Aromatisert sterkvin

Den viktigste ingrediensen er malurt, som på fransk er vermouth og på tysk Wermut. Dette er en gammel medisinsk urt som gir en bitter smak.

Fransk vermut er stort sett hvit og tørr. Utgangspunktet for fransk vermut er hvitvin som tilsettes litt sterkvin før den legges på fat som lagres ute i opptil 5 år. Da oppnår den en såkalt madeirisering. Så blir den spritet opp til ca. 18 prosent og tilsatt forskjellige krydder- og urteuttrekk. Den får så et kort lageropphold før den tappes på flasker. Den er tørrere enn den italienske, og noen bartendere foretrekker den til dry martini i stedet for Martini dry, som er den originale.

Italiensk vermut finnes både som rød og hvit i flere søthetsgrader. Utgangspunktet for den italienske er også hvitvin. Vinen tilsettes druesprit og urte- og krydderuttrekk, og de som skal være søte, sukres. Et unntak er rosévarianten som har rosévin som basis. Den italienske har ikke ett slikt langt lageropphold som den franske, men flere. Vinene farges med sukkerkulør. De pasteuriseres og kaldstabiliseres før de tappes. Av italiensk vermut har vi følgende typer:

• Extra dry: tørr og hvit
• Rosso: rød, søt og med ganske kraftig smak
• Bianco: hvit og søt, men rundere og mindre søt enn den røde
• Rosé: søtlig og noe mindre aromatisk enn de andre

De mest kjente italienske merkene er Martini og Cinzano, men det finnes mange andre. I utgangspunktet har vermut en alkoholstyrke på 18–20 prosent, men før den selges her i landet, settes styrken ned til 15–18 prosent.

En aperitiff er en alkoholholdig drikk som nytes før et måltid, ofte sammen med kjeks, oliven eller lignende. Begrepet brukes både generelt om enhver drikk som fortrinnsvis nytes på denne måten, og spesifikt om en gruppe sterkviner som er lagd av uferdig vin tilsatt brennevin og aromatiske stoffer. Navnet kommer fra latin aperire, som betyr "å åpne", ettersom drinken åpner måltidet. Vi tar for oss noen av vinene her.

Under aperitiffene finner vi mange forskjellige merkeviner som har det til felles at en viktig ingrediens er kinin, som kommer fra kinabark. Det brukes også i medisinsk sammenheng og ble før brukt som febernedsettende stoff mot malaria. Det er også kinin som gir den bitre smaken i bitter lemon og grape soda. De mest kjente av aperitiffene er disse:

• Dubonnet: fransk, rød og søt
• St. Raphael: fransk, både rød og hvit, men begge ganske søte
• Lillet: fransk, hvit med en ganske karakteristisk kininsmak

Italienske Campari blir også gjerne tatt med under aperitiffene, selv om det egentlig ikke er en vin. Den er lagd på en basis av sprit og vann som tilsettes kinin, smaksstoffer, sukker og farge. Et lignende produkt er Cinzano Bitter.