Del 1. Hva er #metoo?
A. Diskuter i klassen
Vet dere hva #metoo er? Prøv å sette ord på det i plenum.
Hvordan starta #metoo?
Hvordan ble det en verdensomspennende kampanje?
B. #metoo verden rundt
Se kortdokumentaren om #metoo under.
Diskuter i plenum: Fikk dere noen nye opplysninger om #metoo-kampanjen dere ikke visste om?
Del 2. Sofie Linde og #metoo i Danmark
Mens #metoo-kampanjen bølga i Sverige og Norge, var det relativt stille i Danmark. Det tok slutt da programleder og skuespiller Sofie Linde holdt en tale på Zulu Comedy Galla i 2020.
A. Se talen
Skriv ned førsteinntrykket deres av talen.
Hva er det Sofie Linde ønsker å fortelle publikummet sitt?
B. Diskuter i plenum
Diskuter i plenum det dere svarte på oppgave A2 og A3.
Etter å ha sett talen en gang: Hva mener dere er det viktigste virkemiddelet Linde bruker for å overbevise i talen?
Del 3. Den retoriske situasjonen
Nå skal dere gå i dybden på talen. Målet er å sette talen i kontekst og dermed få innsikt i hvorfor den gjorde så stort inntrykk på danskene.
I denne delen av oppgava skal dere først diskutere spørsmålene under i par. Deretter skal dere skrive hver for dere.
Dere finner ei skriftlig utgave av Lindes tale på dansketaler.dk.
A. Det påtrengende problemet
Diskuter hva dere mener er det påtrengende problemet Sofie Linde prøver å løse med talen. Da må dere se på følgende spørsmål:
Hvilket samfunnsproblem tar Sofie Linde opp i talen sin?
Hva tror dere hun ønsker å oppnå med å holde denne talen?
B. Det retoriske publikummet
Det retoriske publikummet er de som kan løse det påtrengende problemet, og som Sofie Linde må overbevise. Diskuter, og skriv ned svar på disse spørsmålene:
Hvem er det Sofie Linde snakker til i talen? Legg merke til både at hun har et publikum foran seg i salen, og at talen blir sendt på TV.
Hvordan ser det ut til at det retoriske publikummet i salen reagerer på talen?
C. De tvingende omstendighetene
De tvingende omstendighetene er de mulighetene og begrensningene taleren må ta hensyn til når hun snakker. Ta for dere følgende spørsmål:
Sofie Lindes tale åpna en komediegalla. Hva har det å si for måten talen er utforma på?
Hvordan kan #metoo-debatten, som ikke riktig ennå hadde nådd Danmark, ses på som et bakteppe som skaper gode muligheter for Linde til å nå fram med budskapet sitt?
Hvilke "bånd" må Sofie Linde legge på seg selv når hun holder talen sin, slik at hun ikke skal støte publikum?
D. Å bryte med folks forventninger – aptum
La dere merke til at talen fikk blanda mottakelse av publikum? Noen ler og klapper, noen ser overraska ut, mens andre er alvorlige. I ettertid ble Linde både hylla og kritisert. Hun ble kritisert for å ikke gjøre det hun skulle på en komigalla: underholde. For eksempel sa Uffe Holm, en dansk komiker som satt i salen, dette om sin opplevelse av talen:
Jeg synes, hun er en dygtig vært, jeg hader folk, der misbruger deres magt, og jeg støtter selvfølgelig op om MeToo, men det virkede alt alt for voldsomt, da vi sad i salen. [...] Jeg troede, vi skulle se noget, der var sjovt og grine. [...] Det er ligesom folk, der vinder en Oscar og begynder at snakke om forurening og klima. Hold nu kæft, sig tak for din Oscar og sæt dig ned. (Nygaard, 2020)
Andre berømma Linde for å gjøre noe uforventa nettopp med det retoriske publikummet hun hadde foran seg i salen:
Virkeligt stærkt af Sofie Linde at stå frem og fortælle sin historie – og det vildeste boss-move at gøre det foran hele comedybranchen. (Søndergaard, 2020)
Vurder hvordan Lindes tale kan ses på som et "brudd". Hva er det ved ordvalga og framføringa hennes som bryter med forventningene til det retoriske publikummet?
Er dette bruddet en styrke eller svakhet ved talen, mener dere? Begrunn svaret.
Gi deres egen vurdering av talens aptum. Prøv å drøfte, men kom med deres egne, selvstendige konklusjon til slutt.
Del 3. Topos
Den gode retorikeren må velge argumenter fra et sted hen tror kan overbevise. Det vil si at argumentene må bygge på et felles ståsted de fleste i det retoriske publikummet kan være enige om. Det er dette vi kaller talens topos (topoi i flertall).
Se på sitatene fra talen under, og diskuter: Hvilke "steder" går Sofie Linde til for å overbevise det retoriske publikummet sitt?
Hvorfor tror dere hun går til akkurat disse stedene for å overbevise?
Vi kan si at Linde bruker humor for å appellere til følelsene (patos), men det bakenforliggende målet er like mye å appellere til fornuften (logos). Hvordan?
Sitat 1
Så jeg gik ind og sagde: “Må jeg ikke godt få det samme som Mikkel Kryger? Det synes jeg, jeg fortjener.”
“Prøv at høre her, lille ven, du må forstå, at du er jo en usikker arbejdskraft. Altså, dig kan man jo ikke regne med, du kan jo lige pludselig blive gravid, det kan din mandlige medvært ikke.”
Sitat 2
Og siden den dag, så har jeg faktisk været dårligere betalt end størstedelen af mine mandlige kolleger.
Jeg er det også lige nu, kan vi sige. Jeg er det også lige nu. Og det ER ikke blevet bedre.
