Mikroorganismer er organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop. Det finnes veldig mange forskjellige typer mikroorganismer. Noen kan gjøre oss sjuke. Andre er nyttige og helt nødvendige.
Organismene i gruppa mikroorganismer har ikke blitt plassert der fordi de likner på hverandre eller fordi de er i slekt. Det de har til felles, er at de er så små: Vi må bruke mikroskop for å kunne se enkeltindivider. Men når de blir flere, kan de danne så store kolonier at vi kan se dem med det blotte øye.
Til gruppa mikroorganismer regnes
bakterier
virus
sopp
alger
andre små eukaryoter
Enkelte organismer blir regnet som mikroorganismer selv om vi kan se dem uten mikroskop. Eksempler på dette er parasittene bendelorm, barneorm og trikin.
Relativ størrelse på mikroorganismer og strukturer som ikke er mikroskopiske. Skalaen er logaritmisk. Det betyr at for hver strek du beveger deg mot høyre, øker størrelsen 10 ganger. Et typisk virus er omtrent 100 nm langt. Det er 10 ganger mindre enn en typisk bakterie, som igjen er 10 ganger mindre enn ei typisk plante- eller dyrecelle. For at vi skal kunne se noe med det blotte øye, må det være minst 0,1 mm langt. Bilde: Rice University / CC BY 4.0
Mikroorganismer er både nyttige og skadelige
De fleste mikroorganismene er harmløse for oss. Mange av dem er faktisk nyttige, og noen er helt nødvendige. I naturen spiller mikroorganismer en helt avgjørende rolle som nedbrytere i økosystemer.
Vi mennesker bruker mikroorganismer til å lage mat og medisiner. De finnes i og utenpå kroppen vår og hjelper oss å holde oss friske. Noen få mikroorganismer kan gjøre oss sjuke og til og med ta livet av oss. Det er viktig å ta vare på de nyttige mikroorganismene, samtidig som vi ikke blir utsatt for de skadelige.
Kunnskap om mikroorganismer ga bedre levekår
Vitenskapsmannen Louis Pasteur levde i siste halvdel av 1800-tallet. Han regnes som en av grunnleggerne av læren om mikroorganismer: mikrobiologi. Han har også gitt navn til prosessen der bakterier i mjølk drepes når mjølka varmes opp: pasteurisering.
Oppdagelsene til de som jobbet med mikrobiologi på denne tida, førte til at folk fikk bedre levekår. De skjønte nemlig hvordan god hygiene og kontroll med drikkevann og mat kunne hindre utbrudd av farlige sjukdommer.
I Norge må mjølka pasteuriseres før den kan selges. Bilde: Kerstin Mertens / CC BY-NC 4.0
Tenk gjennom!
Hvor mange arbeidsoppgaver i landbruk og gartnernæring er avhengige av mikroorganismer på en eller annen måte?
Semmelweis – hygiene og dødelighet
Ignaz Semmelweis levde i Østerrike på midten av 1800-tallet. Han jobbet som lege på ei fødeavdeling i hovedstaden Wien. På denne tida var det ikke uvanlig at mødre døde under fødselen, men Semmelweis la merke til at dødeligheten på avdelinga der det jobbet leger, var mye høyere enn på avdelinga der det jobbet jordmødre.
Forklaringen lå i at legene også jobbet med obduksjon av de som hadde dødd under fødselen. Disse legene undersøkte kvinner som skulle føde, uten å vaske hendene i mellomtida. Dermed overførte de smitte fra de som hadde dødd, til de som skulle føde.
Etter denne observasjonen ble desinfisering og håndvask innført. Dødeligheten sank mye, men fortsatt døde ganske mange. Da skjønte man at smitte også kunne overføres fra levende mennesker.
Selv om han lyktes med å få ned dødeligheten på avdelinga si, møtte Semmelweis mye motstand fra andre leger. Etter hvert fikk han sparken som fødselslege. Så ble han sjuk og innlagt på sinnssjukehus. Kort tid etter døde han.
