Personifikasjon

Disse begrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Abstrakt

Det som er abstrakt, kan du ikke ta på. Det motsatte er konkret, som er noe du kan ta på. Redsel er eksempel på noe abstrakt. Vi vet hva redsel er, men vi kan ikke ta på redselen.

Personifikasjon

Personifikasjon er når noe abstrakt får menneskelige egenskaper. Et eksempel er at "redselen lyste ut av øynene hennes". Personifikasjon er et språklig virkemiddel. Vi kan si at forfatteren personifiserer noe abstrakt.

Hvordan kan vi bedre forstå noe abstrakt som redsel, sorg og glede? I litteraturen kan forfattere gi det abstrakte menneskelige egenskaper. Dette gjør de for å understreke en følelse eller egenskap ved det abstrakte. Dette kaller vi personifikasjon.

For eksempel kan vi skrive at "redselen lyste ut av øynene hennes". Da skjønner vi at hun var veldig redd. Det kan gjøre det enklere å forstå det abstrakte begrepet redsel. Personifikasjonen kan også bygge opp spenning eller vekke sterke følelser. Vi forstår at redselen ikke kan lyse ut av øynene på ekte, men vi tolker det språklige bildet. Da forstår vi at jenta er redd.

Personifikasjon er vanlig både i hverdagsspråket og i litteraturen:

• Gleden banket forsiktig på døra.

• Tida flyr.

• Døden gjemte seg bak huset.

Kunstneren Theodor Kittelsen har i boka Svartedauden en illustrasjon som viser ei gammel dame på vei til et hus. Her tenker vi at dama er et bilde på døden. Under Svartedauden var det nemlig mange mennesker som døde av alvorlig sykdom, og mange var redde. Denne redselen kommer fram i bildet gjennom den mørke skyggen av ei gammel dame. Hun er en personifikasjon av døden.

Diktet "Et rom står avlåst" av Kolbein Falkeid handler om et jeg som savner "deg". I utdraget fra diktet er det brukt personifikasjon i de to siste verselinjene.

Lengter etter deg.

Verken vær eller dager løper mer.

Og tomheten svarer aldri.

Utdrag fra diktet "Et rom står avlåst" i diktsamlingen En annen sol av Kolbein Falkeid, 1989.