Maktens korridorer 1388

Dronning Margrete står nemlig ikke på helt bar bakke. Allerede en uke etter at sønnen dør, velger det danske riksrådet henne til Danmarks «Frue og husbonde». Det vil si at hun får regjerende makt i Danmark, selv om hun aldri kan titulere seg som dronning. Nå ser Margrete muligheten for å få tilbake Norge.

Det norske riksrådet bestemmer seg nemlig for å velge dronning Margrete som Norges «mektig husfrue og rett husbond». Hun får titulere seg som Norges dronning, og samtidig blir det bestemt at arverekken fra nå av skal regnes fra henne. Hun velger sin søsterdattersønn, Erik av Pommern, som arvtaker til Norges trone. Erik er kun seks år gammel, så det blir opprettet et formynderskap for ham hvor Dronning Margrete styrer i hans sted sammen med det norske riksrådet.

Vi beveger oss ett år fram i tid til 1389, for nå begynner kong Albrekt å få problemer med adelsmennene i Sverige. De er lei av at han gir så store fordeler til Mecklenburgske menn på bekostning av den svenske adelen.

Dette er riktig så heldig for dronning Margrete, for samme år går også svenskene bak kongens rygg og velger henne som Sveriges «riktige husfrue og husbonde». Sammen legger de nå planer om å felle kong Albrekt.

Dronning Margrete har nå en norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige.

Albrekts hær på 18.000 mann har allerede forskanset seg i Falköping, og kongen funderer nå på hva han skal gjøre. Han får motsigende råd. En av de svenske adelsmennene råder ham til å unngå myra som ligger mellom de to hærene og heller gå rundt. Han anbefaler også kongen på det sterkeste å avvente noen dager. Men en av de tyske rådgiverne anbefaler heller å angripe umiddelbart og ri gjennom myra. Kongen velger å følge det tyske rådet.

24. februar 1389 er riktignok en vinterdag, men myra er ikke frossen nok til å tåle vekten av alle de tungt utstyrte hestene som nå rir over den. Hestene synker, og de og ridderne kaver snart rundt i myra uten skikkelig fotfeste. Det er nå en smal sak for dronning Margretes hær å ta kong Albrekt til fange.

Kong Albrekt må sitte som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige helt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg hvor han dør i 1412. *Sagnet sier at kong Albrekt skal ha hånet dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukseløs». Han skal også ha sendt henne en slipesten til hennes synåler. En klar fornærmelse til nabolandets dronning.

Videre skal han også ha sverget aldri å bruke hette (hodeplagg) før han erobret Danmark. Som svar på tiltale skal dronning Margrete derfor ha fått sydd en hatt til Albrekt med langt slep når han satt på Lindholm som fange. En hatt med langt slep kan neppe ha vært et særlig mandig hodeplagg og må ha vært svært nedverdigende for den tidligere svenske kongen å få satt på hodet.