du kan også forsøke å knytte dette til hverdagen din – hvordan angår dette deg? Bruk gjerne andre kilder enn videoen hvis du får ekstra tid.

Sett dere sammen i ekspertgrupper. De som har fordypet seg i den samme utfordringen, skal nå sitte sammen og jobbe i 10 minutter. Del det dere har funnet ut, med hverandre. Hjelp hverandre til å forstå, og bli enig om hva som er det viktigste med utfordringen deres. Del gjerne eksemplene også, og se om dere finner noen felles eksempler som alle forstår, og som også vil være enkle for medelevene deres å forstå. Forbered dere på hvordan dere skal presentere utfordringen deres for basisgruppa.

Sett dere tilbake i basisgruppene, og presenter de ulike utfordringene for hverandre. Presenter gjerne i den oppsatte rekkefølgen. Hver ekspert får 3–4 minutter til å presentere.

Diskuter i gruppa. Bruk 4–5 minutter per spørsmål:

1. Kan dere kjenne dere igjen i de ulike utfordringene? Hvorfor eller hvorfor ikke?

2. Hvilke av disse utfordringene mener dere er viktigst?

3. Bli enig om en rangering av utfordringene fra den vanskeligste utfordringen til den enkleste.

4. Prøv å komme på tre andre grunner til at vi ikke gjør mer, selv om vi vet at klimaendringene må bremses.

Hvis det blir tid, er det fint å oppsummere felles i klassen til slutt.

Stoknes, P. E. (2017). Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Tiden.