Virus – dødt eller levende?

Så lenge et virus befinner seg utenfor ei levende celle, har det ingen av funksjonene som kjennetegner en levende organisme: Virus tar ikke opp næring, har ingen metabolisme (stoffskifte), vokser ikke og kan ikke bevege seg eller formere seg uten hjelp fra levende celler. De kan imidlertid reagere på omgivelsene.

Når et virus registrerer kontakt med ei celle, kan det invadere denne vertscella og deretter lure og utnytte den. Noen virus kan angripe flere ulike organismer, mens andre er artsspesifikke. Virus kan også utvikle seg ved å ta opp nytt arvestoff fra vertscellene, og de er utrolig flinke til å spre genene sine.

Virus er de minste av alle mikroorganismene (20–450 nm), og de er bare synlige i elektronmikroskop. Til sammenlikning er et hårstrå rundt 50 000 nm i diameter. Det vil si opptil 2500 ganger tykkere enn et virus.

Virus er arvestoff omgitt av en proteinkappe (kapsid) som danner en symmetrisk struktur. Mange virus har også en beskyttende membran utenpå proteinkappa.

Ulike typer virus

Virus trenger andre celler for å kunne formere seg. Virus er parasitter på vertscella og bruker materialet i cella til å lage kopier av seg selv. Noen ganger starter produksjonen øyeblikkelig. Andre ganger kan virusets arvestoff "gjemme seg" i vertscella og reaktiveres senere.

Hvordan kommer virus seg inn i cellene?

Virus angriper spesifikke celler ved å binde seg til bestemte reseptorer som hjelper viruset med å trenge gjennom cellemembranen.

Hvordan et virus kommer seg inn i ei celle, avhenger av hvilken type virus det er snakk om. Bakteriofager injiser arvestoffet sitt direkte gjennom cellemembranen. Andre virus blir tatt opp ved endocytose fordi cella oppfatter viruset som noe nyttig.

Manipulering av vertscella

Det er genene i arvestoffet til viruset som brukes for å lage byggesteiner til nye virus. Ei celle kan danne flere hundre nye virus. Når virus formerer seg, får de ofte med seg deler av vertscellas arvestoff. Det gjør at antall gener øker.

Når kopier av viruset forlater vertscella, er kopiene omgitt av cellemembranen til vertscella. Dermed kan de mistolkes av andre celler.

Noen virussjukdommer kan smitte mellom ulike dyrearter, og noen kan smitte mellom dyr og mennesker. Svineinfluensa og fugleinfluensa har du sikkert hørt om, dette er veldig smittsomme sjukdommer som også vi mennesker kan få. Disse sjukdommene kan være livstruende for både mennesker og dyr, så det er viktig å ha kontroll, så vi hindrer spredning.

Uønskede virus i landbruket

Noen av virussjukdommene som er vanlige i andre land, vil vi ikke innføre til Norge. Derfor er det strenge regler for innførsel av dyr fra utlandet. Eksempler på uønskede virussjukdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, er rabies (hundegalskap) og munn- og klovsjuke.

Det er Veterinærinstituttet som har ansvar for overvåkning og påvisning av virussjukdommer hos dyr i Norge. De deltar også i forskningsprosjekter for å finne ut mest mulig om sjukdommene. Slik kan vi finne ut hvordan vi skal håndtere sjukdommene hvis det oppstår smitte, og redusere antall utbrudd.