Det går ganske bra med verden

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB, Shutterstock

Det er lett å få inntrykk av at det går skikkelig dårlig med verden. Vi hører om stadige konflikter, mennesker som lever under uverdige forhold, tørke, hetebølger i Europa, kriser og katastrofer. Da er det ikke rart at noen tenker at verden er i ferd med å gå under. Når vi blir spurt om hvordan det går med verden, tror vi at det går mye dårligere enn det faktisk gjør. Hvorfor er det slik? Det skal vi se nærmere på nå.

Evolusjon og frykt

Frykt har alltid vært en viktig egenskap for mennesker. Evolusjonen har fått oss til å frykte det som kan være farlig for oss, fordi det har hjulpet oss med å overleve. Vi registrerer og gjenkjenner farer raskere enn vi får med oss positive hendelser og muligheter, også når vi leser eller hører nyheter (Kahneman, 2013, s. 323). Ting vi frykter, får stor plass i bevisstheten vår, og det blir lett å tro at farene er større enn det de egentlig er.

Medienes k-slagside

Mediene gir et skjevt bilde av verden. Det betyr ikke at journalister lyver. De forsøker å beskrive verden slik den er, og rapportere fra det som skjer. Samtidig skal mediene tjene penger, så de må skrive saker og lage reportasjer som folk leser og ser på. Det er her begrepet medienes k-slagside kommer inn i bildet (Koritzinsky, 2012).

Medienes k-slagside handler om at mediene rapporterer om akutte hendelser vi mennesker er interesserte i. Dermed handler mange av sakene om ord som begynner på bokstaven k: krig, kaos, katastrofe og konflikt. Informasjonen om den enkelte saken er kanskje riktig, men det inntrykket mediene gir, er at det er mye mer krig, kaos og katastrofer enn det som er tilfelle. Alt det positive som skjer, får lite oppmerksomhet. Grunnen er at folk er mye mer interessert i å lese om et fly som styrtet, enn om enda et fly som kom trygt fram.

Positiv utvikling skjer sakte og gradvis. Spesielt gjennom de siste 200 årene har folk flest på jorda fått et mye bedre og tryggere liv. Det har ikke skjedd over natta, men gjennom stadige forbedringer av samfunnet. Dette kommer ikke så tydelig fram gjennom mediene.

Hvis vi zoomer ut litt og ser utviklingen over en lengre periode, er det ikke tvil om at det har foregått mye positiv utvikling. Både kunnskapen og utstyret ved sykehusene har blitt betydelig forbedret, så hvis du ønsker å ha føtter som fungerer, ville det være rart å velge å reise tilbake til 1950-tallet i spørsmålet over. Dette henger sammen med bærekraftig utvikling, fordi den sørger for at stadig flere mennesker får bedre og lengre liv. Og det er akkurat dette som har skjedd i verden.

Trykk på avspillingsknappen i modulen fra Gapminder Tools nedenfor. Den viser utviklingen i forventet levealder fra år 1800 fram til i dag i Norge, Brasil og Uganda.

Bedre på de fleste områder

Hva er egentlig et godt mål på om utviklingen i verden er positiv? På mange viktige områder går det i alle fall i positiv retning. Det blir stadig mindre av mye som er negativt, for eksempel lovlig slaveri, koppesykdom, oljeutslipp, barnearbeid og dødsfall knyttet til katastrofer. I tillegg går det i riktig retning med mye som er positivt. Jenter som går på skole, andelen av befolkningen som bruker internett, leseferdigheter, vitenskapelige artikler per år, stemmerett for kvinner og tilgang på rent drikkevann er noen eksempler.

Nedenfor kan du undersøke utviklingen i verden på flere områder. Du kan gjerne velge å ha "tid" på x-aksen, og på y-aksen kan du velge ulike faktorer du vil undersøke. Så kan du spille av og se utviklingen. Da får du et godt inntrykk av hvordan utviklingen for den valgte faktoren er.

Bedre, men likevel dårlig

Det kan også være nyttig å minne seg selv på at noe kan være bedre, men samtidig dårlig. Det betyr at utviklingen er positiv, selv om tilstanden i seg selv er negativ. I underkant av 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Dette er en dårlig tilstand. Sammenliknet med 1990, da 36 prosent levde i ekstrem fattigdom, er det likevel mye bedre enn før (Regjeringen.no, u.å.).

Selv om verden stadig blir bedre og mer bærekraftig, har vi utfordringer på enkelte områder. Disse må vi fortsette å arbeide videre med, slik at vi får en verden som både er bedre og bra.

Verden har en positiv utvikling på de fleste områder, men det er også noen utfordringer. Med tanke på bærekraftig utvikling er det spesielt klima og miljø vi sliter med. Det er en grunn til at begreper som klimakrise og naturkrise stadig blir brukt. I tillegg går utviklingen for flere av de 169 delmålene i bærekraftsmålene for sakte med tanke på målsettingene. Under koronapandemien økte for eksempel andelen som lever under ekstrem fattigdom, for første gang på flere tiår (Gapminder Foundation, 2020).

Flere er også bekymret for stadig nye kriger og konflikter, økte forskjeller mellom fattige og rike og demokratiutviklingen i verden. I grafen under kan du se demokratiutviklingen i verden siden 1789. Hva ser du når du ser på det store bildet de siste 200 årene, og hva ser du hvis du ser på bare de siste årene?

Nå lurer du kanskje på om du har et riktig bilde av hvordan det går med verden? Hvis du vil sjekke, kan du ta noen av testene Gapminder har laget om verdensbildet vårt og bærekraftsmålene:

Gapminder: The Worldview Upgrader