Ville nyttevekster
Superkokker på noen av landets beste restauranter og hoteller benytter nå ville vekster i sin meny. Privatpersoner høster og sanker nyttevekster fra naturen og selger råvarene til restaurantene. Selv om vekstsesongen er kort i Norge, planlegger de for høsten og vintermånedene og er derfor opptatt av konservering av nyttevekster.
Bruksområder
I tillegg til at de viltvoksende plantene våre kan være egne retter, er de populære å bruke i
- salater
- supper
- stuinger
- kaker
pestoer
Mange nyttevekster er fantastiske erstatninger for butikkjøpte grønnsaker og urter. Noen planter kan brukes friske, mens andre må skrelles og forvelles for å ta bort bitterstoffer.
Plukker man geitrams, kan de brukes i stedet for asparges, og man kan lage pestoer av løvetann, skvallerkål og brennesle. Til salater kan man bruke surblad, groblad, matsyre, meldestokk, løvetann, vassarve og skvallerkål. Både brennesle og skvallerkål er gode å lage supper av. Andre planter kan brukes som krydderplanter og te.
Rett utenfor stuedøra vår finnes mange spiselige nyttevekster som er gode erstatninger for butikkjøpte grønnsaker. Ute i skog og mark kan man fråtse i god og næringsrik mat.
Høstetidspunkt
Mange ville urter blir bitre, seige og trælete hvis de blir plukket for sent. Unge, ferske blad og skudd smaker bedre enn gamle. Bladurtene er de første som kommer om våren. Det beste er å plukke de bladene som har stått i skyggen, da bitterstoffene, blant annet i løvetann, kommer av sollyset og fotosyntesen. Når plantene har begynt å blomstre, er det ofte for seint å bruke dem som matplante.
Planter som vokser i vei- og åkerkanter, bør ikke benyttes, da de kan være forurenset av eksos og sprøytemidler.
Næringsinnhold
På grunn av varierende vekstvilkår, er det vanskelig å angi en eksakt mengde av næringsstoffer i plantene. De vokser på ulike steder og i forskjellig jordsmonn med ulike næringsverdier.
Klima, som vekstsesong, temperatur og tilgangen på vann og sollys, påvirker næringsinnholdet i ville planter.
De fleste planter har et høyt innhold av vitamin C. Næringsinnholdet ellers varierer en del, og mange av plantene inneholder mer eller mindre av vitaminene A, B og K samt mineralene jern, kalium, fosfor og kalsium. Plantene er også gode kilder til proteiner, stivelse og fiber.
Mange planter har et høyt innhold av flavonoider. Flavonoider kan ha en beskyttende effekt på kreft og hjerte- og karsykdommer. Mange flavonoider blir betegnet som antioksidanter da de beskytter cellene mot frie radikaler og hindrer fettstoffene i cellene i å oksidere eller harskne.
