Plast

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Nicki Twang, NTB Norway

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Fra å være et dyrt materiale som ble brukt til luksusprodukter, som smykker, nylonstrømper, telefoner og radioer på 1930- og 40-tallet, har plasten blitt et billig materiale.

Etter hvert ble plasten brukt til mer hverdagslige produkter og fant veien inn i alle husholdninger.

I dag brukes den i nesten alle tenkelige produkter: båter, våpen, tannkrem, maling og klær.

Plast er lange kjeder av hydrokarboner der de samme molekylene repeteres. Slike stoffer kalles polymerer. Plast er en syntetisk polymer, fordi den lages i en industriell prosess.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY

Bilde: Rice University

Cellulose, proteiner og DNA er eksempler på naturlige polymerer. Disse “settes sammen” i levende organismer.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY

Bilde: Rice University

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Plast kan framstilles av ulike stoffer. I dag er det vanligste å bruke råolje. Vi kan også lage plast av planteoljer og maisstivelse. Slike plasttyper kalles bioplast.

Betegnelsen bioplast brukes om plast som inneholder en viss andel biologisk materiale. Noen typer bioplast kan brytes ned biologisk, men ikke alle.

Den posen mange bruker for å samle opp matavfall for kompostering, er laget av plast som kan brytes ned biologisk.

Mikroplast – små plastpartikler

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Mikroplast er plastpartikler som er mindre enn 5 mm lange. Mikroplast blir tilsatt produkter for at de skal få bedre egenskaper.

I tillegg dannes mikroplast når større plastbiter brytes ned. Dette gjelder også bioplast.

Store mengder mikroplast havner hvert år i naturen, og er en potensiell fare for levende organismer.

CC BY-SA

Bilde: Nature Science Library, NTB

Hvis du studerer strukturen til plasttypen polyeten, så oppdager du at polyeten er bygget opp av kun karbon og hydrogen. Polyeten er et hydrokarbon.

Når hydrokarboner brennes, dannes det karbondioksid og vann, samtidig som det frigis energi:

$C_2{H}_4+3O_2\to 2C{O}_2+2H_{2}O+energi$

Dette ser ikke så ille ut, tenker du kanskje? Problemet er de andre stoffene som tilsettes for at plasten skal få de egenskapene vi ønsker:

• gjøre den myk: ftalater
• gi den farge: ulike metallforbindelser
• tåle varmebehandling: bly
• hindre at plastprodukter tar fyr så lett: bromerte flammehemmere

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB , Shutterstock

Mange av disse stoffene er så farlige for miljøet og helsa vår at de er definert som miljøgifter. Stoffene kan frigis når plasten brennes, eller under bruk.