Hopp til innhold
Oppgave

Arbeidsdeling, kjønn og makt

Hvem som gjør hva av arbeid, henger sammen med kjønn og maktstrukturer i et samfunn.
Smilende kvinne i blå genser og jakke. Portrett av Erna Solberg. Foto.
Statsminister Erna Solberg ble kåret til Norges mektigste kvinne av bladet Kapital. Men hvilken plass tror du hun har på lista over Norges mektigste, uansett kjønn? Tror du kvinner og menn har lik politisk makt? Bilde: Olav Olsen / CC BY-NC-SA 4.0

Arbeidsdeling er oppdeling av produksjon i spesialiserte oppgaver. Det handler om at mennesker gjør ulike arbeidsoppgaver, og det kan både henge sammen med kjønn og hvem som har makt i samfunnet.

Denne oppgaven er et gruppearbeid og løses muntlig i grupper på tre–fire elever. Velg en ordstyrer i gruppa slik at alle får taletid.

Det er ikke klare fasitsvar på oppgavene; det viktigste er at dere forsøker å løse oppgavene gjennom faglig drøfting og ser på hvordan ulike samfunnsfenomener og prosesser henger sammen.

Oppgave

Les fagartikkelen Arbeidsdeling og kjønn: et antropologisk perspektiv (ndla.no).

  1. Hvordan kan beskrivelser av kjønn og arbeidsdeling i andre kulturer gjøre at vi får en bedre forståelse av kjønn og arbeidsdeling i vår egen kultur?

  2. Innledningsvis i artikkelen påpekes det at "de aller fleste samfunn har og har hatt arbeidsoppgaver basert på kjønn". Diskuter: Er det fortsatt slik i dagens norske samfunn, og hva er årsakene til det?

  3. Hos mundurucuene sitter menn på det øverste trappetrinnet i maktstrukturen og arbeidsdelingen. Drøft i gruppa om dette er representativt også for det norske samfunnet i dag.

  4. Studer artikkelen Former for makt (ndla.no). Kan dere gi eksempler på hvordan makt på mikro-, meso- og makronivå kan påvirke arbeidsdeling og kjønn i et samfunn?

Tips og eksempler til oppgave d


På mikronivå kan normer, verdier og et tradisjonelt kjønnsrollemønster opprettholde hva vi anser som kvinnearbeid og mannsarbeid. Med andre ord styrer også sosialiseringsprosessen hvilket yrke et individ velger, eller velger bort.

På mesonivå – i organisasjoner – kan makt komme til uttrykk gjennom at arbeidsgivere vektlegger egenskaper knyttet til kjønn når de ansetter. Et eksempel er at arbeidsgiver kan ha ulike forventinger til det å være flyvertinne eller pilot i form av emosjonelle egenskaper knyttet til kjønn.

På makronivå – makt i samfunnet – kan for eksempel politisk makt påvirke arbeidsdeling og kjønn. På makronivå ser blant annet marxistisk-feministiske analyser på hvordan kapitalisme kan føre til sosial ulikhet gjennom at kvinner blir bundet til familien og husarbeid i større grad enn menn. Dette hindrer kvinners muligheter på arbeidsmarkedet. Andre viser til patriarkatet, at vi har et samfunn der menn dominerer, ikke bare på arbeidsmarkedet, men også i andre posisjoner i samfunnet, gjennom at menn har makt til å opprettholde ulikhet mellom kjønn, og at kvinner undertrykkes.

Kilde

Alvesson, M. & Billing, Y. (2009). Kön och organisation. Studentlitteratur.


Relatert innhold

Fagstoff
Former for makt

Hvilke former for makt finnes det på mikro-, meso- og makronivået i samfunnet, og hvordan kan denne makten påvirke enkeltindivider og sosiale strukturer?