Bakterier

Bakterier er prokaryote organismer. De består av bare éi prokaryot celle. Sammenliknet med eukaryote celler er prokaryote celler svært enkle. De har få indre strukturer og organeller og er uten cellekjerne.

Selv om bakteriene er små og enkle, er de selvstendige organismer som driver gassutveksling, skaffer seg energi, skiller ut avfallsstoffer, beveger seg, formerer seg og forsvarer seg mot fiender – akkurat slik som alt annet liv. De er alltid encellede, men kan samarbeide med hverandre og danne kolonier.

Bruk denne interaktive illustrasjonen til å finne ut hvordan bakterier og andre prokaryote celler er strukturert og bygd opp.

Bakterienes arvestoff

Bakteriene har bare ett eneste sirkulært kromosom. Det inneholder alle genene organismen trenger for å leve og formere seg. Dette ligger fritt og ubeskyttet i cytosol – og ikke i en cellekjerne, slik det gjør hos plante- og dyreceller.

I tillegg kan bakteriene ha små, ringformede DNA-sekvenser med få gener. Disse kalles plasmider. De er ikke nødvendige for bakterien "til daglig", men informasjonen her kan brukes til å lage enzymer som bakterien trenger under vanskelige miljøforhold.

Organeller

Bakterier har kun én organell, nemlig ribosomer. Disse skiller seg fra de ribosomene vi finner hos eukaryote celler, men har samme oppgave: å bygge proteiner av aminosyrer.

Ytre strukturer

Bakterier har i likhet med andre celler en halvgjennomtrengelig cellemembran. Utenpå cellemembranen har bakteriene en cellevegg som hindrer at organismen sprekker. Celleveggen kan være dekket av et slimlag som beskytter organismen. Flageller og cilier er organer som bakterier bruker til å bevege seg eller feste seg til ulike underlag.

Det er stor variasjon blant bakteriene. Det gjelder både hvordan de ser ut, hvordan de skaffer seg energi, og hvor de lever. Bakterier er ei gruppe organismer som er svært gode til å tilpasse seg, og vi finner dem derfor overalt. De kan kapsle seg inn, slik at de tåler både tørke, varme og angrep fra andre celler.

De bakteriene som kan kapsle seg inn, kaller vi sporedannende bakterier. Disse bakteriene kan gi deg store problemer hvis de kommer inn i fjøset.

Den bakterien som skaper mest problemer for norske bønder, er smørsyrebakterien (Clostridium). Bakterien er anaerob og finnes i jord og vann, i husdyrgjødsla og på graset nær jordoverflata. For å unngå at den blir med i fôret under høsting, er det viktig å ikke stubbe for lavt når du slår graset. Smørsyrebakteriene kapsler seg inn og overlever pasteurisering på meieriet. Når meieriet i neste omgang skal lage ost av mjølka, våkner bakteriene til liv og ødelegger osten.

En annen sporedanner som kan skape trøbbel, er Bacillus cereus. Denne bakterien er aerob og trenger luft for å vokse. Bacillus finnes også i jord og vann, og den kan feste seg på juret hvis det er vått og sølete på beitet. Eller den kan bli med i surfôret, der den kapsler seg inn og venter på bedre livsvilkår. Om sommeren kan du oppleve at mjølka i kartongen blir sur hvis den står framme ei stund – da er det nok Bacillus som har våknet!

Siden bakteriene verken har mitokondrier eller kloroplaster, foregår næringsopptak, utskilling og energiomsetning ved hjelp av enzymer i og ved cellemembranen. Cellemembranen hos bakterier er derfor ofte sterkt foldet, slik at den får et stort overflateareal til energiomsetningen.

Bakterier skaffer seg energi på ulike måter: Noen utnytter sollyset, andre skaffer seg energi fra uorganiske forbindelser, og atter andre er avhengige av organiske forbindelser som andre har laget. På samme måte som eukaryote celler lagrer bakteriene energi i form av ATP, som kan brukes til å drive de kjemiske reaksjonene.

For encellede organismer er celledeling den eneste måten de kan formere seg og produsere nye avkom på.

Når organismen når en viss størrelse, deler den seg på midten og blir til to atskilte organismer. De to nye organismene inneholder samme arvestoff og er dermed genetiske kopier av hverandre.

Når miljøforholdene ligger til rette for det, kan bakterier formere seg svært raskt. Siden hver bakterie deler seg i to ved formering, kan et lite antall bakterier raskt øke til mange millioner.

Bakterier blir ofte forbundet med sjukdom, men de er faktisk svært nyttige for oss og alle andre organismer. Det går ikke an å tenke seg livet på jorda uten bakterier.

Eksempler på bakterienes ulike roller

• Bakterier er viktige for nedbryting av dødt organisk materiale, og de er sentrale i flere av naturens kretsløp.

• De er viktige for å gjøre næringsstoffer tilgjengelige for planter.

• I industrien har vi utnyttet bakterienes evne til å omdanne og produsere kjemiske stoffer. Dette bruker vi til å utvikle medisiner, gjøre om matavfall til biogass og biobrensel og lage produkter som ost, brød, øl og yoghurt.

• Bakterier i fordøyelsessystemet ditt bryter ned mat du ikke klarer å bryte ned selv. De bidrar til å bekjempe skadelige mikroorganismer og produserer K-vitaminer.

• Sammen med andre mikroorganismer er bakterier viktige for fordøyelsen i formagene hos drøvtyggere.