Arbeidsdeling før og nå
Tippoldefaren din hadde kanskje husdyr og sørget for melk og kjøtt til familien gjennom å høste fôret til dyrene, slakte og konservere selv. Alle ledd i denne produksjonen sto han for selv, og han hadde kunnskap og ferdigheter til å gjøre det. Kanskje hadde han slåmaskin som hesten trakk når de slo gresset, men dersom den trengte reparasjon, gjorde han det også – og skodde hesten selv. Kanskje førte han sitt eget regnskap over gårdsdriften og solgte noe videre.
I dagens moderne samfunn har denne produksjonsprosessen en helt annen organisering. Bonden leverer melk og kjøtt til meierier og slakterier, hvor produktene foredles og behandles før de går ut til forbrukerne via grossister til dagligvarebutikkene. Trenger traktoren reparasjon, blir det gjort av et verksted, og regnskapet har kanskje bonden et regnskapsfirma til. Arbeidsoppgavene knyttet til produksjonen av varene blir utført av folk og bedrifter som har spesialisert kunnskap og ferdigheter innenfor sitt område.
Selv i de største tradisjonelle samfunnene var det tidligere rundt 20–30 forskjellige handverkere, og dette innebar en form for arbeidsdeling, men i dagens moderne industrielle samfunn er det nå tusenvis av yrkesgrupper. Bare i Norge kan du nå velge mellom nesten syv tusen utdanningsløp fram mot et yrke.
Ulike former for arbeidsdeling
Arbeidsdeling kan betraktes på flere ulike måter: På den ene siden kan det være hvordan bedrifter organiserer produksjonen innad i bedriften, og på den andre siden kan det være hvordan bedrifter inngår i produksjonsprosesser nasjonalt og globalt.
Telefonen din er med stor sannsynlighet satt sammen av deler som er produsert av bedrifter spredd over hele verden. Dette er et eksempel på internasjonal arbeidsdeling, og igjen handler det om spesialisering av arbeidsoppgaver.
Arbeidsdeling har eksistert i alle samfunn i en eller annen form. En enkel form for arbeidsdeling er for eksempel at menn og kvinner har hatt ulike arbeidsoppgaver. I takt med industrialiseringen har arbeidsdelingen endret form, og i tillegg handler det nå i stor grad om internasjonal arbeidsdeling, som er spesialisering av produksjon mellom ulike land, og som er knyttet til handel mellom land.
Arbeidsdeling i form av ulike yrker og spesialisering er et vesentlig kjennetegn ved moderne samfunn, og den medfører en gjensidig økonomisk avhengighet ettersom de fleste av oss er avhengige av å kjøpe varer og tjenester fra andre og samtidig av å arbeide for å kunne gjøre det.
Arbeidsdeling og samfunnsvitenskapelige spørsmål
Arbeidsdeling kan få både positive og negative konsekvenser. På den ene siden kan arbeidsdeling føre til at produksjonsprosessene kan bli mer effektive, og til at ressurser kan utnyttes bedre. Arbeidstakere kan bruke sin faglige ekspertise, noe som kan føre til økt produktivitet. I en verden der teknologi og maskiner gjør mange av arbeidsoppgavene, og der majoriteten av produksjonen er masseproduksjon til ulike markeder, er arbeidsdeling også en følge av denne utviklingen.
På den andre siden kan arbeidsdeling føre til økt forurensning som følge av økt transport, og det kan føre til utarming av naturressurser. Videre kan arbeidsdeling føre til sosial ulikhet og skjev fordeling av goder, ettersom lønn og arbeidsmiljø kan være svært varierende. En kjent kleskjede fikk for eksempel kraftig kritikk for at tekstilarbeiderne ikke fikk lønn de kunne leve av, og for at de arbeidet under miljøfarlige forhold mens kjeden gikk med milliardoverskudd. En annen side ved dette er at nordmenn kaster 23 kg klær i året, og hvert femte klesplagg blir sjelden eller aldri brukt. Arbeidsdeling og produksjon kan altså føre til høyere forbruk når varer kan produseres og selges billig.
Arbeidsdeling er en del av alle samfunn, og det legger føringer for hvordan folk lever livene sine. Arbeidsdeling fører til både fordeler og ulemper – ikke bare for verdenssamfunnet, men også for den enkelte arbeidstakeren.
Kilder
Erzeid, H. (2019, 27. november). Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klær. Hentet fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/miljobevisst-handle-kler
Giddens, A, Duneier, M, Appelbaum, R.P, Carr, D. (2016). Introduction to sociology. New York: W.W Norton & Company.