Kastrering

Når rånene nærmer seg kjønnsmodning, begynner de å produsere kjønnshormoner, og rånelukt og rånesmak henger blant annet sammen med nedbryting av kjønnshormonet testosteron.

Androstenon

Androstenon er et viktig luktsignal for grisene, spesielt i forbindelse med brunst. Androstenon produseres i testiklene i forbindelse med nedbryting av testosteron, og produksjonen øker når rånen blir kjønnsmoden. Du kan merke det som svettelukt eller at det lukter urin.

Skatol

Skatol er det andre stoffet som vi kjenner lukta av når rånene blir kjønnsmodne. Skatol dannes når aminosyra tryptofan brytes ned i tjukktarmen. Kjønnsmodne råner klarer ikke å bryte ned skatol like godt som purker, og lukta av gjødsel og fjøs blir veldig sterk i avføring fra råner.

Det er stor forskjell på hvordan mennesker oppfatter rånelukt og rånesmak. Lukt og smak av skatol vil de fleste oppfatte og mislike selv i små konsentrasjoner. Når det gjelder androstenon, er det mer variasjon i hvor sensitive vi er for lukt og smak.

Mange som driver med gris, har puljedrift, det vil si at purkene er delt inn i grupper. Purkene i ei gruppe er synkronisert sånn at grisinga foregår i løpet av noen få dager, og derfor er det vanlig at dyrlegen kastrerer flere kull når hen først er i fjøset. Det er ikke lov til å kastrere råner som er eldre enn fire uker!

Forberedelser

Det er lurt å sortere grisungene rett før dyrlegen kommer. Det enkleste er å først stenge alle grisungene inne i smågrishjørnet, for så å ta ut alle purkene. Da er det bare rånene som er innstengt i hjørnet når dyrlegen skal starte jobben. Husk at du ikke må stenge dem inne for tidlig, de kan ikke stå innstengt uten tilgang til mjølk i flere timer!

Bedøvelse og smertelindring

I første omgang får alle rånene lokalbedøvelse i testiklene. De får også ei sprøyte med et langtidsvirkende smertestillende preparat. Det tar omtrent 20 minutter før bedøvelsen virker, så det er vanlig å bedøve flere kull i ventetida.

Selve kastreringa

Når de 20 minuttene har gått, tar vi opp en og en grisunge og holder den slik at dyrlegen får presset testiklene bakover til huden strammer seg og det blir lett å bruke en skalpell for å lage et lite snitt. Så kan testiklene dras ut før operasjonen avsluttes med å kutte sædstrengen. I filmen under kan du se hvordan det gjøres i praksis:

Det har lenge pågått forskning og utprøving av vaksiner som skal hindre produksjon av androstenon og skatol hos råner, og det var vedtatt et forbud mot kastrering allerede fra 2009 i Norge. Men forbudet ble utsatt inntil videre siden de ennå ikke har funnet løsninger som ivaretar både dyrevelferd og kjøttkvalitet godt nok.

Vaksine

Det finnes en vaksine som det er tillatt å bruke. Den hemmer utviklinga av testiklene sånn at rånene ikke blir kjønnsmodne. Foreløpig er det lite bruk av vaksine i stedet for kastrering, og dette skyldes delvis at vaksinen ikke virker på alle dyr. Hvis du skal bruke vaksine i stedet for kastrering, må du inngå skriftlig avtale med slakteriet om dette, fordi det er veldig strenge regler for bruk av medikamenter når det gjelder matsikkerhet. Hvis vaksinen ikke har virket på enkelte av rånene, skal dette gå fram av vaksinasjonsattesten.

Ingen kastrering

Du kan velge å ikke kastrere rånene dine, men ofte vil du da få veldig lite betalt for kjøttet på grunn av rånesmak. Hvis du velger å ikke kastrere rånene, vil du også oppleve at de blir kjønnsmodne før de skal leveres til slakt, og det blir mer uro i grisefjøset. Mer herjing og slåssing vil føre til dårligere dyrevelferd både for de ukastrerte rånene og for purkene de går sammen med.