Hopp til innhold

Fagstoff

Tre som materiale

Tre er et levende materiale med mange bruksområder. Det har styrke, stivhet og er lett å bearbeide. I filmen gir Knut Ivar Sørheim deg en innføring i tørkeprosess, fiberretning og ulike tresorter. Lær deg å plukke ut gode emner som passer til arbeidet ditt.

Egenskaper

Tre er en fornybar ressurs som er lett tilgjengelig. Det har stor styrke og stivhet i forhold til vekta, sammenlignet med andre materialer. Dette gjør at tre har evne til å bære konstruksjoner. Styrken i trematerialet henger sammen med fuktinnholdet. Tørt tre har størst styrke.

Trematerialet er lett å bearbeide og sammenføye. Vi kan forme det ved hjelp av redskaper eller ved å bøye, lime eller varmebehandle det. Bruker vi trematerialet riktig, kan det ha lang levetid.

Tetthet

Seks materialprøver av ulike treslag ligger på en plate. Foto.

Ulike treslag har ulik hardhetsgrad, og vi kan dele dem inn i myke, mellomharde og harde tresorter. Vi regner ut tetthet ved å dele vekt på volum. Under finner du oversikt over tettheten til noen tresorter.

tetthet

Tresort

Tetthet i rå tilstand, kgm3

Eik

1000

Bjørk

925

Ask

900

Gran

800

Furu

800

Lind

680

Krymping og svelling

Fordi tre er et "levende" materiale, kan det forandre form og bevege seg når det tørker eller blir utsatt for vær og vind. Når treet tørker, vil det krympe, og når det tar opp fuktighet, vil det svelle. Materialet krymper mer i bredderetningen enn lengderetningen. Dette gjør at det kan endre form eller sprekke.

Gammelt trehus. Foto.

Varmeledningsevne

Tre har lav varmeledningsevne. Det vil si at det holder godt på varmen. Dette gjør det behagelig å ta på for eksempel ei bordplate eller et håndtak i tre. Treets isolasjonsevne gjør at gamle laftehus holder seg varme.

Bruksområder

Når vi skal bestemme oss for hvilken tresort vi skal bruke til konstruksjon eller for å lage et produkt, er det nyttig å vurdere egenskaper som:

  • hvilket fuktighetsinnhold trevirket har
  • hvor mye det krymper når det tørker
  • hvor mye det sveller når det trekker til seg vann
  • hvilken styrke trevirket har
  • hvilken tetthet trevirket har

Trestammens oppbygging

Tverrsnitt av trestamme som viser de ulike lagene. Illustrasjon.

Trestammen består av ulike deler eller soner. De har ulike funksjoner:

Bark
er døde celler som beskytter trestammen mot uttørking og skader.
Bast
inneholder levende celler som leder næringsstoffer fra bladene til andre deler av treet.
Kambium
består av celler som deler seg. Det er her treet vokser og "legger på seg". Det kalles derfor også vekstlag.
Ved
er døde celler som leder vann fra rota til alle deler av treet.

Veden blir delt i ulike lag:

Yteveden
transporterer vann og næringsstoffer oppover i treet. Denne delen er lys.
Kjerneveden
kalles også marg. Dette er døde celler som bidrar til å holde treet oppe. Denne delen er mørk.
Vårved
er de lyse og store cellene som dannes om våren. Denne veden er svak.
Sommerved
er de små og mørke cellene som dannes om sommeren. Denne veden er sterk.

Instrumenter

Tre er fremdeles hovedmateriale for instrumenter. Den levende klangen trematerialet gir, lar seg ikke kopiere av plast eller andre materialer.

Mann lager cello i tre. Foto.
Kilder

Foreningen norske lauvtrebruk (u.å). Tekniske tabeller. http://www.lauvtrebruk.no/pages/

Store norske leksikon (2018, 4. april). Årringer. https://snl.no/%C3%A5rringer

Treteknisk (u.å). Trevirkets oppbygging og egenskaper. http://www.treteknisk.no/resources/filer/publikasjoner/fokus-pa-tre/Fokus-nr-40.pdf

Relatert innhold

Lær deg enkle sammenføyningsteknikker som liming, spikring og skruing, og håndverksteknikker som plugging, kryssfelling, fingerskjøt og sinking.

CC BY-SASkrevet av Inger Gilje Sporaland, Thomas Bedin, Knut Grønvold og Hallstein Berre.
Sist faglig oppdatert 30.09.2020

Læringsressurser

Materialer