Sitat 3
Men som sagt, det er ikke for at være specifik, men altså jeg bad om halvdelen af det, Blachman får. Og fik det ikke, bare rolig. Altså jeg bad ikke om en husbåd, jeg bad om en jolle, og jeg fik det ikke.
Litt hjelp på veien?
Det som er viktig når du skal finne ut hvilke topoi Linde går til, er å se på hvordan sitatene over spiller på en felles forståelse hos publikum. Danskene, og vi nordmenn, er stort sett enige når det kommer til rettferdighet, likestilling og kjønn.
Del 4. Skriv om retorisk situasjon, topos, kairos og aptum
Skriv en kort analyse (ca. 500 ord) av Sofie Lindes tale. Målet er å skrive:
ei innledning der du presenterer talen
et avsnitt om den retoriske situasjonen
et avsnitt om topos
et avsnitt om kairos og aptum
Se gjerne på den vedlagte modellteksten for å få hjelp til struktur og formuleringer. Modellteksten er en analyse av en tekst på hjemmesida til flyselskapet Norwegian.
NB! Det er en fordel om du kan drøfte når du skriver teksten din. Legg for eksempel merke til avsnittet om kairos og aptum i modellteksten under. Her kommer synspunktet til skriveren godt fram, men hen viser samtidig at hen kan se flere sider av saka.
Tekst | Struktur og tips |
|---|---|
Den sammensatte teksten "Vi gjør verden mindre" er en reklame for flyselskapet Norwegian. Teksten består av to modaliteter: bilde og verbaltekst. | Kort innledning |
Den retoriske situasjonen består av et påtrengende problem, et retorisk publikum og tvingende omstendigheter. Avsenderen av den retoriske teksten er Norwegian, et norsk flyselskap. Problemet Norwegian prøver å løse med teksten, er naturlig nok å selge flere flybilletter. Målet med reklamer for produkter er stort sett det. Det retoriske publikummet Norwegian prøver å nå, er folk som skal fly i nærmeste framtid. Men teksten viser at de nok særlig ønsker å nå fram til dem som har dårlig samvittighet fordi de vet at flytrafikken er en av våre største kilder til forurensing. Helt til slutt kan vi se på de tvingende omstendighetene de må ta hensyn til. "Vi har allerede innført en rekke tiltak for å redusere vårt miljøavtrykk", skriver de. Dette sitatet viser hvilke hensyn Norwegian tar til den aller viktigste omstendigheten, nemlig den pågående klimakrisa. Det går ikke lenger an å reklamere hensynsløst for reising fordi store deler av det retoriske publikummet kjenner på flyskam. | Den retoriske situasjonen
|
Den gode retorikeren må velge argumenter fra et sted hen vet hen kan nå fram til det retoriske publikummet, altså et felles ståsted. Dette kaller vi topos. Det kan være et tematisk område som vanligvis blir satt i sammenheng med saken, eller en allmenn oppfatning. Norwegian er først og fremst et flyselskap og henter derfor ikke overraskende argumenter fra topoi som turisme og pris. Likevel er de mest sentrale topoi i teksten klima og bærekraft, og Norwegian har først og fremst henta argumenter fra toposet vi må gjøre noe med klimakrisa. Det kan virke rart siden fly er en av våre største forurensere. Men ved å ta opp og anerkjenne problemet viser Norwegian at de tar sitt ansvar alvorlig. De argumenterer for at de er på god vei til å bli klima-ansvarlige ved å vise til fakta som "vi har i løpet av de siste ti årene redusert våre CO2-utslipp med 30 prosent". I tillegg henter de argumenter fra toposet om at økonomisk vekst og arbeidsplasser må til for at samfunnet skal gå rundt. De to øverste avsnitta av teksten bruker nettopp disse argumentene for å få folk til å kjøpe flybilletter med god samvittighet. | Topos Hvilke steder har avsenderen gått for å overbevise publikum med argumentene sine? |
Så til spørsmålet: Er dette en vellykka tekst? Griper Norwegian sjansen og kommer med rett ord til rett tid (kairos)? Og er teksten passende på den måten at orda er godt tilpassa situasjonen (aptum)? Jeg vil si at Norwegian gjør et godt forsøk. I stedet for å gjøre som mange andre fly- og reiseselskap, som reklamerer for reiser og forurensende flyturer helt skamløst, så adresserer i hvert fall Norwegian problemet de er en del av. Dermed er timinga god. Samtidig er jo denne reklamen et perfekt eksempel på såkalt grønnvasking. Det er det samme hvor mange priser Norwegian har vunnet for å være drivstoffeffektive. Det blir aldri miljøvennlig å fly. Det er altså all grunn til å være kritisk til om Norwegian virkelig mener det når de skriver at "folks bevissthet og meninger rundt fly og mer miljøvennlig transport blir stadig større. Det synes vi er bra". Men teksten er langt fra upassende. Det hadde vært mye mer upassende om den overhodet ikke hadde anerkjent miljøkrisa og oversett konsekvensene av produktet de selger. | Kairos og aptum Griper avsenderen sjansen og kommer med rett ord til rett tid (kairos)? Er teksten passende, det vil si godt tilpassa konteksten? Eller er det noe ved språket eller framføringa som ikke passer i denne sammenhengen? |
Kilder
Nygaard, K. D. (2020, 2. september). Uffe Holm i kritik af Sofie Linde: 'Jeg troede, vi skulle se noget, der var sjovt'. Berlingske Tidende. https://www.bt.dk/helt-vaek-med-hemmingsen/uffe-holm-i-kritik-af-sofie-linde-jeg-troede-vi-skulle-se-noget
Søndergaard, S. (2020, 27. august). Twitter. https://twitter.com/SanneSonder/status/1298885670304440320?s=20